Bypsykologenes pasienter opplever raskt bedring i livskvalitet.
Figur 1: Pasientenes gjennomsnittlige livskvalitet
Figur 1 er et gjennomsnitt av utviklingen hos ti pasienter høsten 2012. Vi ser av grafen at pasientene sett under ett merker en markant bedring allerede etter en til to konsultasjoner.
Prosedyre: Pasientenes livskvalitet ble i hver behandlingssamtale målt med det anerkjente instrumentet Resultatevalueringsskjema (Outcome rating scale, utviklet av Scott D. Miller og kolleger).
I Resultatevalueringsskjema oppgir pasientene hvordan de har hatt det den siste uken på fire livsområder. En totalskåre beregnes. Skalaen går fra 0 til 40. Forskning på bruken av skjemaet har funnet at de fleste som er i behandling vil ha en skåre på under 25, mens de fleste som ikke er i behandling har en skåre over. I følge forskerne som har utviklet skalaen vil en endring i skåre på fem eller mer mellom behandlingstimene sannsynligvis representere en reell utvikling i pasientens livsopplevelse og ikke en tilfeldig utslag av unøyaktigheter i målingen.
Samtlige ti pasienter som påbegynte og avsluttet behandling hos Sivert Straume innen perioden august til oktober 2012, som hadde hatt minst to konsultasjoner og som hadde fylt ut resultatevalueringsskjemaet, ble tatt med i undersøkelsen. På det tidspunktet var han tilknyttet Aleris medisinsk senter. Behandlingen var i all hovedsak den samme som gis ved Bypsykologene.
Figur 2: Ti pasienters endring i livskvalitet gjennom terapien
Resultater: Som figur 1 viser har pasientgruppen som helhet beveget seg fra å være godt innen for klinisk område (under 25) til å ligge helt oppunder grensen til ikke-klinisk område og er altså i ferd med å bli frisk. Figur 2 viser hver enkelt pasients utvikling. Ni av de ti pasientene opplevde en positiv utvikling i løpet av behandlingen, seks av dem etter bare en eller to konsultasjoner. Flere av pasientene opplevde et svingende forløp, der livskvaliteten både gikk opp og ned i løpet av behandlingen, men der tendensen jevnt over var at det gikk oppover.
Begrensninger: Det er visse begrensninger ved undersøkelsen som gjør at den ikke kan sies å ha vitenskapelig kvalitet. For det første er den utført av Bypsykolgene selv og ikke av en uavhengig instans. For det andre er utvalget lite. Av figur 2 ser vi at det er få pasienter som har nærmere ti behandlinger. Det betyr at tilfeldige hendelser i en av disse pasientenes liv, vil få for store utslag i gruppens gjennomsnittsskåre på måleinstrumentet. For å motvirke dette har vi i figur 1 tatt med også pasienter som er ferdigbehandlet og forutsatt at deres livskvalitet ligger på samme nivå som det gjorde da de sluttet i behandlingen. Det kan vi imidlertid ikke vite noe sikkert om. Undersøkelsen mangler kontrollgruppe å sammenligne pasientenes utvikling med. Det betyr at vi kan ikke vite sikkert hvor mye av pasientenes bedring som skyldes at de fikk behandling. Det er sannsynlig at en god del av pasientene ville hatt en positiv utvikling også uten behandling.
Konklusjon: Til tross for begrensningene ved undersøkelsen mener vi at det er grunn til å tro at pasientene har en reell bedring og at en betydelig del av den har med behandlingen å gjøre. Det bygger vi på det følgende: 1) Forskning viser at samtalebehandling generelt gjør folk friskere. 2) Bypsykologene legger vekt på å bruke behandlingsmetoder som har dokumentert virkning på det problemet pasienten presenterer. 3) Bypsykologenes pasienter er svært fornøyde med behandlingen de får. Forskning har vist at dersom pasienter har en positiv opplevelse av behandlingen blir resultatet vanligvis bedre.