Innlegg i Bergens Tidende av organisasjonspsykolog Magnus Odeen. Her er originalversjonen:
Magnus Odeen er fagsjef for organisasjonspsykologi i Bypsykologene.
Noen enkle psykologiske fenomener kan hjelpe oss å forstå hvordan Brann kunne gå fra midten av førstedivisjon til sølvplass på 18 måneder.
Levanger 26. mai 2015: Benjamin Stokke setter inn 4-0 til Levanger over Brann. Brann, som på samme tidspunkt i 2014 var Norges 4. beste fotballag, ligger på 9. plass i 1. divisjon. «Gi meg en spade så jeg kan grave meg ned» uttrykker Brann-blogger Doddo i fortvilelsen.
For Brann ble imidlertid Levangerkampen vendepunktet som snudde en lang marerittaktig nedtur til en lang opptur. Historien om oppturen handler selvfølgelig i stor grad om fotballtekniske ting som spillestil, taktikk og formasjoner. Samtidig er historien om Branns opptur også historien om noen enkle, grunnleggende psykologiske mekanismer. Disse ble benyttet for maksimal effekt.
Stolthet og kroppsspråk
Da Lars Arne Nilsen kastet seg på flyet fra Kreta for å bli den nye branntreneren, var Brann i en alvorlig krise. Jaget og kravet om resultater var blitt altoppslukende. Fortvilelsen handlet om at Brann var ute av stand til å produsere de resultatene alle forventet. For fotballspillere, som andre mennesker, betyr forventninger mye også for innsatsen. Dersom man gang på gang opplever nedturer på fotballbanen, begynner man etter hvert å tvile på egen evne til å mestre hverdagen. Man utvikler en hjelpeløshet, hvor man ikke føler at innsatsen betyr noe, eller til og med en håpløshet, hvor man opplever at hver gang man vil gjøre det bedre gjør man det bare verre.
Nilsens første beskjed til spillerne handlet om, av alle ting: Kroppsspråket de viste på banen. Opprykket, som hele Bergen forventet og forlangte, nektet han å love. «Jeg vet ikke om vi er gode nok til å rykke opp», sa Nilsen. «Det der det jeg skal finne ut av». I stedet fokuserte han på stoltheten ved det å få spille på Brann, med det berømte ordene «Jeg ville kappet fingeren av meg for å få spille på Brann».
Målet om å ha et godt kroppsspråk på banen kan virke absurd i en situasjon hvor laget er på desperat poengjakt, men det viktige her er: Motstanderen kan ikke hindre deg i å gjøre det. Brann og den enkelte spiller kunne dermed gå av banen med en opplevelse av å lykkes, selv om man tapte kampen.
På fagspråket skiller vi mellom prosessmål og resultatmål. Prosessmål handler ikke om hva resultatet blir, men om hvordan man gjennomfører prosessen. Du kan tape kampen 10 – 0 men fremdeles lykkes med å ha et godt kroppsspråk. Når man lykkes med kroppsspråket får man en liten, men viktig opplevelse av mestring, og man får positiv feedback fra de andre på laget. Kanskje var det denne lille positive opplevelsen som gjorde at Brann allerede uken etter slo Follo 2-1 i det som skulle bli en lang rekke med knappe seiere.
Tydelige beskjeder og klare mål
Vaner er ting vi gjør uten å tenke på det. Når tenkte du sist bevisst på alle de små tingene du måtte gjøre for å pusse tennene eller kjøre bilen ut av garasjen? Alle disse handlingene innebærer faktisk flere og til dels kompliserte steg, men vi har gjort dem så mange ganger at de er blitt automatiske. Gjennom å sette fysisk form og defensiv trygghet i skarpt fokus, skapte Nilsen en ny vane i organisasjonen.
Gjennom resten av sesongen scoret Brann 11 mål i de siste 20 minuttene av kampene, hvor fysisk form ofte spiller en større rolle. Samtidig begynte det defensive arbeidet å gi resultater. Brann slapp inn bare litt færre mål i 2015, men i 2016 var Brann blant Norges beste lag defensivt. Bare seriemester Rosenborg slapp så vidt inn færre mål. Brann, som hadde vært Norges fremste eksponent for hodeløs Hawaiifotball, ble nå
Norges gjerrigste lag
Nilsens stil gikk ut på å gi tydelige beskjeder tett knyttet opp til adferd. På banen konsentrerte spillerne seg om det defensive. Nilsen var opptatt av fysisk form, og gjennomførte dette i praksis med å øke treningsmengdene. Spillerne leverte resultater i form av bedre resultater på standardiserte tester. Trenerteamet gikk også i seg selv og begynte å aktivt jobbe med sin fysiske form. Trenerne Nilsen ansatte, var også av trenere med kompetanse på nettopp fysisk form.
I november 2016 kunne Brann feire seriesølv og Europa League deltakelse etter å ha slått Sarpsborg 08 i siste serierunde. Sølvet var det foreløpige høydepunktet i en eneste lang opptur. Denne teksten er basert på beskrivelsene av Brann i mediene, og sett med et utenfra-perspektiv. Jeg synes det er gøy at vi har en trener som Nilsen i Bergen. Som et motstykke til den mer brautende og bråkjekke bergenskulturen, har han og laget lykkes gjennom å fokusere på prosess, på kjernevaner og på hardt konkret arbeid, ikke på hårete mål. Det kan få deg langt. Faktisk helt fra Levanger og Obosligaen til Europa.