Nær 50 % av oss alle sammen vil en eller annen gang i løpet av livet få psykiske problemer. Blant de vanligste psykiske vanskene er depresjon, en snikende lidelse som kommer i ulike former og fasonger. 10. Oktober er det verdensdagen for psykisk helse, og vi er glade for at det settes fokus på dette. Det er viktig å ufarliggjøre psykiske lidelser. Dessverre er det idag mange som skammer seg, og føler seg svak dersom de sliter. Det tankesettet håper vi endres, for det er en oppfattelse som ikke er riktig. Mange av de som rammes har tvert imot vært sterk altfor lenge. Kanskje du er en som streber og aldri er fornøyd med deg selv? Kanskje du setter for store krav til deg selv, er selvkritisk og biter tennene sammen – uansett? Og så har du blitt utslitt, trist og motløs. Hva kan du så gjøre?
Hva er psykisk helse?
Psykisk helse er noe alle har. Det handler om våre tanker og følelser, og egen opplevelse av trivsel. Det er derfor vanskelig å beskrive hva som gir god psykisk helse. Verdens helseorganisasjon har gitt følgende definisjon på god psykisk helse, som er dekkende for oss alle – uansett hvor vi bor i verden: «En tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stressituasjoner i livet, kan arbeidet på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet.”
En forutsetning for god psykisk helse, er at en har en følelse av kontroll. Det å føle mestring og at man er noe verdt er viktig.
Tegn på depresjon?
Mange av de som søker hjelp hos Bypsykologene forteller at de ikke kjenner seg selv igjen. De har alltid fått til det meste – nå blir de motløse av småting. De har alltid hatt styr på ting – nå flyter alt. De har alltid vært blide og vennlige – nå er smilet borte og de er irritable.
Depresjon er en psykisk lidelse som kjennetegnes av tristhet og mangel på energi, tiltakslyst, interesse og glede. Konsentrasjon, søvn, appetitt og sexlyst blir ofte dårligere. Grubling og bekymring er vanlig. Den deprimerte kjenner ofte skyldfølelse, mindreverdighetsfølelse og har ofte redusert selvtillit og selvfølelse. Framtiden kan fortone seg trist, mørk og håpløs og en del får tanker om at det ville vært bedre å ikke leve. Depresjon er noe annet enn alminnelig tristhet. Det kommer som «en pakke» med symptomer som reduserer livskvaliteten for den som er rammet. I tillegg rammer den energireserver og motivasjon, slik at ting som ellers ville fortont seg lett, blir svært tungt å gjennomføre. Oppmerksomhet og hukommelse blir også endret, og det er svært vanskelig å komme på og holde fast ved positive tanker.
Hva bør du gjøre
Det er lett å si: Tenk annerledes, gjør noe som gjør deg glad. Det å snu negativ tenkning og bli mer aktiv er en farbar vei ut av depresjonen. Likevel er det ikke «bare å ta seg sammen» for en som er deprimert. Kombinasjonen av heroisk egeninnsats fra den deprimerte og forståelse og tålmodighet fra de som står rundt er ofte det som skal til.
- Søk støtte hos noen du stoler på.
- Ikke engasjer deg i grubling om triste ting og problemer. Still heller kritiske spørsmål til de negative tankene som kommer, for eksempel: Hva bygger jeg denne triste antakelsen på?
- Gå en tur.
- Søk profesjonell hjelp.
Hvordan hjelper vi
Hos oss får du time raskt – garantert innen 3 virkedager, uten henvisning. Vi har god erfaring med å benytte kognitiv terapi for å endre tankemønstre. En svært populær metode, som er dokumentert som den mest effektive metoden på en rekke psykiske lidelser. Kognitiv betyr det som har med tanker å gjøre. Målet er å finne tanker som er med å skape følelser og atferd som lager problemer, og så undersøke om det er grunn til å endre på dem. Terapien brukes på litt forskjellige måter avhengig av hvilken type lidelse som skal behandles. En mye brukt teknikk innen kognitiv terapi er å stille spørsmål som gjør at man må tenke gjennom oppfatningene sine. Da finner man ofte at det er liten grunn til å tro på negative tanker man hittil har tatt for gitt uten å reflektere over dem. Og da blir de mindre plagsommene. Bypsykologene lytter alltid til pasientens ønsker, for bare pasienten vet hvor skoen trykker. I tillegg til kognitiv terapi, bruker Bypsykologene en rekke andre metoder og tilpasser dem til pasientens problem, livssituasjon og ønske. Dette er metoder vi ofte henter redskaper fra:
- Kognitiv terapi
- Metakognitiv terapi
- Klient- og resultatstyrt praksis
- Oppmerksomt nærvær (mindfulness)
- Endringsfokusert rådgivning
- Positiv psykoterapi