Det er de humanitære organisasjonene som gjør deg og meg en tjeneste, ikke omvendt. Det får vi huske på neste gang vi møter en gateverver.
“Hjelp oss å hjelpe” er et slagord brukt av hjelpeorganisasjoner. Men egentlig er det motsatt: Det er de som hjelper oss å hjelpe.
Vi skal ikke gå i detaljer, men verdens nød er enorm og grufull. Dessverre for oss går det an å gjøre noe med den. Dessverre, fordi det gir oss en uro. For det utløser en plikt til å hjelpe for oss. Kardemommeloven, Bibelen, Koranen, Norges lover og introduksjonsbøker til psykologifaget har alle passasjer som reflekterer menneskers plikt til å hjelpe hverandre.
Hjelpeorganisasjoner, som Leger uten grenser, Redd barna, Children and War foundation, gjør det kjempelett for oss å hjelpe. Vi kan bare gi dem penger, så omsetter de det i hjelp. Vi slipper å reise til katastrofeområder og se nøden, vi trenger bare å huske at den finnes og åpne lommeboken.
Når noen stopper oss på gaten og spør om vi vil bli fast giver til en humanitær organisasjon, så er det ikke tigging. De tilbyr oss hjelp til å gjøre plikten vår på en nokså effektiv og og enkel måte.
Når målet vårt er å hjelpe katastroferammede, så får vi veldig mye for pengene om vi støtter for eksempel Leger uten grenser. Kjempekompetente folk drar av gårde og jobber hardt og med risiko til en heller beskjeden lønn. De gir medisinsk hjelp i land der sykehus har blitt bombet i stykker.
Både de som er i nød, og vi som har plikt til å hjelpe, skylder de humanitære organisasjonene stor takk!