Nyheter, Psykologisk julekalender

Se hvor god jeg er!

Er det bra å fortelle andre hvor mye penger man gir til gode formål?

Er det selvskryt å si hvor mye penger man gir til hjelp for andre?

I kulturen vår finnes det normer som sier at man helst skal tie stille når man hjelper andre. Beskjedenhet er en dyd. I Bibelen står det: Når du gir en gave til de fattige, skal du ikke utbasunere det, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene for å bli æret av mennesker. Janteloven sier “Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.”

Samtidig: Når andre ser hva vi gjør, påvirker det dem. De trekkes i samme retning. Det lærer sosialpsykologien oss. Det hadde jo vært fint hvis man gjorde noe bra, slik at andre kunne ta etter. Da ville jo gaven bli enda større. Dette vil jeg vise med et personlig eksempel.

For noen år siden oppdaget jeg at jeg hadde en konto med 20.000 tusen kroner. Dette var penger jeg ikke visste om. Jeg hadde en liten men ordnet økonomi og trengte ikke pengene til noe spesielt. Hva skulle jeg bruke dem på, spurte jeg meg selv? Flatskjermer var nye den gangen og virket forlokkende. Jeg slo det fra meg etter en stund. Jeg så jo nesten ikke på TV.

Akkurat på den tiden pågikk en stor humanitæraksjon etter en stor tsunami i Indiahavet. Det var forferdelige TV-bilder og mange ga penger til aksjonen. Jeg tenkte: Hva om jeg ga pengene til hjelp for ofrene for denne katastrofen. Da fikk jeg en underlig følelse av uro. Det var frykt for å angre. Jeg tenkte: jeg kan ikke gjøre det. Da kommer jeg sikkert til å savne disse pengene en gang i fremtiden. Best å bare gi litt og spare resten. Så undret jeg mer over reaksjonen min. Jeg hadde vært nær å kjøpe en TV jeg neppe kom til å se særlig mye på. Jeg hadde rett nok slått det fra meg, men tanken på å gjøre et ufornuftig kjøp til 20.000 kroner skremte meg ikke. Siden har jeg tenkt at det skyldtes sosial innflytelse. Det å kjøpe seg en dyr TV var helt normalt, om man hadde penger til det. Men jeg ante at det å gi 20.000 kroner til katastrofehjelp ikke var vanlig. Hvorfor gjør ikke andre det, når man på den måten kan støtte mennesker som har mistet alt? Sikkert fordi det på en eller annen måte er uklokt. Kanskje pengene slett ikke kommer fram. Best å gi litt mindre.

Jeg endte med å gi en god del av pengene, men ikke alt. Burde jeg nå skrive hvor mye?