Toppmeny
Meny

Stengt under sykkel-VM

På grunn av redusert framkommelighet holder Bypsykologene stengt i uken 18.-24. september. Når vi er tilbake vil vi gjennomgå alle meldinger og tildele timer raskt. Ved problemer som ikke kan vente, kontakt Bergen legevakt på  55 56 87 00.

Behandling i det offentlige

Hvor er ventetidene kortest?

Behandling i det offentlige er billig og mange ønsker derfor å komme til der i stedet for å selv betale for behandling hos en privat tilbyder som Bypsykologene.  Her er en hjelp til å finne fram til psykologisk behandling i et forvirrende offentlig system.

Du kan få hjelp: Bypsykologene har kritiske synspunkter på hvordan systemet fungerer. Likevel vil vi understreke at det er mulig å få hjelp, særlig for den som står på eller har noen som står på for seg. Helsedirektoratet har opprettet en veiledningstelefon som skal hjelpe deg med å finne fram til riktig tjeneste. Nummeret er 81570070.  Veiledning vi her gir deg er ment å utfylle den offisielle veiledningen og korrigere den der hvor vi mener at veiledningen avviker fra det som er det reelle tilbudet.

Tilbudet er mangelfullt: Det offentlige har satset på å bygge ut tilbudet for de med alvorlige psykiske lidelser eller med behov for akutthjelp. Blant de som sliter med milde og moderate psykiske lidelser er det imidlertid store hull i det offentlige behandlingstilbudet, slik Bypsykologene oppfatter det. Mange får ikke den hjelpen de trenger og har rett på.

Informasjonen er mangelfull: Det offentlige tilbudet er så uoversiktlig at selv fastleger er forvirret. Informasjonen man får er heller ikke alltid etterrettelig. Bypsykologene mener det er et stort behov for mer og bedre informasjon om hjelpetilbudet. Derfor arbeider vi med å skaffe oversikt over hvilke muligheter som finnes i virvaret av instanser, retningslinjer og uoffisielle praksiser i Bergensområdet. På denne siden skriver vi om det vi foreløpig har funnet og gir våre anbefalinger for hvordan en mest effektivt bruker det offentlige tilbudet. Presentasjonen her er Bypsykologenes oppfatning av hvordan tilbudet reelt sett fungerer. Synspunktene kan være kontroversielle, og det kan være ting vi har misoppfattet. Ta gjerne kontakt for å gi ris og ros, påpeke feil eller opplyse oss om andre hjelpetilbud.

Kommunehelsetjenesten

De fleste som trenger behandling for psykiske lidelser har såkalt milde til moderate tilstander og skal få hjelp i kommunehelsetjenesten, det vil si hos fastlegen eller i kommunens helse- og omsorgstjeneste. Likevel er tilbudet usikkert for denne gruppen pasienter. Fastlegene har med sitt arbeidspress og tidsnød et vanskelig utgangspunkt for å gi god hjelp til psykisk lidende. Hoveddelen av helse- og omsorgstjenestens arbeid er støttetiltak for de som har de tyngste psykiske lidelsene. Bare dersom det er kapasitet igjen får personer med milde og moderate vansker få hjelp. Som hovedregel skal fastlegen gi disse pasientene tilbud om psykologisk hjelp og ikke medikamentell behandling. Her er det store forskjeller mellom fastleger når det gjelder kompetanse og kapasitet. Det er derfor langt fra sikkert at en blir tilbudt den behandlingen en skal ha. Ofte får en tilbud om antidepressiva eller henvisning til spesialisthelsetjenesten, men ikke tett oppfølging hos fastlegen selv eller andre i kommunehelsetjenesten. Helse- og omsorgsttjenesten kan gi tilbud om individuelle samtaler med for eksempel en psykiatrisk sykepleier, også for personer med milde og moderate psykiske lidelser. Om man får et tilbud er avhengig av kommunens kapasitet, som varierer fra periode til periode. Pasienten kan selv søke; lege eller psykolog kan bistå. Man må regne med 4-6 ukers behandlingstid. Depresjonsmestringskurset KID er egnet hjelp for mange, selv om det ikke er et individuelt tilpasset behandlingstilbud. Kurset er for lite brukt til at man kan si at det dekker behovet; i 2011 deltok 78 av Bergens 250.000 innbyggere på slike kurs. Ta kontakt med avdeling psykisk helse i din kommune eller din bydel, dersom du vil vite mer om tilbudet.

Spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten skal gi behandling når det kommunale tilbudet ikke strekker til. Grensen mellom de to behandlingsnivåenes ansvarsområder er uklart definert. Når fastlege og spesialisthelsetjenesten har ulik oppfatning, går det dessverre ut over pasienten, som ikke får et tilbud hos noen av dem eller får et tilbud først etter lang tid. For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Bypsykologene tilbyr henvisning for pasienter som trenger og ønsker det. Fastlegen din vil også kunne gjøre det. Spesialisthelsetjenesten er todelt, og en må velge om en skal henvises til allmennpsykiatrisk poliklinikk eller til avtalespesialist.

Allmennpsykiatrisk poliklinikk (DPS):

Se hvilket DPS man lettest slipper til ved
  • Allmennpsykiatriske poliklinikker er institusjoner som skal kunne tilby et bredt spekter av behandling, inkludert samtalebehandling for de fleste psykiske lidelser. De er en del av de distriktspsykiatriske sentrene (DPS).
  • Poliklinikkene skal vurdere henvisningene opp mot visse retningslinjer for å avgjøre hvem som skal få behandling og hvem av disse som skal prioriteres.
  • I praksis må det psykiske problemet må være nokså stort for at poliklinikkene i Bergensområdet innvilger behandling.
  • Til tross for at retningslinjene skal sikre likebehandling, er det grunn til å tro at det er forskjeller mellom poliklinikkene i hvor strengt de vurderer henvisningene. De aller mest alvorlig syke kan regne med å få behandling, dersom alvoret går fram av henvisningen. For andre pasienter kan det være tilfeldigheter som avgjør; en del får avslag på henvisninger som etter retningslinjene burde ha utløst behandling.
  • Avslagsbrevene fra poliklinikkene har ofte et standardformular som lyder som følger: «Utifra opplysningene vi har fått er det ikke behov for undersøkelse eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Det innebærer at vi har vurdert dine behov for helsehjelp til å bli best ivaretatt av fastlegen eller andre deler av helsetjenesten.» Etter Bypsykologenes oppfatning stemmer ikke svaret med realitetene i kommunehelsetjenesten, der hjelpetilbudet er svært begrenset for personer med milde og moderate psykiske lidelser. Mange pasienter som allerede har erfart at de ikke får hjelpen de trenger hos fastlegen blir motløse av dette svaret.
  • Noen ganger inneholder avslagsbrevet en anbefaling om at pasienten henvises avtalespesialist. Etter Bypsykologenes oppfatning er det en tvilsom løsning. Pasienten risikerer enda en avvisningsopplevelse, i form av avslag eller et nytt standardbrev som anslår 12- 18 måneders ventetid.
  • Poliklinikken står ikke fritt til å avslå henvisninger uten videre, men må kunne underbygge at avslaget er i tråd med retningslinjene. Poliklinikkene har stor pågang av henvisninger men har ikke lov til å gi avslag eller ekstra lang ventetid på grunn av at andre pasienter har enda større behov. En har rett til å klage på poliklinikkens avgjørelse. Bypsykologene har erfaring med at avslag omgjøres nå vi ringer og etterspør grunngivelsen.
  • De ulike poliklinikkene har ansvar for hvert sitt geografiske område. Når de får henvist en pasient som bor utenfor opptaksområdet vil de normalt sett videresende henvisningen til den poliklinikken pasienten «hører til». Likevel har den enkelte rett til å velge behandlingssted uavhengig av dette. Dette kalles retten til fritt sykehusvalg. Dersom en vil ha behandling ved en annen poliklinikk enn den en geografisk sett sogner til, må den som henviser la det gå tydelig fram at pasienten ønsker å bruke retten til fritt sykehusvalg på denne måten. Ellers vil poliklinikken videresende henvisningen, og en oppnår ikke annet enn en forsinkelse. Fordi lite informasjon om de ulike poliklinikkene er gjort tilgjengelig, er fritt sykehusvalg enn så lenge ikke et reelt valg.

Avtalespesialister:

Se hvilke avtalespesialister som har kortest ventetid
  • Avtalespesialister er frittstående, privatpraktiserende psykologer og psykiatere.
  • Avtalespesialistene skiller seg fra andre privatpraktiserende psykologer og psykiatere ved at de har avtale med det offentlige om refusjon. Hos helprivate, som Bypsykologene, må pasienten betale alt selv og behandlingen blir vesentlig dyrere for pasienten.
  • Avtalespesialistene kan ha lavere terskel enn de allmennpsykiatriske poliklinikkene og gir noen ganger et mer langvarig behandlingstilbud.
  • Om en får behandling eller ikke er enda mer uforutsigbart hos avtalespesialistene enn hos poliklinikkene. Noen får raskt et tilbud, mens andre må vente lenge. Generelt sett gjelder det at avtalespesialistene har full timeplan. Helse Vest, som er oppdragsgiver for avtalespesialistene, stiller krav om at avtalespesialistene må følge retningslinjer for inntak av nye pasienter. I praksis står mange av dem fritt til å velge de pasientene de selv synes passer hos dem. Det innebærer at det finnes bakveier inn til behandling. For eksempel kan det hende at fastlegen din kjenner en avtalespesialist, tar en telefon og legger inn et godt ord for deg. Eller er du riktig heldig med timingen, ankommer henvisningen din akkurat i det avtalespesialisten har avsluttet en behandling og er klar til å ta inn en ny pasient.
  • Avtalespesialistene bestemmer selv hvilken behandlingsform de tilbyr. Noen av dem har et nokså snevert repertoar. Dessverre får en ofte ikke vite noe om dette på forhånd, fordi lite eller ingen informasjon om den enkelte avtalespesialists arbeidsmåter er gjort kjent. Dermed er risikoen unødvendig høy for at pasienten får behandling som ikke er i tråd med det den selv ønsker. På grunn av at det er så vanskelig for pasienten å få komme til hos avtalespesialist og så lett for avtalespesialisten å få nye pasienter, kan det lett bli «take it or leave it» for pasientene.
  • Bypsykologene har anmodet Helse Vest om å gjøre mer informasjon om de ulike avtalespesialistene – inkludert ventetidene deres – tilgjengelig på nett og har fått løfte om at det skal bli gjort. I ventetiden har Bypsykologene på eget initiativ etterspurt informasjon som vi gjør tilgjengelig her. Informasjonen er mangelfull, men likevel den beste som er er lett tilgjengelig.
  • I senere tid har avtalespesialistordningen blitt bedre på den måten at avtalespesialister som selv ikke har ledig kapasitet, kan sende henvisningen videre til pasientkoordinator, slik at pasienten likevel får behandlingrettighetene sine vurdert. Skal det skje, må den som henviser skrive at pasienten samtykker til at henvisningen kan sendes videre til pasientkoordinator. Om en får innvilget behandling med prioritet (såkalt «rett til nødvendig helsehjelp»), vil en bli overført til en poliklinikk og få behandling der. Faller en i den uprioriterte gruppen, vil en bli satt på venteliste hos koordinator som skal finne et tilbud hos en av avtalespesialistene. Disse pasientene mottar et standardbrev om at ventetiden er 12-18 måneder. For mange er det – rimeligvis – nedslående nyheter.

Navs «Raskere tilbake»-program

«Raskere tilbake» er et tilbud utenom det ordinære helsevesenet, men som likevel betales av det offentlige. Tilbudet gis til pasienter som er i arbeid og som er sykmeldt på grunn av psykiske plager og som kan ha et realistisk mål om å komme tilbake i arbeid i løpet av 18 uker med behandling.

  • Terskelen for å få behandling er lavere enn ved de offentlige poliklinikkene og ventetiden er kort.
  • Lege må henvise via det lokale nav-kontoret.

Navs Senter for jobbmestring

Nav Hordalands Senter for jobbmestring tilbyr behandling hos psykolog for personer med lettere til moderate psykiske lidelser og som sliter med å få jobb eller beholde jobb på grunn av disse plagene. Fastlege kan henvise eller man kan skrive sin egen henvisning.

UiBs utdannings- og forskningsklinikker

Universitetet i Bergen har Poliklinikk for unge og voksne og Poliklinikk for voksne og eldre som tilbyr gratis psykologisk behandling. Ventetiden kan være kort. Behandlerene er psykologstudenter i slutten av studiet, som får veiledning av erfarne psykologer.

Akutthjelp

Ved akutte behov er det hjelp å få:

  • I en helt kritisk situasjon kan man ringe medisinsk nødtelefon 113. Haster det mindre kan man ringe legevakten, som kan gjøre en vurdering og eventuelt henvise videre til psykiatrisk legevakt, døgnbehandling eller psykiatrisk akutteam.
  • Legevakten har også Livskrisehjelpen som pasienten selv kan ta direkte kontakt med.
  • Mental Helse og Kirkens SOS har døgnåpne telefontjenester der de som trenger å snakke med noen kan ringe.