Behandling i det offentlige

Behandling i det offentlige er billig. Mange ønsker derfor å komme til der, i stedet for å selv betale for behandling hos en privat tilbyder som Bypsykologene.

Denne teksten er en hjelp til å finne fram til psykologisk behandling i et forvirrende offentlig system. Bypsykologene har kritiske synspunkter på hvordan systemet fungerer. Likevel vil vi understreke at det kan være mulig å få hjelp, særlig om situasjonen er helt akutt.

Mangelfullt tilbud og mangelfull informasjon

Det offentlige har satset på å bygge ut tilbudet for de med alvorlige psykiske lidelser eller med behov for akutthjelp. Blant de som sliter med milde og moderate psykiske lidelser er det imidlertid store hull i det offentlige behandlingstilbudet. Mange får ikke den hjelpen de trenger og har rett på.

Det offentlige tilbudet er så uoversiktlig at selv fastleger er forvirret. Informasjonen man får er heller ikke alltid etterrettelig. Helsenorge.no gir helsevesenets egen presentasjon av tilbudet sitt. Veiledning vi her gir deg er ment å utfylle den offisielle veiledningen og korrigere den der hvor vi mener at informasjonen avviker fra det som er det reelle tilbudet for voksne i bergensområdet som sliter psykisk. Synspunktene kan være kontroversielle, og det kan være ting vi har misoppfattet. Ta gjerne kontakt for å gi ris og ros, påpeke feil eller opplyse oss om andre hjelpetilbud.

Kommunehelsetjenesten

De fleste som trenger behandling for psykiske lidelser har såkalt milde til moderate tilstander og skal kunne få hjelp i kommunehelsetjenesten, det vil si hos fastlegen eller i kommunens helse- og omsorgstjeneste. Likevel er tilbudet usikkert for denne gruppen pasienter.

Fastlegen

Fastlegene har med sitt arbeidspress og tidsnød et vanskelig utgangspunkt for å gi god hjelp til psykisk lidende. Som hovedregel skal fastlegen gi disse pasientene tilbud om psykologisk hjelp og ikke medikamentell behandling. Her er det store forskjeller mellom fastleger når det gjelder kompetanse og kapasitet. Det er derfor langt fra sikkert at en blir tilbudt den behandlingen en skal ha. Ofte får en tilbud om antidepressiva eller henvisning til spesialisthelsetjenesten, men ikke tett oppfølging hos fastlegen selv eller andre i kommunehelsetjenesten.

Helse- og omsorgstjenesten

Helse- og omsorgsttjenesten kan gi tilbud om individuelle samtaler med for eksempel en psykiatrisk sykepleier, også for personer med milde og moderate psykiske lidelser. Om man får et tilbud er avhengig av kommunens kapasitet, som varierer fra periode til periode. Pasienten kan selv søke; lege eller psykolog kan bistå. Man må regne med 4-6 ukers behandlingstid. Depresjonsmestringskurset KID er egnet hjelp for mange, selv om det ikke er et individuelt tilpasset behandlingstilbud. Kurset har vært relativt lite brukt, iallefall tidligere: i 2011 deltok 78 av Bergens 250.000 innbyggere på slike kurs. Ta kontakt med avdeling psykisk helse i din kommune eller din bydel, dersom du vil vite mer om tilbudet. Nytt fra januar 2021 er at Bergen kommune tilbyr Rask psykisk helsehjelp. Pr november 2022 er det bare innbyggerne i enkelte bydeler som får tilgang på dette tilbudet, men kommunen regner med å utvide etterhvert.

Spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten skal gi behandling når det kommunale tilbudet ikke strekker til. Grensen mellom de to behandlingsnivåenes ansvarsområder er uklart definert. Når fastlege og spesialisthelsetjenesten har ulik oppfatning, går det dessverre ut over pasienten, som ikke får et tilbud hos noen av dem eller får et tilbud først etter lang tid. For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Bypsykologene tilbyr henvisning for pasienter som trenger og ønsker det. Fastlegen din vil også kunne gjøre det. Spesialisthelsetjenesten er todelt, og en må velge om en skal henvises til allmennpsykiatrisk poliklinikk ved distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller til avtalespesialist. Etter planen skal det i etableres felles henvisningsmottak der alle henvisninger sendes. Per november 2022 er det arbeidet i gang, og etterhvert vil henvisning til DPS være inngangsporten for alle som skal få behandling i spesialisthelsetjenesten.

Allmennpsykiatrisk poliklinikk (DPS):

• Allmennpsykiatriske poliklinikker er institusjoner som skal kunne tilby et bredt spekter av behandling, inkludert samtalebehandling for de fleste psykiske lidelser. De er en del av de distriktspsykiatriske sentrene (DPS).
• Poliklinikkene skal vurdere henvisningene opp mot visse retningslinjer for å avgjøre hvem som skal få behandling og hvem av disse som skal prioriteres.
• I praksis må det psykiske problemet må være nokså stort for at poliklinikkene i bergensområdet innvilger behandling.
• Til tross for at retningslinjene skal sikre likebehandling, er det grunn til å tro at det er forskjeller mellom poliklinikkene i hvor strengt de vurderer henvisningene. De aller mest alvorlig syke kan regne med å få behandling, dersom alvoret går fram av henvisningen. For andre pasienter kan det være tilfeldigheter som avgjør; en del får avslag på henvisninger som etter retningslinjene burde ha utløst behandling.
• Avslagsbrevene fra poliklinikkene peker ofte på fastlege eller kommunehelstejenesten som stedet pasienten skal få hjelp. Etter Bypsykologenes oppfatning stemmer ikke svaret med realitetene i kommunehelsetjenesten, der hjelpetilbudet er svært begrenset for personer med milde og moderate psykiske lidelser. Mange pasienter som allerede har erfart at de ikke får hjelpen de trenger hos fastlegen blir motløse av dette svaret.
• Poliklinikken står ikke fritt til å avslå henvisninger uten videre, men må kunne underbygge at avslaget er i tråd med retningslinjene. Poliklinikkene har stor pågang av henvisninger men har ikke lov til å gi avslag eller ekstra lang ventetid på grunn av at andre pasienter har enda større behov. En har rett til å klage på poliklinikkens avgjørelse. Bypsykologene har erfaring med at avslag ofte omgjøres nå vi ringer og etterspør grunngivelsen.
• De ulike poliklinikkene har ansvar for hvert sitt geografiske område. Når de får henvist en pasient som bor utenfor opptaksområdet vil de normalt sett videresende henvisningen til den poliklinikken pasienten «hører til». Likevel har den enkelte rett til å velge behandlingssted uavhengig av dette. Dersom en vil ha behandling ved en annen poliklinikk enn den en geografisk sett sogner til, må den som henviser la det gå tydelig fram at pasienten ønsker å bruke retten til fritt sykehusvalg på denne måten. Ellers vil poliklinikken videresende henvisningen, og en oppnår ikke annet enn en forsinkelse. Verdien av denne rettigheten er imidlertid begrenset, fordi lite informasjon om de ulike poliklinikkene er gjort tilgjengelig
• eMeistring er et tilbud om veiledet internettbehandling for panikkangst, sosialangst og depresjon. Det er egentlig en del av tilbudet ved DPS, men det kan være lettere å komme til her enn gjennom ordinær henvisning, dersom du har en av disse tilstandene. Du kan selv ta direkte kontakt.

Avtalespesialister

• Avtalespesialister er frittstående, privatpraktiserende psykologer og psykiatere.
• Avtalespesialistene skiller seg fra andre privatpraktiserende psykologer og psykiatere ved at de har avtale med det offentlige om driftstilskudd og refusjon. Hos helprivate, som Bypsykologene, må pasienten betale alt selv og behandlingen blir vesentlig dyrere for pasienten.
• Avtalespesialistene har tradisjonelt kunnet ha lavere terskel enn de allmennpsykiatriske poliklinikkene. Dette er i ferd med å opphøre ved etablering av felles henvisningsmottak.
• Avtalespesialistene  de gir noen ganger et mer langvarig behandlingstilbud enn de allmennpsykiatriske poliklinikkene.
• Om en får behandling har tradisjonelt vært enda mer uforutsigbart hos avtalespesialistene enn hos poliklinikkene. Noen får raskt et tilbud, mens andre må vente lenge. Generelt sett gjelder det at avtalespesialistene har full timeplan. Helse Vest, som er oppdragsgiver for avtalespesialistene, stiller krav om at avtalespesialistene må følge retningslinjer for inntak av nye pasienter. I praksis står mange av dem fritt til å velge de pasientene de selv synes passer hos dem. Det innebærer at det finnes bakveier inn til behandling. For eksempel kan det hende at fastlegen din kjenner en avtalespesialist, tar en telefon og legger inn et godt ord for deg. Eller er du riktig heldig med timingen, ankommer henvisningen din akkurat i det avtalespesialisten har avsluttet en behandling og er klar til å ta inn en ny pasient. Dette er i ferd med å opphøre ved etablering av felles henvisningsmottak.
• Avtalespesialistene bestemmer selv hvilken behandlingsform de tilbyr. Noen av dem har et nokså snevert repertoar. Dessverre får en ofte ikke vite noe om dette på forhånd, fordi lite eller ingen informasjon om den enkelte avtalespesialists arbeidsmåter er gjort kjent. Dermed er risikoen unødvendig høy for at pasienten får behandling som ikke er i tråd med det den selv ønsker. På grunn av at det er så vanskelig for pasienten å få komme til hos avtalespesialist og så lett for avtalespesialisten å få nye pasienter, kan det lett bli «take it or leave it» for pasientene.
• Avtalespesialister som selv ikke har ledig kapasitet, kan sende henvisningen videre til pasientkoordinator, slik at pasienten likevel får behandlingrettighetene sine vurdert. Skal det skje, må den som henviser skrive at pasienten samtykker til at henvisningen kan sendes videre til pasientkoordinator. Om en får innvilget behandling (såkalt «rett til nødvendig helsehjelp»), vil en bli overført til et DPS og få behandling ved en poliklinikk der.

Helse og arbeid (Tidligere «Raskere tilbake»)

Arbeidsrettet behandling for angst og depresjon som skal hjelpe sykmeldte arbeidstakere å komme lettere tilbake i arbeid. Det er også et tilbud til personer som står i fare for å bli sykmeldte. Programmet henvender seg til personer med sosial angst, panikkangst eller mild/moderat depresjon.

• Ordningen er ny pr januar 2018 og Bypsykologene er ikke kjent med hvor lett der er å komme til her.
• Lege må henvise.

Navs Senter for jobbmestring

Navs Senter for jobbmestring tilbyr behandling hos psykolog for personer med lettere til moderate psykiske lidelser og som sliter med å få jobb eller beholde jobb på grunn av disse plagene.

Psykologiske universitetspoliklinikk

Universitetet i Bergen har opplæringsklinikker som tilbyr gratis psykologisk behandling. Ventetiden kan være kort. Behandlerene er psykologstudenter i slutten av studiet, som får veiledning av erfarne psykologer. Du kan bli henvist eller henvise deg selv.

Akutthjelp

Ved akutte behov er det hjelp å få:

• I en helt kritisk situasjon kan man ringe medisinsk nødtelefon 113. Haster det mindre kan man ringe legevakten, som kan gjøre en vurdering og eventuelt henvise videre til psykiatrisk legevakt, døgnbehandling eller psykiatrisk akutteam.
• Legevakten har også Livskrisehjelpen som pasienten selv kan ta direkte kontakt med.
• Mental Helse og Kirkens SOS har døgnåpne telefontjenester der de som trenger å snakke med noen kan ringe.