Toppmeny
Meny

Bestill time

Billigere alternativer

Most recent articles

Masseterapi

Skrevet av – 1. november, 2019 | 10 kommentarer

Noen hjelpsomme ting sier jeg til klient etter klient. Hvorfor ikke si det til mange på en gang – som masseterapi?

En mann, utifra kontekst en psykolog, står foran en forsamling. Han driver masseterapi eller hjelp til selvhjelp og peker mot en tavle der det står: "Slik får du det bra igjen"

Masseterapi: Når man vet om noe som er bra for mange, hvorfor ikke si det til mange på én gang?

«Leste dette og ble ekstremt lettet.»

Det skrev en ung dame, som har vært plaget lenge av tvangstanker, etter at hun leste denne teksten. Det var en kronikk om tvangstanker som stod i Bergens tidende. Hun hadde lest den på bloggen til bypsykologene.

Det skal ikke mye til

Jeg ble glad. Det var akkurat slik jeg hadde håpet at kronikken skulle fungere: som terapi for personer som sliter psykisk, men som ikke er klienter hos meg. Jeg skrev om akkurat dette temaet, fordi personer som sliter med tvangstanker er noen av de mest fortvilede jeg møter. Samtidig er de noen av de som fortest får det bedre. Ofte skal det ikke mer til enn at man får vite hva det er, hva tankene betyr og hvordan de opprettholdes.

Fra individualterapi til masseterapi

På et tidspunkt begynte jeg å tenke: «Når jeg sier de samme tingene om og om igjen og det hjelper, hvorfor kan jeg ikke si det til flere samtidig?» Til slutt bestemte jeg meg for å skrive en kronikk til Bergens Tidende. Avisen har flere hundre tusen mennesker i sitt nedslagsfelt. Slik ble terapien jeg har gitt én og én person på psykologkontoret til masseterapi, som nådde mange.

Kronikken fungerte som selvhjelp. Det finnes også mer omfattende selvhjelpsprobrammer, for eksempel disse videobaserte behandlingsoppleggene. Det er bra vitenskaplig dokumentasjon for at selvhjelp er behandling som virker.

Mer masseterapi?

Kronikken, som jeg ga tittelen «Syke tanker», er det mest leste og det mest kommenterte Bypsykologene har hatt på bloggen. Inspirert av positive tilbakemeldinger har jeg lyst til å skrive flere tekster som kan være hjelpsomme. Kom gjerne med forslag til tema i kommentarfeltet under.

Tankekirurgi

Skrevet av – 30. oktober, 2019 | 0 kommentarer

Kognitiv terapi handler ikke om å få bort negative tanker. Tankene skal heller utfordres, avsløres og nyanseres.

Kognitiv terapi vitsetegning. En strekmann har en tenkeboble der det står "Jeg er mislykket". En annen strekmann bærer en stor sprøyte og stikker den inn i tenkeboblen.

Kognitiv terapi er behandling av tanker

Negative tanker kan gjøre oss triste, redde, sinte, motløse og energiløse. Da høres det jo logisk ut å gå til en psykolog og be om hjelp til å få dem bort. Som om psykologen hadde en psykologisk skalpell, som den kunne skjære ut problematiske tanker med.  Men da er det heller en trollmann man må oppsøke, for psykologer vet at å tvinge bort plagsomme tanker som regel virker mot sin hensikt. Tankeundertrykking, som det kalles, gjør oss bare mer opptatt av tankene. Prøv selv: tenk på en ting. Så: prøv å ikke tenke på den i det hele tatt.

Kognitiv terapi

Så er man da dømt til å plages av de negative tankene til evig tid da? Nei. For det første går mange psykiske plager ofte over av seg selv etter en tid. Og for det andre: skulle en søke hjelp hos en psykolog, så kan den hjelpe på mange måter. Én behandlingsmetode retter seg direkte mot de negative tankene. Den kalles kognitiv terapi. Den forsøker ikke å ta vekk de negative tankene, men henter dem heller fram og ser nærmere på dem. Og så stiller den noen nysgjerrige spørsmål til dem.

Å dømme rettferdig

For eksempel kan psykologen si til en pasient: «Jaså, så du er verdens mest mislykkede person, tenker du. Nøyaktig hva skal til for å vinne den konkurransen?»

Når pasienten så forsøker å sette fram kriteriene, så ser den at den ikke er fullt så mislykket. Kanskje ser den at den faktisk har lyktes med en del ting også. Og kanskje innser den at den ikke er så dømmende til andre personer som mislykkes, og kan begynne å tenke at den kanskje ikke skal være så dømmende mot seg selv heller. Og da kan de dårlige følelsene bli litt mildere.

Ikke tenk positivt

Noen tror at kognitiv terapi handler om å tenke positivt. Sant nok kan man komme fram til mer positive tanker gjennom kognitiv terapi. Men framgangsmåten er ikke å messe for seg selv ting som «Jeg er bra!» og «Jeg skal klare det!» De negative automatiske tankene som plager oss står klare til å legge til: «- NOT!»

Kognitiv terapi er nok mer møysommelig arbeid enn lettvinte positive selvinstruksjoner. Til gjengjeld så stoler man mer på konklusjonene når man som en dyktig skrankeadvokat har plukket frahverdandre påstandene som angsten eller depresjonen har satt frem. Konklusjonen til dommeren – deg – kan da bli: «Tulletanke! Den bryr jeg meg ikke om.»

Vil du lese mer om kognitiv terapi og få noen tips og verktøy, så ta en kikk på dette.

Behandlingsresultater 2019

Skrevet av – 25. oktober, 2019 | 0 kommentarer

Klar bedring med under 4 konsultasjoner i løpet av en knapp måned. Det er hva den typiske klient hos Bypsykologene kan forvente, om man legger resultatene fra første halvår i 2019 til grunn.

Diagram som viser en blå strek oppover mot høyre.

Figur 1: Utvikling av tilfredshet fra første til siste samtale målt med Outcome Rating Scale. Klientenes gjennomsnittsskåre var 15,6 i første time og 23,9 i siste.

Vi vil forsøke å si noe om hva nye klienter kan forvente når det gjelder resultater etter behandling hos Bypsykologene. Vi vil også gi en pekepinn på hvor lang tid og hvor mange konsultasjoner man kan regne med å ha for å oppnå resultatene. For å undersøke dette har vi tatt for oss hva våre typiske pasienter oppnådde første halvår 2019.

Prosedyre

Med et anerkjent verktøy har vi målt generell tilfredshet hos klienter som avsluttet sin behandling i løpet av første halvår 2019. Vi har sammenlignet måleresultatene ved behandlingens begynnelse og slutt. Slik fremkommer klientenes endring i løpet av behandlingen.

Klientene

Kun den typiske klientgruppen hos Bypsykologene er tatt med i undersøkelsen. Det vil si voksne personer som enten betaler for behandlingen selv eller har nærstående som betaler for dem. Barn (under 18 år; 6 personer) og personer som fikk behandlingen dekket av forsikringsselskap (10 personer) er derfor ikke tatt med. For å kunne si noe om endring trenger vi to målepunkter. Derfor har vi ikke kunnet ta med de som bare hadde èn konsultasjon (94 personer), siden målinger kun ble gjort i forbindelse med konsultasjoner. Klienter med en skåre som er høyere enn klinisk terskelverdi («cut-off» = 25) er ikke tatt med (8 personer), fordi man ikke kan regne med at instrumentet fanger opp bedring hos de som allerede er generelt tilfredse i livet. I undersøkelsen har vi regnet behandlingen som avsluttet når det er gått mer enn tre uker uten at klienten har hatt en ny konsultasjon. Det har vi gjort fordi målrettet behandling, som de fleste ønsker hos oss, som regel forutsetter tettere behandlingskontakt. For 20 av personene manglet vi data, slik at vi ikke kunne beregne resultater for dem. Vi stod da igjen med 65 personer. Det er disse personenes resultater som beskrives i denne undersøkelsen.

Måleinstrument

I resultatevalueringsskjemaet Outcome rating scale oppgir klientene hvordan de har hatt det den siste uken på fire ulike livsområder.  En totalskåre mellom 0 og 40 beregnes. Den er et uttrykk for generell trivsel («well-being»). Forskning på bruken av skjemaet har funnet at de fleste som trenger behandling vil ha en skåre på under 25, mens de fleste som ikke trenger behandling har en skåre over.

Resultater

I løpet av behandlingen fikk klientene økt skåren sin med 8,3 poeng, fra 15,6 i første time til 23,9 i siste. (Se figur 1.) 75 % opplevde en klar bedring og 43 % kunne regnes som friske ved avslutning. 1 person (1,5 %) opplevde klar forverring. Resten hadde ingen klar endring i noen retning. Gjennomsnittlig behandingstid var 25 dager og gjennomsnittlig antall konsultasjoner var 3,48.

Begrensninger

Det er visse begrensninger ved undersøkelsen. Den er utført av Bypsykolgene selv og ikke av en uavhengig instans. Den er heller ikke fagfellevurdert. Det betyr at den ikke har vitenskapelig kvalitet.

Undersøkelsen mangler kontrollgruppe å sammenligne klientenes utvikling med. Det betyr at vi ikke kan vite sikkert hvor mye av klientenes bedring som skyldes at de fikk behandling. Det er sannsynlig at en god del av klientene ville hatt en positiv utvikling også uten behandling. På den annen side kunne også noen ha opplevd forverring uten behandling.

Når siste måling av livskvalitet gjøres i siste time fanges ikke effekten av denne timen opp. Derfor kan man anta at effekten av behandlingen reellt sett var større enn det som går fram av tallene i denne undersøkelsen.

Undersøkelsen omfatter bare de mest typiske av Bypsykologenes klienter. Dermed er den ikke gyldige for klienter som bare har en enkelt konsultasjon, som er barn eller som får behandlingskostnaden dekket av forsikringsselskaper. Den omfatter ikke behandling som skjer med lang tids mellomrom. En del av klientene i utvalget vil kunne ha kommet til samtaler hos oss også senere, for eksempel for oppfølging eller fordi de har fått et nytt problem de ønsker hjelp med.

Konklusjon

Klientene i undersøkelsen opplevde betydelig bedring i løpet av  kort tid og på få konsultasjoner. Undersøkelsen mangler kontrollgruppe å sammenligne resultatene med. Likevel mener vi at det er grunn til å anta at en betydelig del av bedringen hadde med behandlingen å gjøre. Det bygger vi på det følgende:

  1. Forskning viser at samtalebehandling generelt gjør folk friskere.
  2. Bypsykologene legger vekt på å bruke behandlingsmetoder som har dokumentert virkning på det problemet klienten presenterer.
  3. Bypsykologenes klienter er svært fornøyde med behandlingen de får. Det har fremkommet i undersøkelser hos oss og i omtaler på uavhengige nettsteder som gulesider.no. Forskning har vist at dersom klienter har en positiv opplevelse av behandlingen blir resultatet vanligvis bedre.

Alt i alt ser det ut til at den typiske nye klient hos Bypsykologene kan forvente betydelig bedring i løpet av kort tid og med få konsultasjoner.

Bestill time

Prøv å bli mer grunn!

Skrevet av – 30. september, 2019 | 4 kommentarer

Kronikk i Bergens Tidende fra Bypsykologene 29. september 2019. Her er originalversjonen:

Tiden er kommet for et oppgjør med Sokrates og Freud.

Sigmund Freud

Er det Sigmund Freuds skyld at mange grubler seg syk?

Hvem vil vel være grunn? Hvem vil leve et verdiløst liv?

Søkestrengen “overfladiske mennesker” gir 20.000 treff i Google. Etter omtalen å dømme er slike grunne personer lite hyggelig å omgås. De er kvalmende, selvopptatte, egoistiske, latterlige og dumme.

Det gode liv

Motsatsen til overfladisk er reflektert. Refleksjon gir selvinnsikt – en dyd som går tilbake til antikken. Filosofen Sokrates mente at den som bare visste hva som var det gode, den ville også gjøre det. Refleksjon var veien til innsikt i det gode. Han hevdet at “det uutforskede liv er ikke verdt å leve.” Det var ikke mye shopping, strandsex og silikonpupper med Sokrates. Han brukte all sin tid på å tenke og snakke om dype ting. Han la listen høyt for oss andre, som også gjerne vil leve verdifulle liv.

Sjelegranskning

Med Sokrates ble selvinnsikt til en forutsetning for et verdifullt og moralsk liv. Med psykiateren Sigmund Freud ble det også en forutsetning for god helse. I følge Freud skyldtes psykiske lidelser konflikter mellom erfaringer, fantasier og drifter i tidlig barndom. Pasientene var uvitende om disse konfliktene. Men gjennom sjelegransking – eller psykoanalyse – kunne Freud hjelpe dem til å få innsikt i dem. Først da kunne de bli friske. Det var ikke lite sjelegransking som skulle til: gjerne 5 sesjoner i uken over flere år.

Evnen til selvrefleksjon skiller mennesker fra dyr, og den har brakt oss langt. Selvrefleksjon er evaluering av det vi har gjort hittil. Man spør seg: Hvorfor ble ting som de ble? Hva var min rolle i det? Hva om jeg hadde gjort ting annerledes? Målet er at vi skal lære av det og bli i stand til å ta bedre valg i fremtiden. Når selvrefleksjonen fungerer slik, er den sunn. Men bestrebelsene for å oppnå selvinnsikt kan noen ganger koste mye og gi lite.

Drivstoff for depresjon

Hos Bypsykologene treffer vi mange deprimerte. De grubler: Hvorfor er jeg deprimert? Hva er galt med meg? Og med tankegods lånt fra Freud spør noen av dem: Hva gikk galt i barndommen? Hva gjorde det med meg at min mor var så streng? Ville jeg vært en bedre person hvis bare min far var mindre fraværende?

Grubling er drivstoff for depresjon. Den sluker oppmerksomhet og tid, slik at man går glipp av fine opplevelser. Den skaper tristhet, tvil, handlingslammelse og hjelpeløshet. Og ingen innsikt eller løsning man slår seg til ro med.

Lov å la være

Enkelte av mine klienter har grublet over seg selv svært inngående. Noen har gått i selvgranskende terapi i årevis. Innsiktene er så dype som de kan bli. Men de er fortsatt like plaget.

Når jeg sier at det ikke er nødvendig å finne ut av hvordan problemene oppstod for å bli frisk, blir noen av dem først usikre: Er det virkelig lov å slutte å prøve å finne ut av problemene sine? Er det forsvarlig? Og så blir de lettet når de selv kommer til å mene at, ja, det er det faktisk.

Metakognitiv terapi

Andre har slipper ikke like fort ideen om at man må forstå problemene sine for å bli frisk. Hvor mye tid du har brukt på å finne ut av det? spør jeg. Det beløper seg til mange årsverk. Vi regner ut at grublingen har kostet noen millioner, om de skulle ha lønnet seg selv for jobben, med tillegg for overtid og ubekvem arbeidstid. Så spør jeg hva klienten har fått igjen for investeringen. Det er fint lite, svarer de. Stilt opp slik er det sjelden noen mener at grubling er verdt å holde på med.

Denne behandlingstilnærmingen kalles metakognitiv terapi. Den forsøker å hjelpe klienten til å gruble og bekymre seg mindre. Skal man klare det, må man tillate seg å la være å søke svar på de alvorlige spørsmålene som stadig dukker opp i tankene.

Livssynsspørsmål

Er det greit å lære folk å reflektere mindre? Hva da med Sokrates bekymring, at livet blir verdiløst om man ikke utforsker det og at man risikerer å ta dårlige valg om man ikke har selvinnsikt? Må vi velge mellom et meningsløst, umoralsk liv og et liv fylt av grubling, tvil og depresjon?

Spørsmål om rett og galt og hva som gir et verdifullt liv er livssynsspørsmål og ikke forbehold psykologer. Hver får ta sitt standpunkt. Jeg tror ikke at grundig selvrefleksjon er en forutsetning for å leve et verdifullt liv. Det finnes mennesker som har liten interesse av å finne ut hvem de er og hva de bør gjøre. De er mer umiddelbart tilstede i øyeblikket eller de er styrt av tradisjoner og konvensjoner. Og de er fornøyd med det. Burde de vekkes og realitetsorienteres, slik at de kan få et liv som er reflektert? Nei, kanskje de har det bedre om de får være i fred.

Den gyldne middelvei

Selvinnsikt er hverken nødvendig eller tilstrekkelig for å leve et moralsk liv, tror jeg. Godhet forekommer også uten refleksjon. Det hender at mennesker med risiko for eget liv hjelper andre, uten en eneste abstrakt tanke om rett og plikt og ansvar. Mange har arvet verdier og vaner, som de aldri har stilt spørsmål ved, men som likevel leder dem til å leve hensynsfullt. Og motsatt: Det finnes mange reflekterte mennesker i vårt land. Likevel flyr, kjører, shopper og spiser nesten alle i et omfang jorden ikke tåler. Skulle det være fordi ingen har selvinnsikt nok?

Den gyldne middelvei er et annet ideal fra antikken. Det går an å tenke litt over livet og seg selv av og til. Slik kan en avverge åpenbare feilnavigeringer, samtidig som man kan ha det bra. Prøv heller det, du som grubler. Tillat deg å stoppe, selv om viktige spørsmål står ubesvart. Aksepter at du ikke forstår deg selv og problemene dine. Da kan du få litt mer fred. Du har litt å gå på, så helt grunn blir du aldri, ikke engang om du prøver.

Fakta om metakognitiv terapi

  • En relativt ny psykoterapeutisk retning.
  • Springer ut av kognitiv terapi, men står til dels i motsetning til den.
  • Retter seg særlig mot grubling og bekymring.
  • Fokuserer ikke på barndom, men nåtid.
  • Forsøker ikke å endre tanker eller følelser, men hvordan man forholder seg til dem.

Stimuluskontroll i søvnbehandling

Skrevet av – 26. september, 2019 | 0 kommentarer

Det kan virke ulogisk å stå opp midt på natten dersom man har et søvnproblem. Likevel trenger man å gjøre de gangene man ikke får sove. Psykolog Sivert Straume forklarer hvorfor og hvordan.
Videoen er femte undervisningsfilm i Søvnskolen, som tilbyr ekspressbehandling av søvnproblemer.