Hilsen til kommende psykolog
Bypsykologene trenger en psykolog til et 10 måneders vikariat, med mulighet for fast stilling. I forbindelse med stillingsutlysningen viser vi frem oss selv og kontorene våre. Bli med inn! Finn-kode:136349573
Most recent articles
Introversjon eller sosial angst?
Introversjon eller sosial angst?
Er du introvert? Samfunnet etterspør ofte ekstroverte mennesker, men kanskje introverte også har viktige ressurser? Hva er egentlig introversjon og er det noe annet enn å være sjenert og engstelig? Det forklarer psykolog Sivert i denne videoen, i anledning verdensdagen for introverte.
Slik endrer man vaner
Hvis du får lyst til å begynne et nytt og bedre liv, kan du vurdere å droppe det. Det er mulig å endre vaner, men du må være villig til å ta investeringen. Det koster krefter, og sjansen er stor for å mislykkes om du ikke er skikkelig innstilt. Følelsen av nederlag VS mestring er også to ytterpunkter. Hvordan endrer man vaner slik at du dette året klarer nyttårsløftene?
Å få nye vaner er lettere sagt enn gjort. Vil du begynne å trene eller spise sunnere? Det er mulig å endre vaner, men det koster. Sjansen er også stor for å mislykkes dersom du tar lett på oppgaven. Er du ikke nok innstilt, ender det i nederlag og selvbebreidelse i stedet for å kjenne på en positiv endring. Tenk derfor nøye igjennom valget dutt, Er du er villig til å gjøre alt som skal til? Skal du prøve, må du gjøre det skikkelig, og vi skal forsøke å hjelpe litt på vei:
Å endre en vane har to etapper:
- Å komme i gang med å gjøre det du vil ha som vane.
- Å fortsette å gjøre det du vil ha som vane.
Å komme i gang krever mest, men den største fellen mange går i, er å ta for lett på fortsettelsen. Man tror ting går av seg selv, men dette er krevende endringer.
Å komme i gang
Du må ha en positiv holdning til det du vil begynne med. Du må ville det. Ofte er imidlertid holdningene våre blandet; man ønsker gjerne å trene fordi det er bra for kroppen, men kan egentlig ikke utstå jogging og bare tanken på et treningsstudio er lite fristende. Noen holdninger er sterkere enn andre, og det bør man være obs på. Man kan være hundre prosent positiv til trening, men synes det er viktigere å være tilstede med barna, og da blir det likevel ikke tid til trening. En holdning som er sterk på et tidspunkt, kan være svak på et annet. Stående på badevekten andre nyttårsdag, kan man være fast bestemt. Nå skal livsstilen få en totalrenovering. Når fredagskveld og gullrekka kommer, kan det hende at det å kose seg med litt snacks seiler opp som en viktigere verdi.
I tillegg til din egen holdning spiller også andres holdning inn. Det er ikke lett å legge om livsstilen og dietten uten støtte. Dersom partneren din synes at prosjektet ditt er en tullete innskrenking av matgleden i familien, kan det gi ekstra utfordring. Dersom partneren din istedet klapper i hendene og heier på deg, blir endringen lettere å gjennomføre. Du må også ha tro på at du klarer å gjøre det som skal til for å komme i gang. Alternativt blir forsøket halvhjertet, om du i det hele tatt prøver.
Grundig planlegging er en viktig nøkkel til endringen
Neste steg er planlegging. Selv om alt er på plass, kan manglende planlegging gjøre at du aldri kommer igang. Prosjektet kan strande på noe så trivielt som at du ikke kommer på det – ihvertfall ikke i riktig øyeblikk. Kanskje du kommer på at du skal trene etter å ha spist en stor middag, og er for mett til fysisk aktivitet. En annen gang kommer du på det i rette tid, men oppdager at du ikke har joggesko eller treningsklær.
Dersom du har bestemt deg for å gjøre endringen, er det viktig å ta en robust beslutning. Det første du må gjøre er å tenke gjennom om du virkelig vil endre vanen, og hvordan det vil føles. Spør deg selv:
- Vil jeg bruke så mye ressurser på dette?
- Hva om det dukker opp andre ting jeg også gjerne vil gjøre?
- Liker jeg egentlig å holde på med dette?
- Hvor stor verdi har endringen for meg?
Forpliktelse og støtte
Er du fremdeles innstilt på å gjøre endringen? Da trenger du å støtte opp den nye vanen, slik at den står seg mot svingende følelser. Du må rett og slett bestemme deg for at den er viktig, selv om du senere skulle føle for å skifte mening igjen. Du kan tenke det som et giftemål med holdningen, og love at du skal stå ved den i gode og onde dager. Selvfølgelig kan du skille deg fra vanen, men da må du tenke deg godt om, bruke tid og kanskje også drøfte beslutningen med noen. Har du forpliktet deg på dette nivået, vil du inntil videre være trofast mot holdningen. Har du forpliktet deg, og tenker «Man må jo kunne unne seg å slappe litt av» eller «Jeg burde jo egentlig få gjort litt andre ting», da trekker du på skuldrene og sier: «Kanskje det, jeg får revurdere det en annen gang, men nå blir det trening likevel.» Og husk å kjenne på følelsen av mestring etter treningsøkten.
Det kan være til stor hjelp å si ifra til dine nærmeste. Fortell at atferdsendringen er viktig, og be dem om å støtte og heie på deg. For å styrke troen på at du kan klare det, kan du tenke på annet du har mestret. For å hindre at prosjektet strander på grunn av trivialiteter, kan du planlegge detaljert hvordan du skal gå fram for å komme i gang. Still deg selv disse spørsmålene:
- Hvilke forberedelser må du gjøre?
- Når har du tid?
- Hva kan komme i veien og hvordan løser du det?
- Hvordan skal du komme på det i rette øyeblikk?
Å fortsette
Av samme årsaker som gjør det vanskelig å komme i gang, kan det være vanskelig å fortsette. Du er spesielt utsatt dersom du møter uventet motgang eller noe skjer. Da kommer man ut av rytmen, og dette bør du være obs på. Mange klarer å følge et treningsprogram fram til den første forkjølelsen, men så kommer de aldri i gang igjen. Ved startfasen av en vaneendring, er man ekstra sårbar. Dess lengre man har klart å opprettholde prosjektet, dess mer begynner vanen å sitte, og da går tingene mer av seg selv. Etter mange år med regelmessig trening tåler man et avbrudd uten å slå rot i sofaen. I mellomtiden er det viktig med god planlegging. Disse spørsmålene kan veilede deg:
- Har du plass til å praktisere den nye vanen din i kalenderen framover?
- Hvilken motgang kan du komme til å møte?
- Hva skal du ha som plan B?
- Hva skal du gjøre om du får et avbrudd?
- Trenger du noen påminnere litt fram i tid i tilfelle du skulle ha glemt ting litt bort?
Finn din måte slik at den nye vanen blir til noe du liker
En viktig faktor når det gjelder det å opprettholde en vane, er hvor godt man liker den. Vilje og disiplin kan holde til å komme i gang, men hvis det eneste som motiverer deg er at det skal være bra for deg, så er det ikke sikkert det holder i lengden. Hater du aktiviteten mens du holder på, vil det kreve mer viljestyrke enn du har for å fortsette. Hvis du derimot har valgt en vane som består av ting du liker å gjøre, så skal det mye til for at du slutter når du først er kommet inn den. Aktiviteter du i utgangspunktet misliker kan bli trivelige om du tilpasser dem til deg og dine egne forutsetninger. Hvis du for eksempel hater å jogge og ser for deg ensomme meningsløse mil på asfalt, blir det annerledes om du jogger sammen med noen, med musikk på ørene, ute i naturen eller på tredemølle inne? Eller kanskje fjellturer passer deg bedre?
Lykke til med nye vaner! Husk at det viktigste er ikke å delta, men å tenke gjennom, planlegge og gjennomføre.
Luke 24 – Julegave til alle som sliter psykisk i Bergensområdet
Sivert har en julegave til alle som sliter psykisk i bergensområdet. (Kopiere link: http://bit.ly/2SkhJSD)
Julekalenderen Jakten på den gode gaven har nådd sitt mål. Ganske mange utsatte mennesker kan få medisinsk behandling for de pengene vi har samlet inn sammen. Vi har ganske sikkert reddet liv. Brukbar gave det, eller? God jul!
Luke 23 – Psykolog som pusher piller?!
I siste liten med gavene? Psykologisk hjertemedisin gjør deg friskere, selv om du ikke er syk, hevder Sivert. Produktet er en ypperlig julegave. Det sendes gratis og i ekspress, slik at du har det før julaften. Sjekk ut bypsykologene.no/hjertemedisin/
Hjertemedisin
Den som gir til andre blir lykkeligere selv, i følge psykologisk forskning. Vi kan kalle det psykologisk hjertemedisin. Prøv den og la andre prøve også.
Psykologisk hjertemedisin gir lykke og mening. Klikk på bildet for å få et gavekort du kan gi.
De fleste tror at man blir lykkeligst av å bruke penger på seg selv og at om man bruker dem for å glede eller hjelpe andre, så er det et offer. Men psykologisk forskning viser at ordtaket «Den beste glede man kan ha er å gjøre andre glad» stemmer overraskende bra.
I en undersøkelse fikk amerikanske studenter penger av forskere med instruksjon om enten å bruke dem på seg selv eller å bruke dem på andre. Det viste seg at den sistnevnte gruppen var lykkeligst da kvelden kom. Hvor mye penger de hadde fått hadde ingenting å si. Slike forskningsfunn har man gjort over hele verden. Selv fattige, som selv mangler penger til mat av og til, blir lykkeligere av å gi til andre.
Noen måter å gi på øker lykken mer enn andre. Dersom den gode gjerningen bidrar til at man får styrket de grunnleggende menneskelige behovene for tilhørighet, selvbestemmelse og kompetanse, så får man mest igjen for innsatsen.
Tilhørighetsopplevelsen styrkes når man gir sammen med andre, som når man engasjerer seg i frivillig arbeid. Også det å støtte en hjelpeorganisasjon og samtidig få tilbakemeldinger om hva man er med på finansiere kan ha denne virkningen. Om slike tilbakemeldinger styrker opplevelsen av kompetanse når man ser at gaven har en konkret effekt. Det å være fadder til et barn på et barnehjem eller i en landsby kan tilfredsstille både behovet for tilhørighet og kompetanse. De lykkeligste giverne er de som selv velger å gi, og det er forskningsfunn som peker på at når man velger å gi mer, så øker tilfredsheten.
De fleste gir noe til andre av og til, og gleden ved hvert enkelt bidrag det er forbigående. Det å være fast giver ser derimot ut til å ha en mer varig effekt. I en undersøkelse fant man at eldre mennesker som ga penger eller annen hjelp til andre hadde bedre helse. Et pussig forskningsfunn er at når folk gir penger, så kan til og med muskelstyrken øke.
I forskning på den norske befolkningen har man funnet at det å ha et materialistisk verdisyn, der man søker mot å skaffe seg nye ting, gjør en mindre lykkelig enn om man er idealistisk. Heldigvis kan vi påvirke våre egne verdier. Man blir som man handler. Å sikre materielle goder for seg selv vil styrke materialistiske holdninger. Det å hjelpe andre leder mot idealisme.
Bypsykologene har utviklet et gavekort på psykologisk hjertemedisin som alle som vil kan skrive ut og gi som gave til noen de vil gjøre lykkeligere. Slik går du frem:
- Skriv ut gavekortet som du finner her
- Skriv på navnet til mottakeren øverst og ditt eget navn nederst.
- Gi kortet sammen med de pengene du vil at mottakeren skal få til sin forvaltning.
Gavekortet er designet for å gjøre det enkelt for folk å bli givere, ved å legge fram en meny av anerkjente hjelpeorganisasjoner, samtidig som den som gir gavekortet forsyner mottakeren med startkapital. Det er et frivillig valg å gi pengene videre, noe som øker lykkefølelsen om gavemottakeren velger å benytte seg av muligheten. På den måten skiller dette gavekortet seg fra de symbolske gavene som hjelpeorganisasjonene tilbyr (se her for eksempel). Det er kanskje også lettere å gi, når gaven faktisk går til den du ønsker å glede og ikke bare streifer forbi.
PS: Visste du at man kan få skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner? Gir man 1000 kroner får man 280 kroner mindre skatt å betale.
Referanser:
Dunn, E. W., Aknin, L. B., & Norton, M. I. (2014). Prosocial spending and happiness using money to benefit others pays off. Current Directions in Psychological Science, 23, 41– 47.
Hellevik, O. (1999). Hvorfor blir vi ikke lykkeligere? Samfunnspeilet, 1999, 4, 19-27