Velkommen til time hos oss fra 10. august!
Du kan fortsatt få møte psykologen på kontoret, selv i en periode med store smittevernhensyn. Avstanden må imidlertid være litt større enn på dette bildet.
Er det slik at vi kan legge arbeidsliv og næringsliv i grus, stenge ned kulturlivet og alle møteplasser, samt deler av helsevesenet – men å stoppe alkoholsalg, det blir for inngripende i vår frihet? spør psykolog Sivert Straume.
Det bekymrer daglig leder hos Bypsykologene Sivert Straume i et debattinnlegg i Bergens Tidende. Her er en lett omarbeidet versjon av innlegget:
Myndighetene stenger kritisk viktige helsetjenester på grunn av koronaepidemien, men lar alkoholsalg foregå både i butikk og i statens eget vinmonopol. Det forundrer meg. En ting er at alkohol svekker immunforsvaret, og gjør folk langt mindre forsiktige når det gjelder smittevern, men verst av alt: opp til 150.000 barn har foreldre med alkoholproblemer. Et av 20 barn – ett i hver klasse – blir utsatt for grov vold. Nå er mange av disse stengt inne i hjemmene sine, fordi de ikke kan gå på skole og barnehage. Foreldrene er stengt inne sammen med dem, med hjemmekontor eller karantene. De kan bli nektet å gå til psykolog, men alkohol skal de få.
Er det slik at vi kan legge arbeidsliv og næringsliv i grus, stenge ned kulturlivet og alle møteplasser, samt deler av helsevesenet – men å stoppe alkoholsalg, det blir for inngripende i vår frihet? Er det noe jeg har misforstått her?
Psykologkontoret, der man møtes én og én, har smittevernpålegg. Man skal holde to meters avstand til hverandre. På Vinmonopolet og i dagligvarebutikkene er det bare generelle forsiktighetsanbefalinger som skal beskytte mot smitte.
Jeg er redd for å kritisere helsemyndighetene nå, for det er viktig at folk har tillit til dem og er lojale, selv om noen av beslutningene de tar ikke er optimale. Men her må de stoppe opp og tenke en gang til: når psykologers arbeid i disse dager begrenses for å redusere smittespredning, er det underlig at styresmaktene ikke stanser det som er mindre viktig, og destruktivt for mange.
Alkohol er en bombe i mange hjem. Nå er mange barn hjemme fra skole og barnehage, sammen med foreldrene. Vinmonopolet har ingen samfunnskritisk funksjon, og bør stenges så raskt som mulig i koronakrisen.
Les også:
COVID-19 har fanget mange i hjemmet. For noen er det ekstra ille.
Nå for tiden oppfordres de aller fleste av oss til å bli hjemme. For de fleste er dette upraktisk, men ikke særlig vanskelig å få til. For noen byr det derimot på store utfordringer. Er du et barn med foreldre som slår eller gjør andre ting de ikke skal, så har du plutselig mistet frisonene dine når skole og fritidsaktiviteter stengte ned. Er du i en voldelig relasjon, er du nå innesperret med den som skader deg. Og kjenner du at det er krevende å være forelder til vanlig, så er det kanskje ekstra krevende når barna er hjemme hele tiden.
Det har de siste dagene blitt framhevet ulike steder man kan vende seg til for å få hjelp, og her har vi samlet flere av dem i en oversikt:
Du kan finne flere hjelpetelefoner her: https://www.psykologforeningen.no/publikum/trenger-du-noen-aa-snakke-med
Med gode ønsker for alle som har det ekstra tungt hjemme nå ❤️
Med en sikker videotelefoniløsning er god menneskelig kontakt mulig hos Bypsykologene – uansett avstand.
Bypsykologene vil bidra til å redusere smitterisiko for våre pasienter, våre ansatte og befolkningen forøvrig. Vi følger nøye med på utviklingen og følger alle pålegg fra helsemyndigheter og Bergen kommune. I tillegg gjør vi følgende:
TIl personer som kjenner seg utrygge, som har en usikker reisevei eller som selv kan være smittebærer kan vi tilby videokonsultasjoner gjennom en sikker videotelefontjenteste. Vi kan også tilby samtaler over en helt vanlig telefonlinje.
Les gjerne denne gode NRK-artikkelen om håndvask og virusbekjempelse: https://www.nrk.no/urix/derfor-er-det-viktig-a-vaske-hendene-med-sape-1.14935184
Med ønske om god psykisk og fysisk helse for alle,
Bypsykologene
Dørstokkmila er som miler flest: lang.
Med verktøyet atferdseksperiment, kan dørstokkmila overvinnes, både for deprimerte og andre som vil komme i litt bedre humør. Det er en metode man bruker i psykologisk behandling, men noen ganger kan man oppleve at det tilfeldigvis skjer i hverdagen. Har du noen gang opplevd følgende: Du orker ikke å gå i gang med noe. Men så kommer en venn og drar deg med ut på tur. Motvillig blir du med mens du tenker at dette har jeg ikke krefter til. Etter turen har du både mer krefter og bedre humør.
Mange deprimerte kjenner seg energiløse og tiltaksløse hele tiden. De tror at ingenting kan gjøre at de føler seg bedre, at de ikke kan klare noe og at ingenting er vits. Når verden ser slik ut er det helt logisk å gjøre som de deprimerte gjør: ingenting.
Men hva om det ikke stemmer, slik som i eksempelet over? Hva om ting kan bli litt bedre, selv om det virker umulig? Deprimerte kan ha sterk uvilje mot å tenke slik, for det virker overveldende å gå tilbake til normal aktivitet. Men når jeg i behandling spør en pasient om den er villig til å teste om den negative forventningen faktisk stemmer, er de ofte villige til det. Slik gjør vi det:
Metoden er hentet fra vitenskaplige eksperimenter. I slike er viktig at man på forhånd har en tydelig hypotese og en konkret målemetode. Mennesker er utålmodige og det man måler må være noe som er mulig å måle der og da – ikke et resultat langt der fremme. Det er også viktig at pasienten faktisk gjennomfører aktiviteten. Den trenger ikke å ha lyst til å gjøre det, men den må faktisk gjøre det om testen skal være gyldig.
Da finner mange deprimerte ut at, jammen, selv om jeg ikke hadde krefter på forhånd, så fikk jeg mer krefter da jeg brukte krefter på å gå en tur. Og selv om jeg slett ikke var i humør til å gå og ikke trodde noe kunne bli bedre, så ble det faktisk litt bedre mens jeg gikk. Og etterpå var jeg litt fornøyd med meg selv.
Dørstokkmila på psykologkontoret: Virker atferdseksperimentet på humøret til psykolog Sivert, mon tro?
Det er ikke bare effekten av en skogstur som kan testes. Deprimerte har negative forventninger til å gjøre alt mulig som kan være bra for dem: å ta fram en gammel hobby, å besøke en god venn, å trene – eller bare det å stå opp av sengen, kle på seg og spise en god frokost.
Hvorfor ta bryet med denne omstendelige testprosedyren? Fordi at hvis vi ser helt klart at noe gir resultater, så er det mye lettere å gjøre det igjen siden. Det kan også være lettere å motivere seg for et enkeltstående eksperiment enn en større plan for atferdsendring.
Atferdseksperiment brukes i mer enn depresjonsbehandling. Personer med panikkangst, som i behandlingen lærer at angst ikke er så farlig som de har fryktet, kan ha nytte av å teste katastrofetankene, for eksempel om at de kan besvime om de ikke legger seg ned når angsten kommer. Personer med sosial angst kan teste om de virkelig blir så røde i ansiktet som de føler seg når de blir stresset. Med mange psykiske lidelser er det slik at negative automatiske tanker skaper eller forsterker de dårlige følelsene. Atferdseksperimenter kan hjelpe med å teste om disse tankene er sanne, eller om de bare plager og begrenser oss uten grunn. Det er et veldig effektivt virkemiddel i psykologisk behandling. Og det kan altså også brukes når vi ikke er psykisk syke, men synes at dørstokkmila er lang likevel.
Atferdseksperiment innebærer ofte å utsette oss for noe vi har unngått. På den måten ligner det på eksponeringsterapi. Men hensikten er en annen. I eksponeringsterapi handler det om å oppleve at angst går over av seg selv, uten at man må flykte. I atferdseksperimenter handler det om å få avkreftet negative antakelser.
Hva tror du, ville det vært bra for deg om du i dag kom deg ut og beveget deg, besøkte noen du liker å være med eller tok fram hobbysakene dine? Du kan jo teste det.