Toppmeny
Meny

Bestill time

Billigere alternativer

Most recent articles

Psykologer som bare snakker om seg selv

Skrevet av – 10. september, 2019 | 0 kommentarer

– Det kan være nyttig at psykologer deler noe personlig, mener psykolog Sivert Straume.
– Det kan gi en opplevelse av at man snakker med et ekte menneske, og skape god kontakt. Men psykologen bør ikke ta over. Den bør sjekke med klienten om samtalen er på riktig spor.

Psykolog med sjokkerende metode

Skrevet av – 10. september, 2019 | 0 kommentarer

Noen psykologiske behandlingsmetoder kan virke rare. Psykologen bør alltid sjekke at klienten skjønner metoden og ønsker å bruke den, før en setter i gang. Ellers kan det gå som da psykolog Sivert Straume foreslo å hyperventilere til en pasient som slet med angst.

Tause psykologer

Skrevet av – 10. september, 2019 | 2 kommentarer

Noen psykologer sier ingenting. Psykologer bør ikke tre sin metode ned over klienter, mener psykolog Sivert Straume. – Det er lov å bytte psykolog, for det er veldig viktig for resultatet av behandlingen at kjemien er god, sier han i denne videoen.

Depresjon: behandling i Bergen

Skrevet av – 20. august, 2019 | 0 kommentarer

Behandling av depresjon i Bergen er ikke alltid like lett å finne frem til. Her får du hjelp.

Depresjon

Å søke behandling for depresjon i Bergen er noen ganger i seg selv deprimerende.

Depresjon merkes som en samling tyngende symptomer, som for eksempel:

  • tristhet eller irritabilitet
  • energiløshet og trettbarhet
  • gledes- og interesseløshet
  • motivasjonssvikt og tiltaksløshet
  • konsentrasjons- og hukommelsesvansker
  • søvnvansker
  • appetittløshet
  • pessimisme
  • endeløse negative tanker

Mange som opplever dette for første gang tenker: – Jeg kjenner ikke meg selv igjen. Hva er galt med meg? Så går de til fastlegen, som konstaterer at dette er en depresjon. Dersom depresjonen er svært alvorlig, kan man regne med å få rask hjelp. Dersom den er av det mildere slaget, skal man ha flaks for å få riktig hjelp.

Riktig hjelp for depresjon

I følge retningslinjene skal personer med mild til moderat depresjon ha psykologisk hjelp som rådgivning, kognitiv terapi eller selvhjelpsprogrammer med oppfølging fra helsepersonell. Pasientens ønske bør reflekteres i valg av behandling.

Det som ofte skjer er i stedet at legen skriver ut antidepressiva, selv om det er liten grunn til å tro at det vil hjelpe for personer med mild til moderat depresjon. Noen ganger får man henvisning til behandling i spesialisthelsetjenesten. Avhengig av hvor man henvises risikerer man å få avslag fordi tilstanden ikke er alvorlig nok eller listene fulle. Noen ganger får man ikke svar i det hele tatt. Den best organiserte delen av spesialisthelsetjensten – DPSene – vil som oftest avvise personer med mild til moderat depresjon. I avslagsbrevet skriver de gjerne at pasienten heller skal få oppfølging av fastlegen. Og da er en like langt.

Hjelp til hjelp for depresjon

Bypsykologene tilbyr god behandling til deprimerte. De fleste kommer seg etter få konsultasjoner. Og time gir vi innen tre dager når noen tar kontakt – ofte på dagen. Men ikke alle ser seg råd til behandling hos helprivate virksomheter som vår. Derfor har vi laget denne nettsiden, der man får hjelp til å finne fram til hjelp i Bergensområdet, enten man har depresjon eller andre psykiske lidelser.

Mandige menn går vel ikke til psykolog?

Skrevet av – 2. august, 2019 | 0 kommentarer

Å gå til psykolog er ikke særlig mandig, er det vel? Best å holde seg unna.

Tankefull, bekymret eller deprimert mann i dress ser ut over storbyen. Er han mindre mandig om han søker psykologhjelp?

Er man mindre vellykket, sterk eller mandig om man søker hjelp hos psykolog?

Psykolog er ikke noe for en mann, ikke en mandig mann ihvertfall. Slik er det mange menn som dømmer seg selv når de merker at ting blir vanskelig. Derfor vegrer de seg for å søke hjelp. De vil ikke vise seg som svake.

Det stemmer at en psykiske lidelser er mer utbredt blant kvinner enn hos menn, men i undersøkelser viser det seg at forskjellen er ikke så stor og at noen psykiske lidelser er mer utbredt blant menn enn kvinner. Kvinner søker hjelp oftere enn menn, omtrent dobbelt så ofte. Det at den mannlige delen av befolkningen er nesten like syk som den kvinnelige, men søker hjelp langt sjeldnere, kan være et uttrykk for frykten for å være umandig i egne eller andres øyne. Likevel, ca en tredjeldel av de som søker hjelp er menn. Om en skal bruke statistikk for å avgjøre mandighet, så er det omtrent like umandig å søke hjelp for psykiske problemer, som å studere medisin.

[Foretrekker du mannlig psykolog eller kvinnelig?]

Hos Bypssykologene løfter vi ikke øyenbrynet når vi ser en mann på venterommet. Vi har nettopp gjort vår egen opptelling. De siste årene har omlag 47% av pasientene våre vært menn.

På våre psykologkontorer ser vi mange sterke personer – både kvinner og menn – som går på en smell og trenger hjelp. Våre pasienter er generelt ressurssterke. De står på for jobb, familie, venner og foreninger og klarer mye. Så blir ting vanskelige, og de klarer ikke så mye som før.

De er suksessfulle advokater, dyktige leger, rike forretningsfolk, tøffe tømrere, fryktløse nordsjøarbeidere. Og så sitter de og gråter i en sofa hos oss. Betyr det at de er svake? Ikke etter vår mening. Vi ser at de reiser seg igjen og mestrer hverdagen som før. Med seg på veien har de fått kunnskap om at ingen er uendelig sterk.

Verdien vi gir hverandre

Skrevet av – 13. juni, 2019 | 0 kommentarer

Mine medtrafikanter og jeg stoppet for en ambulanse. Jeg fikk en tåre.

Et eksempel på hvor verdifulle vi holder hverandre for å være, hvilket menneskeverd vi tilkjenner hverandre.

Alt vi gjør for å redde en fremmed viser hvilken verdi vi tillegger hverandre.

Det var morgen. Jeg skulle smette inn på hovedveien. Da så jeg en ambulanse med blålys. Jeg bråbremset ventet, så kjørte jeg innpå. Foran meg så jeg hvordan bil etter bil stoppet for den. Joda, rett nok har vi plikt til å slippe den frem og kan bøtlegges. Men det var noe med iveren sjåførene viste. De stoppet lynraskt og på upraktiske steder.

Hva gjorde vi det for, vi morgengretne bilister som vil frem og som ergrer oss over alt og alle som gjør at vi mister ti sekunder av vår dyrebare tid? Vi gjorde det for en eller annen ukjent person som lå skadet eller alvorlig syk og som trengte medisinsk hjelp. Personen hadde ingen betydning for livet vårt og skulle aldri få det. Ingen takk ventet. Vi holdt denne personen som verdifull, uten at den hadde annen berøring med vårt liv enn at den var en person som trengte hjelp. Det var den tanken som åpnet tårekanalen.

Vi ser det samme i redningsaksjoner. Personer som med eller uten idioti blir hjelpeløse i fjellheimen mobiliserer både redningsetater og frivillige. I 2016 hadde Røde Kors 40 redningsaksjoner i Trolltunga. Frivillige redningsmannskaper hadde knapt kommet ned igjen fra forrige aksjon før de dro opp igjen etter enda en turistgruppe som hadde trosset advarslene. Gjorde de det fordi de skyldte de bortkomne noe? Gjorde de det fordi de hjelpeløse hadde gjort seg fortjent til hjelp? Nei, de gjorde det fordi noen var i nød og trengte hjelp.

Også strafferettssystemet vårt viser hvordan vi tillegger andre menneskers liv verdi, uavhengig av hva de betyr for oss og uavhengig av hva de fortjener. Noen har gjort så grove krenkelser mot andre at de ikke burde snakke for høyt om sine egne rettigheter. Rettferdighetssansen vår roper: Gjør kort prosess! og: Lås ham inn i en mørk celle og kast nøkkelen! Hva gjør vi i stedet? Gir dem en kostbar, rettferdig rettssak, der de får en egen forsvarer. Etterpå soner de på måter som ivaretar deres grunnleggende behov.

Når vi tillegger alle slik verdi er det et paradoks at mange mennesker blant oss kjenner seg helt verdiløse.

Du som mener du er helt uten verdi, vi er uenige med deg.