Toppmeny
Meny

Sommerstengt hos Bypsykologene

Vi åpner igjen mandag 30. juli og kan gi timer allerede samme dag. Ha gode sommerdager så lenge!

Bestill time

Most recent articles

Utbrent

Skrevet av – 15. februar, 2018 | 0 kommentarer

Er du utslitt? Har du vært sterk alt for lenge? Det hjelper å snakke med noen. Hos Bypsykologene får du time raskt – gjerne på dagen.

Helse Vest tar grep mot kaotisk avtalespesialistordning

Skrevet av – 17. januar, 2018 | 0 kommentarer

Det blir slutt på at pasienter må ringe rundt for å finne en offentlig psykolog dersom Helse Vest får gjennomslag.

Helse Vest har foreslått for Helse- og omsorgsdepartementet at alle henvisninger skal gå til felles vurderingsenheter. Det melder Bergens Tidende. Dagens praksis – at avtalespesialistene mottar henvisninger og kan avvise dem uten rettighetsvurdering – er i strid med lovverket.

Bypsykologene applauderer. I avisartikkelen betegner Bypsykologenes Sivert Straume dagens ordning som et lotteri med veldig små vinnersjanser. Han går i mot psykologforeningens anbefaling om å øke antallet avtalespesialister. Han er enig med psykologforeningen i at den offentlige behandlingskapasiteten er for liten men legger til: – Hvis myndighetene velger å øke antallet avtalespesialister uten å gjøre noe med systemet, styrker de en kaotisk og uoversiktlig ordning.

Bypsykologene har tidligere tatt til orde for den organiseringen som Helse Vest nå foreslår.

Syke tanker

Skrevet av – 16. oktober, 2017 | 4 kommentarer

Innlegg i Bergens Tidende fra Bypsykologene 15. oktober 2017. Her er originalversjonen:

Tenker du på å stikke din mor i øyet med en fruktkniv? Da er du helt normal.

Det begynte som en rar tanke. Da den stadig vendte tilbake ble du først irritert, så skremt og til slutt fortvilet. Nå grubler du intenst: hvorfor kommer denne tanken? Hvorfor vil den ikke gå vekk? Du tviler på deg selv: Kan jeg miste kontrollen og faktisk gjøre det? Er jeg i ferd med å bli gal? Er jeg ond? Tankene tar over, du tenker på dem hele tiden, du begynner å gjøre ting for at de skal gå bort eller for å sikre at du ikke handler på dem. Du forsøker å distrahere deg, gjemmer alle kniver og unngår din mor. Grusomme tanker styrer livet ditt. Slik er det å streve med tvangstanker. Riktig nok tenker ikke alle på nøyaktig det å stikke sin mor i øyet. Noen får bilder av seg selv der de med vilje skyver barnevognen foran en bil. Noen får tanker om at de har en annen legning enn den de trodde. Andre får sinnet fullt av banneord når de folder hendene til bønn.

Uanstendig er normalt

Det er vanlig å få fæle tanker. Vi tenker titusener av tanker hver dag. Bevisstheten er en kontinuerlig idemyldring der alle forslag er velkomne, men der de fleste raskt forkastes som ubrukelige og ikke får noen videre behandling. I undersøkelser erkjenner 80-90%  av oss at vi har hatt tankene som ble gjengitt over eller beslektede tanker. Da blir det tvilsomt å betegne det som sykt få uanstendige tanker av og til. De fleste opplever ikke disse tankene som noe problem. De er raskt glemt. Et mindretall, noen titalls tusen i Norge, henger seg imidlertid opp i dem og tenker på dem store deler av tiden. Men heller ikke med disse er det noe grunnleggende galt. Tvert i mot, det er normale og sunne mekanismer som skaper og opprettholder problemet.

Dårlige strategier

Når vi står overfor en fare er den naturlige impulsen å ville fjerne den, være årvåken og unngå den. Evnen til å reagere med frykt og unngåelse har berget oss gjennom evolusjonen. Evnen til å reflektere over oss selv og tenke oss fram til løsninger på problemer har brakt menneskeheten langt. Men når det er våre egne tanker som er trusselen og problemet, er dette dårlige strategier:

  • Tankeundertrykking – det å skyve bort ubehagelige tanker – er ikke lett. Prøv å ikke tenke på en isbjørn i det hele tatt de neste ti sekundene… Dukket den opp? De fleste erfarer at tankeundertrykking bare gjør det verre.
  • Trusselmonitoriering – det å stadig sjekke sjekke om trusselen har økt eller minket –  er fornuftig nok når det er en ytre fare. Men det å sjekke om en tanke fortsatt er tilstede, er umulig uten å samtidig hente den fram.
  • Unngåelse er fornuftig når faren er reell.  Men er frykten grunnløs, så bidrar unngåelsen bare til at vi ikke oppdager at det ikke er noe å frykte, og angsten opprettholdes. Gjemmer du alle knivene i huset, så får du aldri avkreftet ideen om at du kommer til å stikke noen med dem.
  • Grubling og bekymring kan gi oss god forståelse av et problem og kanskje også en løsning. Men når problemet er at vi har tenkt oss inn i fortvilelse, hjelper det ikke med mer av det samme.

Misforståelsen

Normale, «uakseptable» tanker leder inn i plagsomme tvangstanker på grunn to overbevisninger: «Tankene mine avslører hvordan jeg egentlig er» og «Jeg kan bli slik jeg tenker». Dette er misforståelser. Hvis tankene våre definerte oss, så ville vi alle hatt svært kaotiske personligheter, så uryddig som tankestrømmen vår er. Og tankene styrer ikke atferden vår mot vår vilje. Prøv nå: Tenk på en tilfeldig, grufull handling du ikke har lyst å gjøre. Still deg i en posisjon der du enkelt kan utføre den. Du skal ikke gjøre det. Men du skal tenke intenst på å gjøre det… Nå, ble du morder eller torturist av å tenke disse tankene? Hva sier dette om tankens makt?

Av alle tankene jeg har omtalt i denne teksten er det ingen som er syke. Men intoleranse for tanker kan sette i gang og opprettholde en tvangslidelse. Blir man mindre dømmende mot sine egne tanker, kan de påtrengende tankene litt etter litt bli mindre dominerende.

 

Psykologenes skyld?

Mennesker har medfødt anlegg for tvangstanker. Det kan vi lite gjøre med. Men det finnes tankegods i kulturen som forsterker det og som vi bør ta et oppgjør med. Psykoanalysen som dominerte psykologifaget gjennom store deler av 1900-tallet vektla sterkt at mennesket har mye uanstendighet i sitt ubevisst sjelsliv, at dette plutselig kan komme til uttrykk i dramatisk atferd, samt at tanker og handlinger som kan virke tilfeldige avslører hvordan vi egentlig er skrudd sammen. Kirken har lært oss at tanker og følelser kan være syndige. Hver søndag bekjenner de troende at de har syndet, ikke bare med ord og gjerninger men også med tanker. Bibelen anser sinne som jenvngodt med drap og seksuelt begjær som identisk med seksuelle handlinger. Noen bestselgerbøker, som Paulo Coehlos «Alkymisten» og Rhonda Byrnes «The secret», har også forkynt budskapet om tankens kraft: Det vi ønsker, tror eller visualiserer, det vil skje. Og så kan vi gå i oss selv. Hvem har ikke utbrutt «Så sykt!» når en hører om tanker og fantasier som virker fremmede og vekker ubehag. Alt dette er tilskyndelser til å vokte på tankene sine.

Frykten for fordømmelse

Noen går i årevis og nevner aldri for noen hvilke forferdelige tanker de har. Risikoen synes altfor stor. Andre vil bli bestyrtet og fordømme, tenker de; politiet kan bli varslet; man kan bli stengt inne og dopet ned. Gevinsten ved å åpne seg kan på den annen side være enorm lettelse.Det har vært flere oppslag i media de siste årene om at Helse Bergen nå kan tilby effektiv behandling til pasienter med tvangslidelse. Likevel velger en del å betale for privat behandling, fordi tabuet er så sterkt at de ønsker større diskresjon enn det offentlige kan gi, eller fordi desperasjonen gjør at de ikke kan vente på fastlegetime og saksbehandling før de får hjelp.

Som psykolog har jeg erfart at de som sliter med blasfemiske, uanstendige eller grusomme tvangstanker, raskt blir bedre når de skjønner hva som opprettholder tankene og at det ikke er noe galt med dem. Kanskje kan tvangstanker forebygges og reduseres i befolkningen om denne kunnskapen blir tatt med ut av terapirommet til allmennheten. Kanskje kan denne artikkelen bidra til at noen våger å åpne seg for en person de stoler på og som lytter uten å dømme.

Jeg får vise vei og bekjenne en av mine egne «uakseptable» tanker: Når jeg står foran et stup sammen med noen, tenker jeg ofte: hva om jeg skubber? Det er ubehagelig, men jeg vet at jeg ikke er spesielt unormal eller i ferd med å bli gal. Og det er ikke farlig å være nær meg ut på Trolltunga eller Prekestolen.