Toppmeny
Meny

Sommerstengt

Bypsykologene har stengt for sommeren. Vi åpner igjen 29. juli. Vi sjekker timebestillinger uken i forveien. Bruk kontaktskjema eller send SMS til 47963010, så får du time så snart vi åpner. God sommer!

Bestill time

Billigere alternativer

Most recent articles

Styr unna denne psykologen!

Skrevet av – 24. april, 2019 | 0 kommentarer

Om hyperventilering i behandling

«Huff. Styr unna denne psykologen. Jeg har tenkt på å gå til psykolog i mange år da jeg har slitt psykisk så lenge jeg kan huske. Sjokket var derfor stort når psykologen skulle ha meg til å hyperventilere bort problemene! Jeg trodde det var snakk om skjult kamera.»


Slik lyder vurderingen av behandlingen hos meg fra en skuffet pasient på gulesider.no. Hva slags underlig psykologpåfunn var det jeg hadde foreslått for pasienten?

Naturlig angstprogram

Hyperventilering går ut på å puste på en heseblesende måte, dypt og fort, slik som man gjør når man trener hardt eller går fort en tung bakke. Forskjellen er at når man hyperventilerer uten at man samtidig er fysisk aktiv, så får kroppen langt mer luft enn det den trenger til å forsyne cellene med oksygen. Hjernen registrerer dette og reagerer med noe nokså underlig: kroppens naturlige, sunne angstprogram får beskjed om å sette igang.Hjertet slår fortere, adrenalin frigjøres til blodet, blodet omdirigeres fra huden og fra fordøyelsesorganene og går i stedet til musklene, som på sin side begynner å spenne seg. Kort sagt blir hele kroppen forberedt på lynrask handling. Samtidig vil vi også kjenne et ubehag.

Reddharen som stamfar

Denne voldsomme mobiliseringen er nyttig i fysisk truende situasjoner. Den gjør at vi raskere kan hoppe unna en bil som sneier for nær eller at vi kan løpe fortere unna en slåsskamp eller et overfallsforsøk. Våre forfedre helt tilbake til reptiler og fisker har hatt nytte av denne beredskapen. I møte med et større rovdyr gjorde den ubehageligelige reaksjonen  at de ville flykte fra stedet, samtidig som kroppen ble bedre i stand til akkurat det. Dermed overlevde de og fikk brakt genene sine videre til oss. Menneskene stammer fra reddharene.

Angst for angsten

For en del mennesker med angstplager er hyperventilering en del av problemet. Økt pustefrekvens inngår i  den kroppslige mobiliseringen som skal sikre musklene nok ogsygenrikt blod. På den måten kan man komme inn i en ond sirkel hvor angsten trigger hyperventilering og hyperventilering forsterker og opprettholder angsten. Når hyperventilering skaper en angstreaksjon og er en del av problemet, hvorfor i all verden foreslår psykologen da at pasienten skal utsette seg for det? Grunnen er at dersom dette blir gjort på en bestemt, kontrollert måte som pasienten forstår hensikten med og selv ønsker å prøve, så kan det være med å gjøre den kroppslige angstreaksjonen mindre skremmende.

Mange pasienter har angst for angsten. De blir skremt av de sterke kroppslige reaksjonene som følger med angsten. Det naturlige angstprogrammet, som er livreddende i fysisk truende situasjoner, er unyttig og plagsomt når det er ens egen angstreaksjon en frykter. Men kroppen kjenner ikke andre reaksjonsmåter når en opplever fare, så den durer på med høy puls, hjertebank og alt det andre som hører med. Da er en inne i nok en ond sirkel.

Kognitiv terapi

I kognitiv terapi vil man presisere at det forsåvidt ikke er de kroppslige reaksjonene i seg selv som gjør pasienten redd, men pasientens tolkning av dem. Et møte med en løve kan nok være skremmende, men dersom løven står i sirkusmanesjen ledsaget av en myndig løvetemmer, vil de fleste ikke tolke situasjonen som særlig farlig, og derfor blir de ikke så veldg redde heller. Mennesker med angst for angsten tolker angsten som en fare. Ikke som en ytre fysisk fare, men som et tegn på at noe er i ferd med å gå alvorlig galt og at de må få kontroll på reaksjonen så raskt som mulig, før det utarter til en virkelig katastrofe:

  • Noen tolker for eksempel hjertebank og høy puls som et mulig symptom på hjerteinfarkt.
  • Noen tolker svimmelhet og en følelse av gele i beina som et tegn på at en er i ferd med å besvime og kanskje dø av det.
  • Noen tolker uvirkelighetsfølelse som et tegn på at de er i ferd med å bli gal.
  • Noen tolker det intense ubehaget som noe som vil lede til fullstendig tap av kontrollen over egen atferd.
  • Noen tolker konsentrasjonsproblemene som et uttrykk for at de ikke fungerer i det hele tatt.
Kognitiv terapi

Det er rimelig å bli redd når man tror at man kan være i ferd med å dø, bli gal, miste helt kontrollen over seg selv eller slutte helt å fungere. Det vi gjør i kognitiv terapi er å hjelpe pasienten til å undersøke grunnlaget for katastrofetolkningene av de kroppslige reaksjonene. Det gjør vi i første rekke med spørsmål, for eksempel: Har du noen gang faktisk besvimt som følge av angsten? Kjenner du til at andre har blitt psykotiske av en plutselig angstreaksjon? Har legen din sagt at du står i fare for hjertestans og at du må passe deg for høy puls? Hva er det som gjør at du ikke er redd for å miste kontrollen når du blir sint eller trener hardt og kjenner lignende følelser i kroppen?

Gjennom informasjon om hva som faktisk skjer i kroppen, kan pasienten lære å begynne å stole på at det som skjer i kroppen ikke er usunt. En slik tolkning gjør symptomene mindre skremmende og dermed brytes den onde sirkelen slik at også kroppen etterhvert faller til ro. Gjennom å få innsikt i samspillet mellom kroppslig reaksjoner og tolkningen av dem, kan pasienten se behovet for å prøve ut nye tanker om angsten.

På tynn is?

Her er det hyperventilering kan komme inn i behandlingen. På fagspråket kaller man det et atferdseksperiment, og det er et av de mest virkningsfulle verktøyene i kognitiv terapi. Pasienten har kanskje kommet fram til at angsten ikke er farlig. Likevel kan usikkerheten melde seg når kroppen igjen begynner å bli urolig. Da har pasienten en mulighet til å få en praktisk erfaring med at den nye oppfatningen holder vann. Og ikke bare det, pasienten får også erfaring med at kroppen faller til ro av seg selv etter en stund, uten at pasienten må ty til avledning av tankene eller flukt fra situasjonen. Slike erfaringer vil styrke og befeste pasientens nye tanker om at angst ikke er farlig.

Men det krever mot og vilje til å tåle et ubehag som kan bli stort. Man kan sammenligne det med å skulle gå ut på et islagt vann. Om  isen skulle være utrygg, slik at man gikk gjennom, ville det være en katastrofe. I stedet for å unngå isen kan man velge å undersøke om den holder. Kanskje har kommunen vurdert vær og strøm og istykkelse og kommet fram til at den er trygg. Likevel går det an å kjenne seg utrygg når man setter foten på isen. Tvilen melder seg. Er kommunens folk kompetente nok? Kan det være feil med målingene? Kan det være trykkfeil på nettsidene? Kanskje kommer man fram til at disse tankene er overdrevet engstelige og ikke verdt å legge vekt på. Men først når man har vært utpå en stund, og kanskje til og med har gått et stykke fra land og hoppet og trampet på isen, faller en til ro.

Godt ubehag

Mange av mine pasienter har brukt hyperventilering som atferdseksperiment og gitt gode tilbakemeldinger. En pasient fortalte at til tross for intense kroppslige angstreaksjoner var hyperventilering den beste opplevelsen i behandlingen, og han forlot kontoret med uro i kroppen og ro i sinnet. Til den skuffede pasienten har jeg nok ikke lykkes med å forklare angstens virkemåte og hensikten med hyperventilering godt nok.Det ser også ut til at jeg ikke har formidlet tydelig nok at dette er noe pasienten selv kan velge å prøve når og om den kjenner seg klar for det. Om man påtvinger andre mennesker skremmende opplevelser er det en misforstått måte å utfordre angsten på. Men brukt på rett måte, i takt med pasientens forståelse og ønske, kan hyperventilering og andre atferdseksperimenter være en god hjelp for den som sliter med angst.

Psykolog leser tanker

Skrevet av – 10. april, 2019 | 0 kommentarer

Kan en psykolog lese tanker? Psykolog Sivert Straume hos Bypsykologene, kan nok ikke det. Så i denne videoen drar han fram et gammelt matematikk-triks. Hva gjør han for å få vite hvordan folk har det med tankene sine? Han spør rett og slett.
Her er forresten mattetrikset:
Tenk på et tall fra 1 til 10. Gang det med 9. Så finner du tverrsummen i det tallet du nå har fått. Trekk i fra 5. Så gjør du det tallet om til bokstav, slik at 1 blir A og 2 blir B og så videre. Så tenker du på et land som begynner med den bokstaven du nå har fått. Og så teller du til tredje bokstav i det landet som du tenkte på. Og så tenker du på et dyr som begynner med den tredje bokstaven.
Svaret er nesten alltid neshorn.​

Hvem glor på deg på treningssenteret?

Skrevet av – 1. april, 2019 | 0 kommentarer

«Jeg vil trene, men det går ikke. Alle vil glo på meg og le bak ryggen min.» Slik frykt gjør at mange som sliter psykisk går glipp av den kanskje beste medisinen de kunne fått.

Det er lett å kjenne seg alene og mislykket blant veltrente kropper på et treningssenter.

Fysisk aktivitet er sunt for mer enn kroppen. Det motvirker depresjon og kan gi selvtillit og tilfredshet. Da er det synd at mange ikke våger, av frykt for at andre skal dømme dem.  Tanker om at en er for stygg, tjukk eller utrent er vanlige. Det samme er frykt for å framstå klønete og uvitende. Særlig personer med sterk sosial angst sliter med dette.

Ikke dømmende

En del kunne nok bli lettet av det jeg nettopp lærte. Mange av de som går på helsestudio er mest opptatt med sitt. Når de ser på andre er de vennlige og ikke dømmende. Jeg henvendte meg til et lite utvalg personer som kom ut fra et treningssenter. Jeg spurte hvem de hadde lagt merke til og hva de hadde tenkt om dem. Alle måtte tenke seg om for å komme på noen, for de var mest opptatt av sin egen trening. Lettest var det å huske folk som de kjente fra før.

To av de jeg spurte hadde lagt merke til en som var gravid. De var imponerte over at hun klarte å trene. De samme to hadde også lagt merke til en dame som gikk baklengs på tredemøllen. De var undrende til det, før de tenkte at det var en smart måte å trene andre muskler på. Kanskje var det et ledd i opptrening etter skade, spekulerte de.

Omsorg

Klær, kropp og utseende var det ingen som vektla. De så først og fremst på teknikken til andre, for å lære. Så de noen som gjorde feil, var det ingen som uttrykte forakt. De tenkte enten at personen var ny og at alle må begynne et sted. Eller de kjente omsorg for personen og håpet at den ikke tok skade av feilløft.

Var det ingen som tenkte noe negativt om andre? Jo, èn person nevnte at noen  lagde veldig mye lyd. En annen sa at han kunne reagere på sterk lukt. En tredje reagerte når hun så visse guttegjenger. De kunne gjøre narr av personer som skilte seg ut på treningssenteret, enten ved kropp eller teknikk. Ofte kunne hun se at de samme guttene hadde løfteteknikker som ga risiko for skader. Det sa hun aldri fra til dem om.

Så, du som lurer på om du skal begynne å trene, det er mange som ønsker deg vel, også blant dine ukjente venner på helsestudioet.

Kunnskap for søvnløse – hva og hvorfor

Skrevet av – 29. mars, 2019 | 0 kommentarer

Det er enkelt å fortelle hva som skal til for å kurere søvnløshet, sier psykolog Sivert Straume. Han har samlet det hele i en 25 punkts liste. Men for å ha nytte av den, trenger den søvnløse god kunnskap om søvn og hva som opprettholder søvnløshet. Ellers er det fort gjort å gjøre ting litt unøyaktig eller miste motivasjonen for å gjennomføre de tøffe tiltakene som inngår i søvnbehandlingen. Også kunnskapen er nokså enkel. Utfordringen er å integrere de to, kunnskapen om hva en skal gjøre og kunnskapen om hvorfor det virker. Bypsykologenes søvnskole tar sikte på å hjelpe med akkurat det.

Lær å si nei på ett minutt

Skrevet av – 12. mars, 2019 | 0 kommentarer

Mange sier ja til altfor mye. Så bestemmer de seg for å begynne å si nei, men så svikter motet. Det går an å lære å si nei. Psykolog Sivert Straume forklarer hvordan man lærer seg det. Så er det bare å øve.

Foreløpig info om Søvnskolen i Bergen

Skrevet av – 10. mars, 2019 | 0 kommentarer

(Ny nettside om Søvnskolen i Bergen. Les mer her.) Kognitiv atferdsterapi for insomni er effektiv behandling for personer med søvnproblemer. Men mange får ikke slik hjelp. Derfor ønsker Bypsykologene å lage en søvnskole, som kan hjelpe flere med søvnproblemer samtidig.

En mannsperson ligger med hodet ned på skolepulten og sover.

Flere som sliter med søvnproblemer i Bergen kan få etterlengtet effektiv behandling når Bypsykologene starter søvnskole.

Her er den foreløpige skissen for søvnskolen:

Intensiv søvnbehandling

Søvnskolen er for personer med langvarige (kroniske) søvnproblemer. Den hviler på prinsippene i kognitiv atferdsterapi for insomni (KAT-I, CBT-I). Den er bare mer intensiv enn den behandlingen som vanligvis tilbys. I individuell behandling har vi sett at det kan ta litt for mange uker å komme skikkelig i gang.  God forståelse av søvn og søvnproblemer fra første dag kan gi raskere bedring. Det er viktig at personer med søvnproblemer etterlever søvnprogrammet godt for å få effekt. Vi vil korte ned tiden gjennom en solid dose undervisning helt i starten og deretter tett oppfølging. Slik kan vi  holde motivasjonen oppe og korrigere misforståelser så snart de melder seg. På den måten tror vi at vi skal klare å snu et trøblete søvnmønster innen 10 dager. Man må likevel regne med betydelig innsats også de påfølgende ukene for å opprettholde og forsterke bedringen.
Kurset er intensivt og krever at deltakerne kan ha høyt fokus på det som skal læres og det som skal gjøres. Samlinger og hjemmearbeid vil ta en del tid. I tillegg kommer den utfordringen at man faktisk kan få enda mindre søvn i en periode før man begynner å sove bedre. Mange vil derfor trenge sykmelding for å ha tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre kurset. Deltakere vil få et skriv som bekrefter deltakelse på kurset og forklarer behovet for sykmelding, som de kan gi til legen sin.

Målgruppe

Kurset passer for personer med langvarige søvnproblemer. Det vil si vansker med å sovne om kvelden eller å sovne etter oppvåkning om natten, eller som har for tidlig oppvåkning om morgenen.
Personer med kortvarige søvnproblemer, akutt livskrise, psykose, bipolar lidelse, alvorlig depresjon eller søvnapnè kan ha behov for annen hjelp.

Programmet

Vi samler en liten klasse til seks samlinger over to uker. Første samling er en heldagssamling, der vi gjennomgår hele «pensum». De mest sentrale elementene som inngår i KAT-I blir gjennomgått. De som har lest litt om søvnbehanding vil gjenkjenne ord som søvndagbok, søvnhygiene, stimulikontroll og søvnrestriksjon. Her skal deltakerne få god forståelse av hva som kan hjelpe dem og hvorfor det hjelper. I første samling får hver deltaker hjelp til å lage en skreddersydd søvnplan og til å rydde bort ting som kan komme i veien for å gjennomføre den.
De påfølgende samlingene er kortere. Her kommer det noen flere temaer, som f.eks. hvordan man kan legge bort bekymring. Vi drøfter resultatene og justerer søvnplanen. Deltakerne får stille spørsmål og får hjelp til å løse problemer de har støtt på.
Samlingene består av forelesninger, videosnutter, diskusjon og øvelser. Læreren, som er autorisert psykolog, vil også ha samtaler med den enkelte deltaker på tomannshånd flere ganger i løpet av kurset.
Mellom samlingene jobber deltakerne med læringsmateriell og oppgaver som de har fått utdelt. Og de gjør den aller viktigste innsatsen ved hele kurset: de etterlever søvnplanen sin.

Opptak

For å få plass på Søvnskolen må man først ha en konsultasjon med psykologen, der søvnplager, andre plager og livssituasjonen kartlegges. Søvnskolen er ikke egnet for alle. De som ikke kan få eller som ikke ønsker plass på Søvnskolen får informasjon om andre mulige hjelpetilbud.

Pris

Når opplegget er helt klart kan vi beregne prisen. Vi har ingen offentlig støtte eller refusjonsavtale, så hele kostnaden bæres av kursdeltakerne. Fordi det er et gruppetilbud, så vil det bli vesentlig billigere enn å gjennomføre tilsvarende behandling som individualterapi.

Oppstart

Våren 2019. Nærmere tidspunkt vil bli kunngjort så snart vi har et godt nok program klart og deltakere nok til å gjennomføre kurset.

I mellomtiden

Her er noen aktuelle lenker om du vil lære mer om søvn, søvnløshet og søvnbehandling

Søvnskolen trenger at vi har et visst antall deltakere før vi arrangerer kurs. Om du vil bidra til at vi kommer raskt i gang, så kan du spre ordet om den. Kanskje du vil dele poster vi legger ut på facebook og instagram om Søvnskolen. Eller kanskje du kjenner noen som sliter med søvn og som kan bli glad for tips om den?