Behandling av søvnproblemer i Bergen

Skrevet av | 0 kommentarer

(Nytt tilbud: Søvnskolen i Bergen. Les mer her.) Ikke-medikamentell søvnbehandling i Bergen er vanskelig å finne. Bypsykologene er blant de få som kan tilby kognitiv atferdsterapi mot søvnproblemer.

Behandling av søvnløshet bør skje uten medisiner for personer med langvarige søvnproblemer som ikke skyldes spesielle sykdommer. Kognitiv atferdsterapi mot søvnløshet går ut på å styrke de naturlige prosessene som gir søvnighet ved leggetid og svekke de faktorene som holder en våken. 80% får bedre søvn av slik behandling.

Selv om kunnskapen om slik behandling har eksistert lenge, har den i liten grad nådd ut fra forskningsmiljøene til de som møter pasienter i hverdagen. Få leger og psykologer kan tilby slik behandling. Dessverre regner ikke spesialisthelsetjenesten det som sin oppgave å tilby hjelp til pasienter med primær innsomni – det vil si søvnløshet som ikke skyldes spesielle sykdommer eller andre belastninger. Dermed kan man ikke regne med annen hjelp enn det selvhjelpslitteratur og fastlegen kan tilby. Fastlegen har ofte ikke annet å tilby enn medikamenter, selv om dette i mange tilfeller er feil behandling for personer som har kroniske søvnproblemer.

Kognitiv atferdsterapi mot søvnløshet er en hestekur og krever at pasienten er svært motivert. Det kan ta uker før det virker merkbart og i mellomtiden kan man oppleve å få enda mindre søvn enn før en begynte. Disse komponentene inngår ofte i søvnbehandling:

  • Søvnrestriksjon
  • Stimuluskontroll
  • Søvnhygiene
  • Kognitiv terapi
  • Avspenningsteknikker

Søvnrestriksjon og stimuluskontroll handler om å planlegge nøye hvilken tid pasienten kan oppholde seg i sengen. Dette har flere fordeler for søvnen. Det ivaretar døgnrytmen, siden man planlegger å stå opp til samme tid hver dag, uansett hvor lite en har sovet. Siden det begrenser tiden man kan ligge våken, bryter det den lærte assosialsjonen mellom seng og søvnløshet, slik at man ikke lenger automatisk blir mer våken når man legger hodet på puten. Det er dette man kaller stimuluskontroll. Våkentiden i sengen begrenses ytterligere ved at man står opp dersom man antar at man har ligget 15-20 minutter uten å få sove og ikke legger seg igjen før man kjenner seg søvnig. Siden søvnrestriksjon og stimuluskontroll begrenser tiden det er mulig å sove, gir det ofte mindre søvn til å begynne med. Dette er veldig tøft for personer som allerede sover lite – derav hestekur. Men det har den store fordelen at det øker sjansen for å sove godt neste natt eller natten deretter.

Søvnhygiene  handler om livstils- og miljøfaktorer som kaffe, alkohol, trening, soveromstemperatur og støy. Mange av disse rådene kjenner du kanskje fra aviser og ukeblader. Personer med søvnproblemer har ofte prøvd mange av dem på egen hånd, uten særlig hell. Grunnen til det kan være at en har prøvd ett eller to råd i slengen, uten at det var tilstrekkelig til å overvinne søvnproblemet. Om de får virke sammen og man også legger til de andre komponentene i søvnbehandlingen kan erfaringen bli en annen.

Kognitiv terapi mot søvnløshet går ut på å utfordre negative tanker om søvnproblemene og konsekvensene av dem. En slik tanker kan være: «Jeg kommer ikke til å fungere imorgen om jeg ikke får sove nå». Tanker av den sorten kan være med på å holde en våken, og de er ofte overdrevne eller feilaktig.

Avspenningsteknikker tar sikte på kroppslig eller mental avslapning. Det kan foreksempel være muskelavspenningsteknikker, pusteteknikker, forestillingsbilder eller oppmerksomt nærvær (mindfulness).

Det går an å lese seg opp på søvn og søvnbehandling og gjennomføre dette på egenhånd. Mange vil imidlertid trenge støtte av en behandler for å oppklare misforståelser, løse problemer en støter på og opprettholde motivasjonen.

Du kan lese mer om søvnproblemer og søvnbehandling på Folkehelseinstituttets nettsider.

Oppskriften på søvn

Skrevet av | 0 kommentarer

(Nytt tilbud: Søvnskolen i Bergen. Les mer her.) Søvn er en naturlig ting som automatisk kommer til oss om natten. Den som vil sove godt om natten har naturen på sin side. Det er den gode nyheten til deg som sliter med søvnproblemer.

Det er to biologiske prosesser i kroppen som driver oss til å bli søvnige om kvelden: Søvnbehovet og døgnrytmen. Samtidig finnes det prosesser som motvirker søvnigheten og gir våkenhet. En fellesbetegnelse for disse prosessene er uro. God søvn får vi ved å styrke prosessene som gir søvnighet og dempe prosessene som gir våkenhet.

Søvnbehovet øker for hver time vi er våken og reduseres når vi sover. Søvnbehov ligner ganske mye på sult – sulten øker gradvis helt til vi spiser. Generelt kan en si at jo lengre tid som har gått siden en sist sov, desto lettere vil det være å sovne. Om en sover lenge om morgenen eller sover på dagtid, vil søvnbehovet være mindre om kvelden, og det blir mindre sannsynlig at en får sove.

Døgnrytmen er en innebygd «klokke» i hjernen som om kvelden gir beskjed til kroppen om at nå er det på tide å stenge ned og sove og om morgenen at nå er det tid for å være våken og aktiv. Kroppens naturlige døgnrytmeprosess holdes ved like ved regelmessige søvnvaner. Særlig det å stå opp og få dagslys om morgenen er viktig for  å opprettholde døgnrytmen. Sterkt lys om kvelden kan derimot forstyrre rytmen.

I likhet med andre klokker kan døgnrytmen feilstilles om en tukler med den. Å tukle med døgnrytmen kan være å sove lengre i helgene enn på hverdagene. Jo, det er normalt og forståelig at en vil sove lenger da, når en gjerne har vært våken litt lenger fredag og lørdag kveld, men kroppen tar ikke hensyn til det. Signalet om at det er tid for å sove kommer ikke til riktig tid om kvelden dersom startsignalet om morgenen kom for seint. For å sikre god nattesøvn er det lurt å samarbeide med kroppen, blant annet ved at en står opp til samme tid uansett hvor lenge en har sovet om natten. På denne måten holder en døgnrytmen stabil og sjansen for å sovne om kvelden øker.

Uro motvirker de to prosessene som driver oss mot søvn og gjør oss våkne. Dette er en fornuftig ordning fra naturens side. Uro forbereder kroppen og hjernen på at nå har den en viktig oppgave å løse. Om det skulle være brann, for eksempel, er det fornuftig å utsette søvnen til en kommer seg i sikkerhet. Derfor er det en lykke at vi reagerer med frykt og uro når vi blir klar over at det brenner og at uroen skiller ut stresshormoner i kroppen som gjør det vanskelig å sove. Da får det heller våge seg at en kanskje blir litt trøttere neste dag. Vi kan dele uroen inn i tre typer, som ofte opptrer i kombinasjon:

  • Følelsesmessig uro
  • Tankemessig uro
  • Kroppslig uro

Følelsesmessig uro. I eksempelet med brann over er det følelsesmessig uro sterkt tilstede. Men ikke bare fysiske farer kan gjøre oss følelsesmessig urolige. Sosiale bekymringer, for eksempel stigende renter på huslånet eller et foredrag en skal holde neste dag, virker på samme måte. Også andre følelser gir uro, slik som tristhet eller sinne. Til og med sterk glede kan holde oss våkne, selv om vi da kanskje ikke kjenner oss plaget av å ligge våkne. 

Tankemessig uro består ofte av grubling over bekymringer. Ofte er disse ledsaget av negative følelser. Men det kan også være tanker uten bestemte følelser knyttet til seg. Om en ligger og tenker på hvordan det nye kjøkkenet skal se ut og regner på lengder og vinkler, så kan en ha nokså nøytrale følelser og likevel bli liggende våken.

Fysiologisk uro har vi når kroppen kjennes urolig. Ofte er det tanker eller følelser tiltede samtidig, men fysiologisk uro kan også komme alene. Har du drukket mye kaffi eller trent hardt seint om kvelden, så vil blodet ha stoffer i seg som holder oss våkne. Da kan det ta en stund før kroppen er klar for å sovne.

Fordi vi har naturen på vår side når det gjelder søvn er ikke-medikamentell søvnbehandling som regel best for personer med langvarige søvnproblemer som ikke skyldes spesielle søvnsykdommer. Spesifikk kognitiv atferdsterapi mot søvnproblemer tar sikte på å styrke de faktorene som gir søvnighet  til rett tid og redusere uroen som holder en våken.

Den virkelige ventelisten

Skrevet av | 4 kommentarer

Kronikk i Bergens Tidende fra Bypsykologene 21. juni 2014. Her er originalversjonen:

ordsky 2013
Faksimile av kronikk i Bergens Tidende 21. juni 2014.

Ikke bare utøyaofre og forsvarsveteraner sviktes. Med irrelevant statistikk skjuler helsevesenet at over en million psykisk lidende hvert år blir avspist med behandlingstilbud hos overarbeidede fastleger.

I det siste har BT tematisert at psykisk lidende forsvarsveteraner og ofre for utøyatragedien ikke får den hjelpen de skal ha. Disse utgjør spesielle grupper hver på sin måte. Det som ikke er spesielt med dem er at de trenger hjelp. Det er heller ikke spesielt at de er blitt snytt for hjelp av en velferdsstat som lover universelle og dekkende helsevesetjenester.

I ni måneder ventet Knut på behandling for sitt psykiske problem. Da han endelig slapp til var han blitt mye sykere.  Han stod i den skjulte køen, som aldri blir synlig for de som bevilger penger til psykisk helsevern. Knut er en pålitelig og dyktig arbeidkar. Hans energi og initiativ har kommet arbeidsgiver og kunder til gode. En hjelpsom venn er han også. I lunsjen på jobb en dag for fem år siden fikk han et skremmende anfall av svimmelhet, hjertebank og åndenød på jobb. Konsentrasjonen forsvant. Det var intenst ubehagelig, og han tenkte at om han ikke kom seg ut, kunne det gå riktig ille. Han gikk til legen, som ikke fant noe galt med kroppen hans. Likevel merket Knut at plagene kom tilbake når han var sammen med kollegene. Det var et røft
mannsmiljø, og han var redd de andre skulle se at han slet. Han våget seg etterhvert ikke på jobb og ble sykmeldt.

I oktober 2012 slo Dagens Medisin opp at 13.000 personer venter på hjelp fra psykisk helsevern. Ni tusen av disse var voksne. Det kan høres mye ut, men sannheten er at tallet bare omfatter en brøkdel av de som faktisk trenger behandling men som ennå ikke har fått det. Ni tusen utgjør ikke mer enn 2,3 promille av den voksne befolkningen i Norge. Antallet voksne som til enhver tid har en psykisk lidelse er 67 ganger høyere . I følge Folkehelseinstituttet vil i løpet av et år omlag en tredjedel av den voksne befolkningen oppleve et psykisk problem. Det utgjør 1,3 millioner mennesker. Til sammenligning behandlet spesialisthelsetjenesten for rus- og psykisk helsevern omlag 200.000 personer i 2011, når vi også tar med avtalespesialistenes innsats. Hvert år er det altså godt over en million mennesker som kan trenge et behandlingstilbud men som ikke får det i spesialisthelsetjenesten.

Noen av disse får hjelp i andre deler av psykisk helsevern, det vil si kommunen eller fastlegen. De fleste av disse skal ha psykologisk behandling – ikke medikamentell. Fastlegers interesse, kompetanse og kapasitet varierer sterkt når det gjelder samtalebehandling. Det er helt opp til legen om den vil tilby det eller ikke. Det kommunale tilbudet er langt fra likt utover landet. Bergen kommune gir støttesamtaler til de alvorligst syke og enkelte andre dersom det er kapasitet igjen. Forøvrig tilbyr de kurs i mestring av depresjon. I 2011 var det 78 av kommunens 260000 innbyggere som deltok på slike kurs. Hvor mange som får hjelp av fastlegen eller kommunen er ukjent, men det er ingen vågal påstand at de færreste får tilbud om samtalebehandling.

Knut var en av dem som måtte vente lenge, uten å komme med i statistikken. Da han søkte hjelp hos fastlegen, ble han ikke satt på noen venteliste. Han ble henvist til spesialisthelsetjenesten. Heller ikke der kom han med i noen ventelistestatistikk, for de avviste ham og mente han skulle få behandling hos fastlegen. Han ventet og ble sykere. På nytt gikk han til fastlegen og fikk henvisning. Også den ble avslått, og fremdeles var det ingen statistikk som fulgte med på hvor lenge han måtte vente. Da han for tredje gang ble henvist var ting blitt så ille at spesialisthelsetjenesten gikk med på at han skulle få behandling. Først da ble han en av de 13000 på den eksklusive offisielle ventelisten.

Den offisielle ventelisten skaper medieoppslag om den skulle vokse eller minke med noen tusen navn. Den skjulte, som omfatter mange titalls ganger flere, er ikke et tema. Slik jeg oppfatter det sier den offisielle ventelisten lite om hvordan tjenestetilbudet er for psykisk syke. Spesialisthelsetjenesten kan lett redusere den uten å jobbe fortere eller bedre. Den kan ganske enkelt heve terskelen for hvem som skal få behandling. Og systemet er lagt opp slik at de som klarer å skjule kapasitetsmangel og ventelister premieres.

Knut ble offer for dette. Det distriktspsykiatriske senteret han ble henvist til hadde store kapasitetsproblemer på det tidspunktet. Men det innrømmet de ikke overfor Knut eller legen hans. I stedet skrev de at Knut ikke hadde rett til behandling hos dem. Spesialisthelsetjenesten handlet mot bedre vitende. Den vet at panikkangst, som Knut ble henvist på grunn av, ofte er ledsaget av mer alvorlig psykisk lidelse som er vanskelig for en fastlege å oppdage. Knut ble verre for hvert avslag. Panikkangst fikk følge av sosial angst, depresjon, isolasjon og invalidisering. Men den offentlige statistikken ble bedre.

La oss legge det menneskelige til side og snakke om det som teller når budsjetter vedtas. Knut betalte skatt. Nå mottar han arbeidsavklaringspenger. I 2009 kunne han vært effektivt behandlet og tilbake i jobb på noen få uker. I sted
et fikk han behandling fra 2010-2013 med mye magrere resultater. Det offentlige psykiske helsevernet har et kjempeproblem: kapasiteten er på langt nær stor nok til å behandle alle som ønsker hjelp for psykiske vansker. Myndighetene vil ikke ta den store regningen og gi et tilstrekkelig helsetilbud. På denne måten sparer vi oss til fant.

Helsevesenet vil ikke innrømme utilstrekkelighet. Derfor messer de tomme løfter og fremholder positiv utvikling i betydningsløse offisielle statistikker. På den måten lures psykisk lidende til å tro at de skal få hjelp. Det blir en stein til byrden for dem, og de blir, i likhet med Knut, sykere av møtet med helsevesenet. Knut opplevde hvert nei som et slag i ansiktet – en melding om at han ikke var verdt noe.
Utøyaofre og forsvarsveteraner skulle ikke trenge særordninger for å få den hjelpen de trenger. Som borgere i landet var de lovet dette lenge før traumene. Om helsevesenet fulgte opp, ville både de og Knut fått tilbud om behandling. Men det er ikke utsikter til endring så lenge problemene skjules av hule statistikker. En ærlig fallitterklæring fra psykisk helsevern kan være første skritt ut av uføret. Si det som det er: Vi kan ikke garantere behandling til psykisk lidende før de står ytterst på kanten av stupet.

 

Pasient­tilfredshet 2013

Skrevet av | 0 kommentarer

ordsky 2013
Ordsky basert på pasientenes omtale av behandlingen. Alle omtalene kan leses i sin helhet nederst på denne siden.

5,2 var gjennomsnittlig terningkast for behandlingen hos Bypsykologene i 2013. Samtlige pasienter i undersøkelsen anbefalte behandlingen, og de beskrev den i positive ordelag. 

Prosedyre: 130 pasienter hadde et helt behandlingsforløp i løpet av 2013. Analysene her er basert på disse. Pasientene fylte ut et evalueringsskjema som spurte om de kunne anbefale behandlingen a
eller ikke og hvilket terningkast de ville gi den. De ble også oppfordret til å skrive en vurdering behandlingen i et åpent svarfelt.

Resultater: Samtlige som fylte ut evalueringsskjema fullstendig etter behandling anbefalte den. De gav også høye terningkast: stort sett femmere og seksere, med et gjennomsnitt på 5,2. Pasientene beskrev erfaringen sin i positive ordelag i et åpent svarfelt i evalueringsskjemaet. Det er vanskelig å sammenfatte omtalene, men ordskyen øverst på denne siden gir et hint. Alle omtalene står i sin helhet nederst på denne siden.

Vi nevner også at gjennomsnittlig behandlingstid var 38 dager (inkludert ferie, helg og fridager) og at gjennomsnittlig antall konsultasjoner var 4, samt at pasientene jevnt over opplevde betydelig bedring i livskvalitet og reduksjon av det opplevde problemet.

Begrensninger: Det er visse begrensninger ved undersøkelsen som gjør at den ikke kan sies å ha vitenskapelig kvalitet. For det første er den utført av Bypsykolgene selv og ikke av en uavhengig instans. Resultatene omfatter ikke alle Bypsykologenes pasienter. Bare de 77 pasientene (=59%) som hadde fyllt ut evalueringsskjemaet ble tatt med i beregningene. Manglende data skyldes enten rutinesvikt hos behandleren eller at pasienten har valgt å ikke besvare spørsmålene.

Relativt få av de som bare hadde 1 konsultasjon har fylt ut evalueringsskjema. Det er beklagelig da vi gjerne vil vite om disse pasientene ikke kommer igjen på grunn av misnøye med samtalen eller om de tvert imot mente de hadde fått hjelpen de ønsket. En analyse av pasientenes opplevelse i første samtale gir et hint om at også disse pasientene er fornøyde: For å sikre kvaliteten i behandlingen for den enkelte pasient har Bypsykologene rutine for at pasienter fyller ut en evaluering av hver behandlingstime rett etter timen.

Evalueringen består i at pasienten fyller ut et enkelt skjema med spørsmål om hvordan de opplevde fire vesentlige aspekter ved samtalen (Session rating scale, utviklet av Scott D. Miller og kolleger). Svarene summeres til en skåre mellom 0 og 40. Skåren i første samtale var på omlag samme nivå for pasienter som bare hadde èn time som for dem som valgte å komme igjen, henholdsvis 35 og 34.

Undersøkelsen var ikke anonym, og en del pasienter kan ha vegret seg for å gi negative tilbakemeldinger av den grunn. Videre er det sannsynlig at flere av dem som opplevde behandlingen måtelig god ikke tok seg bryet med å evaluere den. 

Konklusjon: Pasienter hos Bypsykologene i 2013 var jevnt over svært fornøyde, og ikke mange hadde en dårlig opplevelse. Disse resultatene bekrefter de positive tilbakemeldingene i tilsvarende undersøkelse for 2012. Det harmonerer også godt med omtaler Bypsykologene har fått på gulesider.no. Pasientenes tilfredshet med behandlingen har trolig sammenheng med at de får gode resultater av den.

Omtaler:

Målrettet, har jobbet med aktuelle problemstillinger.

Jeg har hatt god nytte av å komme hit og merker en betydelig forskjell fra da jeg først startet. Det er fint å bli hørt og få hjelp til å forstå hva man kan gjøre for å takle problemer.

Lært toleranse for angst, kom ut av depresjon.

Veldig bra. Føler eg har fått den hjelpa eg trengte.

Bra, men har ingen erfaring (målestokk).

Relevant. Går direkte på sak.

God mottakelse. Menneskelig behandling. Utfordrende på en konstruktiv måte. Godt tilpasset behandling. Effektiv. Imøtekommende. Strukturert.

Fått god behandling. Føler at behandler forstår meg, er tydelig og stiller konkrete spørsmål tilbak til meg som får meg til å tenke på en annen måte og finne nye løsninger på e.v.t. problem.

Effektiv behandlingsform. Gode og fortellende figurer. Riktig rekkefølge i behandlingsområdene, av og til litt vanskelig å få en felles forståelse/litt misforståelser. Har satt pris på når det har blitt forklart litt rundt teknikkene.

Veldig bra! Det hjelper å få snakke om ting med en objektiv person, og få hjelp til å finne gode måter å forholde seg til problemer på.

Jeg føler at jeg fikk rask og god behandling, at jeg ble forstått og respektert. At det er lett å få time på kort varsel er også et pluss.

Ved hjelp av behandling ved Bypsykologene har eg merka ein klar forbedring berre etter noen veker

Nyttig!

Jeg har blitt godt tatt imot av Sivert. Han har forstått godt både private- og jobbproblemer. Positivt er at Sivert ofte har noen praktiske løsninger (øvelse) for å løse et problem, f.eks. konstruktiv problemløsning.

Godt ivaretatt. Fikk snakket om ting som var vanskelig og fikk masse gode tips som gjorde ting mye lettere for meg.

Er kjempefornøyd

Grei behandling ved å lære å se ting fra en ny synsvinkel + relativt enkle men effektive steg for å komme seg ut av fastlåst tankegang.

Det var utrolig stor hjelp til mine problemer, jeg ble tatt imot med respekt og forståelse, jeg ble hørt. Det er akkurat jeg trengte. Jeg er veldig takknemlig for hjelp og samtalene. Nå har jeg det veldig bra, alt begynner å gå rett vei. Takke Bypsykologene jeg fant meg tilbake. Tusen, tusen takk for kjempestor hjelp jeg setter stor pris på.

Jeg har vært veldig fornøyd med tilnærmingsmåten til psykologen. Jeg føler at ingenting blir oversett, og jeg får alltid mulighet til å si ifra om hva jeg vil jobbe med.

Jeg er svært fornøyd.

Bra samtaler og viktige tema vi snakket om. Det hjalp meg i en periode der jeg trengte hjelp.

Meget bra, har hatt utbytte fra dag èn. Profesjonell og omsorgsfull håndtering av mine problemer.

Flink til å endre fokus fra problem til løsning.

Veldig positivt. Føler meg forstått, og metodene har fungert positivt!

Synes behandlingen var fin. Jeg hadde en klar vurdering i utgangspunktet om at jeg trengte en utenforstående å snakke med. Hos Madeleine fikk jeg «tømt» meg og følte jeg fikk oppriktige tilbakemeldinger. Samtidig ser jeg at jeg faller fort tilbake til tidligere mønstre, men dette er jeg obs på. PS: Jeg er ikke motvillig til å ta kontakt igjen hvis jeg føler at det skulle bli vel mye igjen, med både det ene og det andre.

Meget bra. Jeg har fått snakke om de problemene jeg har og lært en god teknikk for å fokusere og styre oppmerksomheten og tankene.

God behandling. Tok problemene mine på alvor og ga konstruktive råd for å komme meg videre.

Uten deres behandling som var til stor hjelp, tviler jeg på om jeg hadde klart det alene. Takker så mye for god hjelp.

Bra! Hyggelig og forståelsesfull psykolog som tok problemet på alvor. Har ikke blitt så «frisk» som jeg håpet, men det er helt og holdent mitt valg, siden jeg ikke har gjort det jeg har blitt anbefalt.

Ble veldig godt tatt imot, trodd, støttet. Behandlingen var alltid tilpasset behovet der og da. Straume hjalp meg gjennom vanskelige tider, hjalp meg å få videre hjelp hos DPS og fulgte meg opp hele veien. Jeg følte aldri at han snakket ned til meg eller gav meg inntrykk av at han ikke så på meg som et voksent, intelligent menneske. Hadde jeg en dag hvor mine kognitive evner var svekket, tilpasset han bare formuleringene og terminologien, uten å skifte kommunikasjonsstil, noe som var viktig for meg. Han tok følelsene og problemene mine på alvor, selv om jeg distanserte meg fra dem og dermed virker mye friskere enn jeg er. Jeg tror ærlig talt at jeg ikke hadde orket eller taklet å ta problemene mine selv på alvor og gått inn for å få mest mulig hjelp uten Straumes hjelp. Avtalen vi hadde m.h.t. selvskading og selvmord hjalp mye på de verste periodene, og jeg tror at selvskadingen min hadde fortsatt å utvikle seg uten den. Om jeg fremdeles hadde vært i live nå uten hans hjelp, vet jeg ærlig talt ikke, så jeg er veldig takknemlig for alt han har gjort for meg.

Ble mottatt med tydelig faglig dyktighet. Jobbet med og mot et mål som var tydelig for meg og mitt problem. Fikk frem verdier som har hjulpet meg til å se meg selv fra en annen side. I tillegg hvordan jeg kunne ta tak i problemene på hjemmebane. I tillegg har jeg oppsøkt min fastlege i [annet sted i landet]. Viser seg at hormonbalansen ikke har vært bra. Et lavt nivå på testosteron har vært tydelig. Fått behandling for dette siden midt i November. Føler meg mye kjekkere nå. Får ikke dype depresjoner og har samtidig mindre angst. Problemet på hjemmebane er ganske likt. Bor i Bergen i egen leilighet og føler dette er det beste akkurat nå. Dette blir i helgene da jeg pendler til [nok et annet sted i landet]. Når det gjelder depresjon og min angst har jeg jobbet mye med meg selv. Prøver å tenke anderledes, gjør noe annet når dette smyger på. Har kommet mer ut på sosial arena mht trening, samvær osv. Oppsummering: Mitt tiltak ved å søke hjelp via psykolog samt korrekt medisinering via min fastlege har gjort min tilværelse bedre. Slitter ikke pr. dato med dyp depresjon-angst eller så stor del av likegyldighet som jeg har hatt. Føler selv pr dato at formen er 75-80% grei ift før som var lik 0%.

Det er godt å bli sett og hørt. Det opplevde jeg her. Godt med redskap om hvordan håndtere negative tanker. Fint å snakke med en med nøytralt syn. Psykolog var vennlig og lyttende og prakket ikke på meninger.

Positive.

Slik jeg har opplevd det, synes jeg har vært ganske sterkt til å la meg påvirke av eksterne faktorer psykologisk, helt til denne situasjonen oppstod. Jeg føler at jeg har gjort meg forstått og veiledet til å mestre de vonde tankene som har plaget meg. Det er viktig for meg å påpeker hvor mye det har hjulpet meg å kunne tenke anderledes. Ting er ikke alltid som de viser seg å være.

Positivt at det gjekk kjapt å få time. Kjenner meg høyrt, forstått og godt ivaretatt. Lærerikt.

Har fått «ryddet» i tanker og følelser. «Oppgaver» om hvordan jobbe med meg selv og tenke mer på egen helse. Bedre forståelse for følelser og tanker.

Har fått gode råd om hvordan man kan endre tankegangen for å løse problemer. Bruker nå gode teknikker for avslapning. Lærer å se problemer og løsninger med nye øyne.

Behandlingen har vært veldig god. Fant fort frem til problemet, og lærte meg hvordan ta tak i det. Har fått litt «verktøy» som jeg kan benytte meg av.

God behandling.

Being well understood and heard. Constructive suggestions given.

God. Kom med konkrete forslag til egenbehandling og «hjemmelekse». Kostbar.

Fine, konstruktive samtaler og gode råd/verktøy til å komme videre. Opplevde å bli tatt på alvor.

Gode teknikker, god oppfølging og forklarer sammenhenger på en god måte.

Jeg følte at jeg fikk støtte, ble ivaretatt, ble lyttet til, fikk gode nye innfallsvinkler, ikke minst støtte til å finne ut at jeg har tenkt rett selv og ikke var helt ute å kjøre. Det er så lett å miste selvinnsikten. Følte at den ble bekreftet og at jeg kunne bygge videre på den.

Bra behandling. Har lært at jeg må sette mål og lage planer.

Godt fornøyd med behandlingen. Jeg ble utfordret. Risikosituasjoner ble kartlagt, selv om jeg EGENTLIG visste om dem. «Hjemmeleksen» jeg fikk var nyttig. Sluttet med behandling fordi jeg vet at det er jeg som må ta grep. Tror heller ikke jeg får vite hvorfor alkohol ble et problem. Antar at jeg likte å drikke meg full…

Behandlingen var helt klart verdt det. Psykologen hadde en rolig og vennskaplig fremtoning som gjorde det lettere å snakke om problemstillingen.

Ble særdeles godt mottatt, og følte at jeg ble tatt på alvor fra begynnelsen. Behanldingen var «skreddersydd», og jeg fikk mange nyttige tips! Føler meg som mitt gamle jeg igjen! Takk!

Veldig bra, god tilnærming til problemet. Gode løsninger.

Mine besøk hos BP hjalp meg gjennom en spesielt stressende periode. I tiden etter har jeg prøvd å følge rådene som jeg fikk, og jeg vil si at dette har hjulpet meg.

Hjalp meg til å sette ord på tankene mine. Ble tatt godt imot. Veldig fornøyd med hjelpen jeg fikk!

Imøtekommende – div. løsninger på problemet.

Veldig fornøyd. Føler jeg har fått god hjelp til å forstå problemet. Har også fått gode råd om hvordan jeg skal takle det.

Veldig fine samtaler. Ble hørt og fikk hjelp til å ikke være så «streng» mot meg selv.

Konstruktiv hjelp. Har fått de verktøy jeg trenger for å takle mine problemer.

Representanten for Bypsykologene som jeg hadde var flink til å lytte og ta problemene på alvor.

Adekvat samtaleterapi, god oversikt fagleg, trygg og hyggeleg tone og atmosfære, lite utenomsnakk.

God tilnærming og behagelig væremåte. Fin strategi og god til å «catche» behovet mitt. Eneste minus her er pris…

Det som skulle til var å få endret fokus og rutiner. Det sparket jeg fikk hos deg hjalp meg igang.

Synes jeg ble forstått og respektert. Har òg fått endret litt av tankemønsteret.

God kartlegging og hensiktsmessige virkemidler deretter.

Godt første møte med psykolog. Føles godt å være «igang», selv om problemet på mange måter er konstant. Har fått ryddet opp litt i tankene og gitt meg troen på fremtidig behandling.

Effektiv, fungerer med ein gang. Blir bedre og bedre. Setter igang ditt eget verktøy, legger opp et løp som «fikser seg selv».

Følger ønsket og utfører punktlig rettet mot problemet.

Bra hjelp til å sortere ut tvilsomme tanker.

Synes det har gått veldig greit. Føler meg på topp nå. Bruker problemløsningsmetode og det går veldig bra. Har hjulpet å snakke om tingene.

Psykologen fant fort frem til kjernen i mine problemer. Han lyttet med respekt og innlevelse. Han «ufarliggjorde» problemet og ga meg håp. Han fant frem til alternative behandlingsmåter.

Jeg følte at jeg ble hørt på, at han forsto problemet mitt. Jeg ble litt mer glad, men ikke helt bra med sosialangsten.

God hjelp. Ideer til teknikker som roer meg ned og fikk satt meg i en reell situasjon som jeg kan se tilbake på.

Føler jeg har fått sagt det som plager meg og har stor tro på at dette kommer til å ordne seg. Og at jeg vil få det bedre.

[Etter angrep:] Hjalp med å få en forståelse for hva som skjedde med kroppen, følelsene som jeg ikke forstod, at det ville bli bedre og er normalt å reagere slik.

Veldig bra.

Veldig bra

Fikk hjelp og forklaring på problemet.

Bestill time

Behandlings­resultater 2013

Skrevet av | 0 kommentarer

Bypsykologenes pasienter i 2013 opplevde i løpet av behandlingen en 71 prosents økning i livskvalitet. Samtidig merket de at problemet de søkte hjelp for ble redusert med 58 prosent.

Utvikling av livskvalitet
Figur 1: Utvikling av livskvalitet fra første til siste samtale målt med Outcome Rating Scale. Pasientenes gjennomsnittsskåre var 16 i første time og 27 i siste.

Prosedyre: 130 pasienter hadde et helt behandlingsforløp i løpet av 2013. Analysene her er basert på disse. To resultatmål ved behandlingens begynnelse og slutt ble sammenlignet. Et standardisert instrument målte generell livskvalitet og et enkeltspørsmål målte hvor plagsomt pasientens problem var.

Livskvalitet: I resultatevalueringsskjemaet Outcome rating scale oppgir pasientene hvordan de har hatt det den siste uken på fire livsområder. En totalskåre mellom 0 og 40 beregnes. Forskning på bruken av skjemaet har funnet at de fleste som trenger behandling vil ha en skåre på under 25, mens de fleste som ikke trenger behandling har en skåre over. Plagens grad: Pasientene ble bedt om å beskrive problemet sitt. Deretter angav de hvor mye problemet hadde plaget dem de siste 14 dager på skala med 5 punkter: “Ikke i det hele tatt”, “Litt”, “En del”, “Mye” eller “Svært mye”. Svarene ble omsatt i tall, hvor “Ikke i det hele tatt” = 0 og “Svært mye” = 4.

Plagens grad ved behandlingsstart og ved avslutning.
Figur 2: Plagens grad ved behandlingsstart og ved avslutning. Omsatt i tallverdier, hvor “Ikke i det hele tatt” = 0 og “Svært mye” = 4, beveger gruppens seg som helhet fra 3,0 (≈ “Mye”) ved behandlingsstart til 1,3 (≈ “Litt”) ved avslutning. 

Resultater: Livskvalitet: Pasientene fikk i gjennomsnitt bedret livskvaliteten sin med 71%. Gruppen fikk økt skåren sin med 11 poeng, fra 16 i første time til 27 i siste. (Se figur 1.) Det betyr at pasientgruppen som helhet gikk fra å ligge godt nedi området der de fleste som trenger behandling ligger (<25), til å ligge innenfor området der de fleste som ikke trenger behandling ligger (>25). Plagens grad: Pasientenes gjennomsnittsskåre ved behandlingsstart var 3,0. Ved avslutning var den redusert til 1,3. Det er en reduksjon av den opplevde plagen på 58% Omtrentlig regnet hadde den jevne pasient en bedring på to punkter på skalaen og gikk fra å være “Mye” plaget til å være “Litt” plaget (Se figur 2).
Vi nevner også at gjennomsnittlig behandlingstid var 38 dager (inkludert ferie, helg og fridager) og at gjennomsnittlig antall konsultasjoner var 4, samt at pasientenes gjennomsnittlige terningkast for behandlingen var 5,2.

Begrensninger: Det er visse begrensninger ved undersøkelsen som gjør at den ikke kan sies å ha vitenskapelig kvalitet. For det første er den utført av Bypsykolgene selv og ikke av en uavhengig instans. Resultatene omfatter ikke alle Bypsykologenes pasienter. Undersøkelsene av livskvalitet og plagens grad er basert på svarene fra henholdsvis 61% (N=79) og 43% (N=56) av pasientene. Bare pasienter med minst to konsultasjoner med tilstrekkelig mellomrom til at svarene i første og siste konsultasjon ikke gjelder overlappende tidsrom. I tillegg mangler data for noen pasienter, enten på grunn av rutinesvikt hos behandleren eller fordi pasienten har valgt å ikke besvare spørsmålene. Undersøkelsen mangler kontrollgruppe å sammenligne pasientenes utvikling med. Det betyr at vi ikke kan vite sikkert hvor mye av pasientenes bedring som skyldes at de fikk behandling. Det er sannsynlig at en god del av pasientene ville hatt en positiv utvikling også uten behandling. På den annen side kunne også noen ha opplevd forverring uten behandling.

Konklusjon: Pasientene opplever en betydelig bedring på kort tid og på få konsultasjoner hos Bypsykologene. Til tross for begrensningene ved undersøkelsen mener vi at det er grunn til en betydelig del av bedringen har med behandlingen å gjøre. Det bygger vi på det følgende:

  1. Forskning viser at samtalebehandling generelt gjør folk friskere.
  2. Bypsykologene legger vekt på å bruke behandlingsmetoder som har dokumentert virkning på det problemet pasienten presenterer.
  3. Bypsykologenes pasienter er svært fornøyde med behandlingen de får. Forskning har vist at dersom pasienter har en positiv opplevelse av behandlingen blir resultatet vanligvis bedre.

Oppløftende resultater for Bypsykologenes pasienter framkom også i en undersøkelse av 2012.

Bestill time