Misofoni

Behandling av misofoni

Behandling av misofoni illustrert med en strektegning av en hjerne med et stort øre, som sitter på en stol hos psykologen.

Behandling av misofoni handler om å endre hvordan man forholder seg til triggerlyder og til tankene og følelsene de utløser.

Behandling av misofoni illustrert med en strektegning av en hjerne med et stort øre, som sitter på en stol hos psykologen.Målet med behandling av misfoni er ikke nødvendigvis å fjerne reaksjonen fullstendig, men å få det bedre og redusere hvor mye den styrer hverdagen. Det finnes flere behandlingstilnærminger for misofoni, med ulikt forskningsgrunnlag og ulike måter å jobbe på.

Forskningen på behandling av misofoni er fortsatt begrenset. Likevel viser studier at mange kan få betydelig hjelp for misofoni-plagene.

Dersom du ikke er kjent med hva misofoni er, eller hvilke triggere og reaksjoner som er typiske, anbefales hovedartikkelen vår:
Misofoni – hva det er, hvorfor det oppstår og hvordan håndtere det.

Psykologisk behandling av misofoni

Kognitiv atferdsterapi (CBT)

Kognitiv atferdsterapi (CBT) er den best dokumenterte psykologiske behandlingen for misofoni per i dag. To studier (denne og denne) peker mot at kognitiv terapi kan hjelpe mange og at bedringen holder seg over tid.

CBT innebærer arbeid med å endre de negative automatiske tankene som forsterker og opprettholder negative følelser. Det kan også inneholde avspenningsøvelser, eksponering, oppmerksomhetstrening og andre elementer. Metodene er fortsatt under utvikling og ikke standardisert for misofoni.

Metakognitiv terapi (MCT)

Metakognitiv terapi er ikke systematisk studert spesifikt som behandling av misofoni, men er faglig relevant fordi den adresserer mekanismer som ofte forsterker problemet:

  • bekymring
  • trusselmonitorering (kontinuerlig scanning etter triggere)
  • unngåelse
  • selvfokusert oppmerksomhet

Studier på relaterte lidelser viser sterke effekter av MCT på nettopp disse prosessene.

I behandling av misofoni kan MCT bidra til:

  • å redusere tiden som går med til å grue seg
  • å endre hvordan man forholder seg til reaksjonen når den oppstår
  • å redusere unngåelse av viktige situasjoner
  • å bryte syklusen av overvåkning, spenning og irritabilitet

MCT er ikke en behandling for selve sanse-refleksen, men for alt som holder problemet ved like rundt den. Over tid kan også den automatiske emosjonelle reaksjonen på lyder dempes, fordi man erfarer at den er forbigående og at man fint klarer å håndtere den.

Audiologisk behandling av misofoni

Tinnitus Retraining Therapy (TRT)

Tinnitus Retraining Therapy (TRT) er en etablert tilnærming for tinnitus, og brukes noen steder også for misofoni. Metoden bygger på læringspsykologi og habituering: at man kan lære nye assosiasjoner til lydene. Dokumentasjonen for TRT ved misofoni er svært begrenset. Noen viser til klinisk erfaring, men det er ikke foretatt kontrollerte studier. En koordinert kombinasjon av psykologisk og audiologisk tilnærming kan være nyttig i enkelte tilfeller.

Hvilken behandling bør man velge?

Når forskningsgrunnlaget er begrenset, blir pasientens egne erfaringer særlig viktig. Prøv en behandling og drøft med behandleren om effekten er så god at det er verdt å fortsette. Prøv en en ny behandling og gjerne en ny behandler dersom du ikke ser tegn til vesentlig bedring etter noen få samtaler.

Undertegnedes vurdering er at kognitiv atferdsterapi eller metakognitiv terapi kan være et godt sted å starte. Kognitv terapi fordi den begrensede forskningen som foreligger peker mot den. Metakognitiv terapi fordi den retter seg direkte mot de tingene mange med misofoni opplever som de vesentligste problemene.

Oppsummering

  • Kognitiv atferdsterapi (CBT) har best dokumentasjon og fremstår som førstevalg i dag.
  • Metakognitiv terapi (MCT) er teoretisk relevant og mye brukt i klinikk, men mangler formelle studier på misofoni.
  • Tinnitus Retraining Therapy (TRT) har svært svakt dokumentasjonsgrunnlag for misofoni, men brukes av noen audiologer.
  • Samarbeid mellom audiolog og psykolog kan være gunstig.
  • Forskningen er begrenset, men mange opplever likevel betydelig bedring gjennom målrettet behandling.

Om forfatteren

er klinisk psykolog og daglig leder hos Bypsykologene i Bergen. Han arbeider med utredning og behandling av voksne og har publisert forskning innen klinisk psykologi og sosialpsykologi.

Han står bak podkasten Psykologkameratene og har skrevet en rekke kronikker og faglige innlegg i blant annet VG, Bergens Tidende og Tidsskrift for Norsk psykologforening.