Dette kan vi hjelpe med
De fleste som søker hjelp hos Bypsykologene er i en krise, har et personlig problem eller har en psykisk lidelse.
Her er er noen av problemstillingene folk får hjelp med hos oss.
A-H
Når oppmerksomhetsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet er så fremtredende at det skaper problemer i hverdagen, kan det hende man har ADHD, eller hyperkinetisk forstyrrelse som er fagtermen som oftest brukes på norsk. Det er imidlertid andre forhold som kan forklare slike symptomer, og det kreves en grundig undersøkelse for å avklare dette. Bypsykologene kan gi en slik undersøkelse.
Agorafobi er frykt for å få angst i situasjoner der det passer veldig dårlig å få angst. Akkurat hvilke situasjoner det er varierer fra person til person. Frykt for å bli fanget i folkemengder, overfylte busser, heiser, broer eller tunneller er vanlig. For noen er det så generalisert at det eneste stedet som føles trygt er hjemme i huset. Tilstanden vil ofte kreve behandling. Bypsykologene kan tilby slik behandling. For personer som har vansker med å forlate hjemmet kan vi tilby videoterapi og samtaler i hjemmet. Det finnes god behandling for agorafobi.
Noen ganger angrer vi så sterkt og så lenge på noe vi har gjort eller ikke gjort, at vi har behov for å snakke med noen og lette hjertet. Enkelte ganger kan anger komme ut av proporsjoner og være et psykisk problem mer enn en sunn reaksjon på et dårlig valg. I begge tilfeller kan det hjelpe å snakke med en psykolog.
Angstanfall er episoder der en kjenner intens angst. Noen ganger er en klar over hva som skaper angsten. Andre ganger vet man det ikke. Ofte vil frykt for sin egen angst være det som driver angsten. Dersom det er et mønster, eller man går med stadig frykt for nye anfall, kan det være tale om en panikklidelse. Det finnes god behandling for panikklidelse og angstanfallene som følger med.
Bipolar lidelse er en livslang stemningslidelse der depressive, normale og unormalt oppstemte perioder avveksler hverandre. Slike stemningssvingningene kan ha mange årsaker. Dersom det er bipolar lidelse som ligger til grunn, er det viktig å få avdekket det av en lege eller psykolog, slik at man kan få god forståelse for hvordan man bør forholde seg og riktig behandling.
Depresjon en psykisk lidelse som kjennetegnes av tristhet og mangel på energi, tiltakslyst, interesse og glede. Konsentrasjon, søvn, appetitt og sexlyst blir ofte dårligere. Grubling og bekymring er vanlig. Den deprimerte kjenner ofte skyldfølelse, mindreverdighetsfølelse og har ofte redusert selvtillit og selvfølelse. Framtiden kan fortone seg trist, mørk og håpløs og en del får tanker om at det ville vært bedre å ikke leve.
Depresjon er noe annet enn alminnelig tristhet. Den kommer som «en pakke» med symptomer som reduserer livskvaliteten for den som er rammet. I tillegg rammer den energireserver og motivasjon, slik at ting som ellers ville fortonet seg lett, blir svært tungt å gjennomføre. Oppmerksomhet og hukommelse blir også endret, og det er svært vanskelig å komme på og holde fast ved positive tanker.
Det å snu negativ tenkning og bli mer aktiv er en farbar vei ut av depresjonen. Likevel er det ikke «bare å ta seg sammen» for en som er deprimert. Kombinasjonen av heroisk egeninnsats fra den deprimerte og forståelse og tålmodighet fra de som står rundt er ofte det som skal til. Kognitiv terapi og metakognitiv terapi er metoder som ofte brukes i behandling av depresjon. Vi har laget et enkelt selvhjelpsprogram for depresjon som bruker disse to metodene. Er ikke selvhjelp tilstrekkelig til å få bukt med depresjonen, så kan vi tilby behandlingssamtaler.
Når man står overfor viktige valg, der ingen av alternativene fremstår klart bedre eller riktigere enn det andre, har man et dilemma. Noen søker støtte hos psykolog i slike valg, enten for å få hjelp til å tenke gjennom valget og klargjøre premissene for det, for å samle mot til å ta valget eller for å ha støtte i smerten dilemmaet skaper.
Eksamensnerver er normalt. For noen blir de imidlertid så sterke at det blir vanskelig å konsentrere seg om lesing. For noen kan det også resultere i «jernteppe» eller «blackout» på eksamen. Da kan det være lurt å søke hjelp, i god tid før eksamenstiden begynner.
Det å kjenne seg alene og uten noen personer nær seg i livet kan være svært smertefullt. Å dele tankene med en annen person kan dempe ensomheten litt, enten det er en bekjent eller en psykolog. En psykolog vil også noen ganger kunne hjelpe med å bryte ut av vaner og tenkemåter som skaper avstand til andre.
Når en kjenner intens frykt for èn enkelt ting er det tale om en enkel fobi. Edderkoppskrekk, flyskrekk, klaustrofobi, høydeskrekk er eksempler på slike fobier. Selv om fobien kan være veldig vond og hemmende i noen situasjoner, så er den svært enkel å behandle. Mange vegrer seg for å søke behandling for det, fordi det innebærer eksponering, altså å utsette seg for det man er redd. Men, som denne teksten forklarer, er dette en utfordrende, men ofte god opplevelse. Psykologen skal ikke dytte deg inn i noe du ikke vil.
Noen ganger har man mer omfattende fobier, som agorafobi og sosiale fobier. Også dette finnes det god behandling for.
Generalisert angstlidelse er sterk bekymring, angst, nervøsitet og anspenthet de fleste dager over lengre tid. Angsten er ikke forbundet med spesielle situasjoner, men til stede generelt. Mange med generalisert angstlidelse er opptatt av om de selv eller pårørende skal rammes av sykdom eller ulykke, økonomiske bekymringer og andre sosiale problemer. Det finnes god behandling for generalisert angstlidelse.
Grubling er i bunn og grunn forsøk på mental problemløsning. Det er forsøk på å evaluere noe som har gått galt, slik at man kan bli klokere og ta bedre valg neste gang. Litt grubling er fornuftig. Men noen ganger blir det for mye av det gode. Når den mentale problemløsningen koster mye og gir lite, er man over i problematisk bekymring. Da kan en trenge hjelp. Å redusere bekymring er noe av det Bypsykologene jobber aller mest med. Vi har derfor laget en selvhjelpstekst, som vi anbefaler til personer med grubleproblematikk, enten de er klienter hos oss eller vil ta fatt i problemet sitt på egenhånd. Er ikke selvhjelp tilstrekkelig til å få bukt med grublingen, så kan vi tilby behandlingssamtaler.
Hypokondri er stadig bekymring for alvorlig sykdom, uten at det er tilstrekkelig grunn til det, ledsaget av hyppige legeundersøkelser, der en sjelden slår seg til ro med legens svar. Hypokondri finnes det god behandling for.
Når oppmerksomhetsvansker er så fremtredende at det skaper problemer i hverdagen, kan det hende man har ADD, eller hyperkinetisk forstyrrelse som er fagtermen som oftest brukes på norsk. Det er imidlertid andre forhold som kan forklare slike symptomer, og det kreves en grundig undersøkelse for å avklare dette. Bypsykologene kan gi en slik undersøkelse.
Når en drikker slik at det går ut over helsen eller andre viktige ting i livet, kan det være tale om alkoholproblemer med eller uten avhengighet. Det er en glidende overgang fra normal alkoholbruk via risikabel alkoholbruk til alkoholmisbruk. Det kan derfor være vanskelig å se det når en bør søke hjelp. Alkoholproblemer er ofte tabubelagt, særlig for kvinner. Bypsykologene har erfaring med behandling av alkoholproblemer, har streng taushetsplikt og vektlegger diskresjon.
Når en for ofte er for redd med for dårlig grunn, kan man ha et angstproblem. Når frykten gjør livet vondt eller når man begynner å unngå normale ting for å ikke vekke angsten, kan det være på tide å søke hjelp. Det finnes god behandling for angst.
Bekymring er i bunn og grunn forsøk på mental problemløsning. Det er forsøk på å være føre var, slik at man kan forebygge katastrofe eller forberede seg på den, slik at man takler den bedre. Litt bekymring er fornuftig. Men noen ganger blir det for mye av det gode. Når den mentale problemløsningen koster mye og gir lite, er man over i problematisk bekymring. Da kan en trenge hjelp. Å redusere bekymring er noe av det Bypsykologene jobber aller mest med. Vi har derfor laget en selvhjelpstekst, som vi anbefaler til personer med bekymringsproblemer, enten de er klienter hos oss eller vil ta fatt i problemet sitt på egenhånd. Er ikke selvhjelp tilstrekkelig til å få bukt med bekymringen, så kan vi tilby behandlingssamtaler.
Dataavhengighet kan være årsaken når en har fått et forhold til PC eller mobil som er kjennetegnet av at en tenker på det svært mye, bruker mer og mer tid på det, holder på med det for å slippe å tenke på andre ting, fortsetter selv om andre ber en stoppe, kjenner seg dårlig om en ikke kan holde på med det, havner i krangler med andre på grunn av det, lar være å gjøre andre ting for å få tid til å holde på med det. Det er en tendens til at kvinner blir mer avhengig av sosiale medier, mens menn blir mer avhengig av spill.
Merk at både dataspill og sosiale medier har blitt så utbredt, at det som tidligere ble ansett for å være svært mye bruk av data og mobil i dag kan regnes som normalt. Merk også at personer som fortaper seg i PC og mobil nesten hele tiden kan ha andre psykiske lidelser som årsak. Uansett finnes det god behandling for det.
Man kan bli psykisk nedbrutt av en destruktiv relasjon. Det kan være en partner, et familiemedlem, en venn eller en person på jobben. Noen ganger er det mulig å gjøre noe med relasjonen, slik at den blir mindre belastende. Andre ganger er den helt fastlåst, slik at det er best å begrense kontakten med personen. Noen ganger kan man ikke komme seg unna relasjonen og det er om å gjøre å finne den beste måten å leve med belastningen på. Destruktive relasjoner kan være preget av psykisk eller fysisk vold, omsorgssvikt, hakking og nedlatenhet, ignorering og forskjellsbehandling eller kritikk og krangling. Det er lurt å søke støtte hos personer man stoler på i slike situasjoner. Noen ganger kan det være nyttig eller nødvendig å søke profesjonell hjelp.
Når en kjenner intens frykt for èn enkelt ting er det tale om en enkel fobi. Edderkoppskrekk er en slik fobi. Selv om den kan være veldig vond og hemmende i noen situasjoner, så er den svært enkel å behandle. Mange vegrer seg for å søke behandling for det, fordi det innebærer eksponering, altså å utsette seg for det man er redd. Men, som denne teksten forklarer, er dette en utfordrende, men ofte god opplevelse. Psykologen skal ikke dytte deg inn i noe du ikke vil.
Når ting blir vanskelig i ekteskapet kan mye annet bli vanskelig også. Parproblematikk er særlig utfordrende, fordi det er to personer og et forhold som kan trenge justering. Noen ganger kan parterapi hjelpe et par ut av negative mønstre, slik at de går fra å være en sorg og belastning for hverandre til å bli en glede og en støtte. Andre ganger får man en avklaring på noe som har vært en verkebyll lenge. Les mer om parterapi hos Bypsykologene.
Flyskrekk – intens frykt i forkant av og under flytur – arter seg forskjellig. For noen handler det om frykten for at flyet skal styrte. For andre handler det mest om frykt for at en skal få sterk angst ombord i flyet og miste kontrollen over seg selv. I begge tilfeller finnes det god behandling for flyskrekken.
Frykt for å angre er et vanlig hinder for å ta viktige valg. Det kan lede til at man går lenge i en uholdbar situasjon, med mye tvil og grubling. Det kan være smertefullt og koste mye livskvalitet. En samtale med en psykolog kan noen ganger hjelpe en til å bli tryggere på hva en vil. Det kan også dempe frykten for å angre generelt, slik at det blir lettere neste gang et viktig valg dukker opp. Noen personer sliter også med frykt for å angre i mange mindre viktige valg. Da er behovet for hjelp enda større.
Når man ender med å gå med på ting man egentlig ikke vil, eller når andre gang på gang gjør krenkende ting, uten at en tar til motmæle, da kan man ha behov for hjelp til å bestemme seg for grenser, kommunisere dem og fastholde dem. En psykolog vil kunne bistå i dette.
Helseangst er stadig bekymring for en alvorlig sykdom, uten at det er tilstrekkelig grunn til det. Når angsten blir tilstrekkelig omfattende og man stadig ber om legeundersøkelse, uten å stole helt på legens undersøkelse, kan man ha hypokondri. Helseangst og hypokondri er problemer det finnes god behandling for.
Høysensitivitet er ikke regnet for et psykologisk problem i seg selv, og det er ingen diagnose. Men høysensitive personer kan lettere enn andre bli overveldet og stresset av situasjoner med mange inntrykk. Da er muligheten til stede for at man får problemer, for eksempel angst, depresjon eller søvnvansker. Og disse problemene finnes det god behandling for.
Når oppmerksomhetsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet er så fremtredende at det skaper problemer i hverdagen, kan det hende man har ADHD, eller hyperkinetisk forstyrrelse som er fagtermen som oftest brukes på norsk. Det er imidlertid andre forhold som kan forklare slike symptomer, og det kreves en grundig undersøkelse for å avklare dette. Bypsykologene kan gi en slik undersøkelse.
Når oppmerksomhetsvansker er så fremtredende at det skaper problemer i hverdagen, kan det hende man har ADD, eller hyperkinetisk forstyrrelse som er fagtermen som oftest brukes på norsk. Det er imidlertid andre forhold som kan forklare slike symptomer, og det kreves en grundig undersøkelse for å avklare dette. Bypsykologene kan gi en slik undersøkelse.
Agorafobi er frykt for å få angst i situasjoner der det passer veldig dårlig å få angst. Akkurat hvilke situasjoner det er varierer fra person til person. Frykt for å bli fanget i folkemengder, overfylte busser, heiser, broer eller tunneller er vanlig. For noen er det så generalisert at det eneste stedet som føles trygt er hjemme i huset. Tilstanden vil ofte kreve behandling. Bypsykologene kan tilby slik behandling. For personer som har vansker med å forlate hjemmet kan vi tilby videoterapi og samtaler i hjemmet. Det finnes god behandling for agorafobi.
Når en drikker slik at det går ut over helsen eller andre viktige ting i livet, kan det være tale om alkoholproblemer med eller uten avhengighet. Det er en glidende overgang fra normal alkoholbruk via risikabel alkoholbruk til alkoholmisbruk. Det kan derfor være vanskelig å se det når en bør søke hjelp. Alkoholproblemer er ofte tabubelagt, særlig for kvinner. Bypsykologene har erfaring med behandling av alkoholproblemer, har streng taushetsplikt og vektlegger diskresjon.
Noen ganger angrer vi så sterkt og så lenge på noe vi har gjort eller ikke gjort, at vi har behov for å snakke med noen og lette hjertet. Enkelte ganger kan anger komme ut av proporsjoner og være et psykisk problem mer enn en sunn reaksjon på et dårlig valg. I begge tilfeller kan det hjelpe å snakke med en psykolog.
Når en for ofte er for redd med for dårlig grunn, kan man ha et angstproblem. Når frykten gjør livet vondt eller når man begynner å unngå normale ting for å ikke vekke angsten, kan det være på tide å søke hjelp. Det finnes god behandling for angst.
Angstanfall er episoder der en kjenner intens angst. Noen ganger er en klar over hva som skaper angsten. Andre ganger vet man det ikke. Ofte vil frykt for sin egen angst være det som driver angsten. Dersom det er et mønster, eller man går med stadig frykt for nye anfall, kan det være tale om en panikklidelse. Det finnes god behandling for panikklidelse og angstanfallene som følger med.
Bekymring er i bunn og grunn forsøk på mental problemløsning. Det er forsøk på å være føre var, slik at man kan forebygge katastrofe eller forberede seg på den, slik at man takler den bedre. Litt bekymring er fornuftig. Men noen ganger blir det for mye av det gode. Når den mentale problemløsningen koster mye og gir lite, er man over i problematisk bekymring. Da kan en trenge hjelp. Å redusere bekymring er noe av det Bypsykologene jobber aller mest med. Vi har derfor laget en selvhjelpstekst, som vi anbefaler til personer med bekymringsproblemer, enten de er klienter hos oss eller vil ta fatt i problemet sitt på egenhånd. Er ikke selvhjelp tilstrekkelig til å få bukt med bekymringen, så kan vi tilby behandlingssamtaler.
Bipolar lidelse er en livslang stemningslidelse der depressive, normale og unormalt oppstemte perioder avveksler hverandre. Slike stemningssvingningene kan ha mange årsaker. Dersom det er bipolar lidelse som ligger til grunn, er det viktig å få avdekket det av en lege eller psykolog, slik at man kan få god forståelse for hvordan man bør forholde seg og riktig behandling.
Dataavhengighet kan være årsaken når en har fått et forhold til PC eller mobil som er kjennetegnet av at en tenker på det svært mye, bruker mer og mer tid på det, holder på med det for å slippe å tenke på andre ting, fortsetter selv om andre ber en stoppe, kjenner seg dårlig om en ikke kan holde på med det, havner i krangler med andre på grunn av det, lar være å gjøre andre ting for å få tid til å holde på med det. Det er en tendens til at kvinner blir mer avhengig av sosiale medier, mens menn blir mer avhengig av spill.
Merk at både dataspill og sosiale medier har blitt så utbredt, at det som tidligere ble ansett for å være svært mye bruk av data og mobil i dag kan regnes som normalt. Merk også at personer som fortaper seg i PC og mobil nesten hele tiden kan ha andre psykiske lidelser som årsak. Uansett finnes det god behandling for det.
Depresjon en psykisk lidelse som kjennetegnes av tristhet og mangel på energi, tiltakslyst, interesse og glede. Konsentrasjon, søvn, appetitt og sexlyst blir ofte dårligere. Grubling og bekymring er vanlig. Den deprimerte kjenner ofte skyldfølelse, mindreverdighetsfølelse og har ofte redusert selvtillit og selvfølelse. Framtiden kan fortone seg trist, mørk og håpløs og en del får tanker om at det ville vært bedre å ikke leve.
Depresjon er noe annet enn alminnelig tristhet. Den kommer som «en pakke» med symptomer som reduserer livskvaliteten for den som er rammet. I tillegg rammer den energireserver og motivasjon, slik at ting som ellers ville fortonet seg lett, blir svært tungt å gjennomføre. Oppmerksomhet og hukommelse blir også endret, og det er svært vanskelig å komme på og holde fast ved positive tanker.
Det å snu negativ tenkning og bli mer aktiv er en farbar vei ut av depresjonen. Likevel er det ikke «bare å ta seg sammen» for en som er deprimert. Kombinasjonen av heroisk egeninnsats fra den deprimerte og forståelse og tålmodighet fra de som står rundt er ofte det som skal til. Kognitiv terapi og metakognitiv terapi er metoder som ofte brukes i behandling av depresjon. Vi har laget et enkelt selvhjelpsprogram for depresjon som bruker disse to metodene. Er ikke selvhjelp tilstrekkelig til å få bukt med depresjonen, så kan vi tilby behandlingssamtaler.
Man kan bli psykisk nedbrutt av en destruktiv relasjon. Det kan være en partner, et familiemedlem, en venn eller en person på jobben. Noen ganger er det mulig å gjøre noe med relasjonen, slik at den blir mindre belastende. Andre ganger er den helt fastlåst, slik at det er best å begrense kontakten med personen. Noen ganger kan man ikke komme seg unna relasjonen og det er om å gjøre å finne den beste måten å leve med belastningen på. Destruktive relasjoner kan være preget av psykisk eller fysisk vold, omsorgssvikt, hakking og nedlatenhet, ignorering og forskjellsbehandling eller kritikk og krangling. Det er lurt å søke støtte hos personer man stoler på i slike situasjoner. Noen ganger kan det være nyttig eller nødvendig å søke profesjonell hjelp.
Når man står overfor viktige valg, der ingen av alternativene fremstår klart bedre eller riktigere enn det andre, har man et dilemma. Noen søker støtte hos psykolog i slike valg, enten for å få hjelp til å tenke gjennom valget og klargjøre premissene for det, for å samle mot til å ta valget eller for å ha støtte i smerten dilemmaet skaper.
Når en kjenner intens frykt for èn enkelt ting er det tale om en enkel fobi. Edderkoppskrekk er en slik fobi. Selv om den kan være veldig vond og hemmende i noen situasjoner, så er den svært enkel å behandle. Mange vegrer seg for å søke behandling for det, fordi det innebærer eksponering, altså å utsette seg for det man er redd. Men, som denne teksten forklarer, er dette en utfordrende, men ofte god opplevelse. Psykologen skal ikke dytte deg inn i noe du ikke vil.
Eksamensnerver er normalt. For noen blir de imidlertid så sterke at det blir vanskelig å konsentrere seg om lesing. For noen kan det også resultere i «jernteppe» eller «blackout» på eksamen. Da kan det være lurt å søke hjelp, i god tid før eksamenstiden begynner.
Når ting blir vanskelig i ekteskapet kan mye annet bli vanskelig også. Parproblematikk er særlig utfordrende, fordi det er to personer og et forhold som kan trenge justering. Noen ganger kan parterapi hjelpe et par ut av negative mønstre, slik at de går fra å være en sorg og belastning for hverandre til å bli en glede og en støtte. Andre ganger får man en avklaring på noe som har vært en verkebyll lenge. Les mer om parterapi hos Bypsykologene.
Det å kjenne seg alene og uten noen personer nær seg i livet kan være svært smertefullt. Å dele tankene med en annen person kan dempe ensomheten litt, enten det er en bekjent eller en psykolog. En psykolog vil også noen ganger kunne hjelpe med å bryte ut av vaner og tenkemåter som skaper avstand til andre.
Flyskrekk – intens frykt i forkant av og under flytur – arter seg forskjellig. For noen handler det om frykten for at flyet skal styrte. For andre handler det mest om frykt for at en skal få sterk angst ombord i flyet og miste kontrollen over seg selv. I begge tilfeller finnes det god behandling for flyskrekken.
Når en kjenner intens frykt for èn enkelt ting er det tale om en enkel fobi. Edderkoppskrekk, flyskrekk, klaustrofobi, høydeskrekk er eksempler på slike fobier. Selv om fobien kan være veldig vond og hemmende i noen situasjoner, så er den svært enkel å behandle. Mange vegrer seg for å søke behandling for det, fordi det innebærer eksponering, altså å utsette seg for det man er redd. Men, som denne teksten forklarer, er dette en utfordrende, men ofte god opplevelse. Psykologen skal ikke dytte deg inn i noe du ikke vil.
Noen ganger har man mer omfattende fobier, som agorafobi og sosiale fobier. Også dette finnes det god behandling for.
Frykt for å angre er et vanlig hinder for å ta viktige valg. Det kan lede til at man går lenge i en uholdbar situasjon, med mye tvil og grubling. Det kan være smertefullt og koste mye livskvalitet. En samtale med en psykolog kan noen ganger hjelpe en til å bli tryggere på hva en vil. Det kan også dempe frykten for å angre generelt, slik at det blir lettere neste gang et viktig valg dukker opp. Noen personer sliter også med frykt for å angre i mange mindre viktige valg. Da er behovet for hjelp enda større.
Generalisert angstlidelse er sterk bekymring, angst, nervøsitet og anspenthet de fleste dager over lengre tid. Angsten er ikke forbundet med spesielle situasjoner, men til stede generelt. Mange med generalisert angstlidelse er opptatt av om de selv eller pårørende skal rammes av sykdom eller ulykke, økonomiske bekymringer og andre sosiale problemer. Det finnes god behandling for generalisert angstlidelse.
Når man ender med å gå med på ting man egentlig ikke vil, eller når andre gang på gang gjør krenkende ting, uten at en tar til motmæle, da kan man ha behov for hjelp til å bestemme seg for grenser, kommunisere dem og fastholde dem. En psykolog vil kunne bistå i dette.
Grubling er i bunn og grunn forsøk på mental problemløsning. Det er forsøk på å evaluere noe som har gått galt, slik at man kan bli klokere og ta bedre valg neste gang. Litt grubling er fornuftig. Men noen ganger blir det for mye av det gode. Når den mentale problemløsningen koster mye og gir lite, er man over i problematisk bekymring. Da kan en trenge hjelp. Å redusere bekymring er noe av det Bypsykologene jobber aller mest med. Vi har derfor laget en selvhjelpstekst, som vi anbefaler til personer med grubleproblematikk, enten de er klienter hos oss eller vil ta fatt i problemet sitt på egenhånd. Er ikke selvhjelp tilstrekkelig til å få bukt med grublingen, så kan vi tilby behandlingssamtaler.
Helseangst er stadig bekymring for en alvorlig sykdom, uten at det er tilstrekkelig grunn til det. Når angsten blir tilstrekkelig omfattende og man stadig ber om legeundersøkelse, uten å stole helt på legens undersøkelse, kan man ha hypokondri. Helseangst og hypokondri er problemer det finnes god behandling for.
Hypokondri er stadig bekymring for alvorlig sykdom, uten at det er tilstrekkelig grunn til det, ledsaget av hyppige legeundersøkelser, der en sjelden slår seg til ro med legens svar. Hypokondri finnes det god behandling for.
Høysensitivitet er ikke regnet for et psykologisk problem i seg selv, og det er ingen diagnose. Men høysensitive personer kan lettere enn andre bli overveldet og stresset av situasjoner med mange inntrykk. Da er muligheten til stede for at man får problemer, for eksempel angst, depresjon eller søvnvansker. Og disse problemene finnes det god behandling for.
I-P
Dersom man opplever at man ofte har plagsomt lang innsovningstid om kvelden (typisk 30 minutter eller mer), så kan det hende man har søvnlidelsen insomni. Den medikamentfrie behandlingen CBT-I gir bedre søvn hos 8 av 10 som gjennomgår den. Her gir vi en grundigere presentasjon av denne behandlingsmetoden. CBT-I er blant behandlingene Bypsykologene tilbyr.
Kjærlighetssorg er ingen psykisk lidelse, selv om det gir en intens psykisk smerte. Mange ønsker noen å snakke med i en slik sorg. Det trenger ikke nødvendigvis å være en psykolog. Om man ønsker det, vil en psykolog kunne lytte og støtte og i noen tilfeller gi råd.
I mange konfliktsituasjoner er det godt å ha noen å åpne seg for, sortere tanker sammen med, søke støtte hos og drøfte strategier med. Vanlige arenaer for konflikt er familieliv og arbeidsliv. Noen ganger har konflikter ledet til en psykisk lidelse man kan trenge behandling for.
Store endringer i livet kan være vanskelig å takle. Dødsfall, samlivsbrudd, barna som flytter ut, jobbtap, kronisk sykdom, flytting er blant dem. I slike situasjoner kan det være godt å ha noen å åpne seg for, sortere tanker sammen med, søke støtte hos og drøfte nye måter å innrette seg på.
Livsproblem er en term som brukes både om det å slite med eksistensielle, filosofiske spørsmål og det å oppleve krevende livssituasjoner. I begge tilfeller kan det være godt å ha noen å snakke med, enten det er en venn eller et familiemedlem eller en profesjonell samtalepartner.
Mindreverdighetsfølelse er en term som brukes om litt forskjellige opplevelser. Noen kjenner seg underlegne i makt og status sammenlignet med andre, og sliter med å hevde seg blant andre. Andre kjenner seg grunnleggende lite verdt som menneske. Hos noen er det vedvarende tenkemåter som en alltid har med seg, mens for andre er det et symptom på en depresjon eller angstlidelse som har oppstått nylig. I alle tilfeller kan mindreverdighetsfølelse være så vondt og hemmende at man kan ha behov for hjelp med å håndtere den og årsakene til den.
Nedstemthet eller tristhet er humørtilstander som hører til i livet, men som de fleste ikke ønsker at skal være en stor del av hverdagen. Når det blir dominerende kan det være symptomer på en psykisk lidelse man trenger behandling for eller en livssituasjon man kan trenge å endre.
OCD er en engelsk forkortelse av det som på norsk kalles tvangslidelse. Tvangslidelse kjennetegnes av tilbakevendende ubehagelige og uønskede tvangstanker eller tvangshandlinger. Ofte vil det handle om risiko for smitte eller noe katastrofalt, eller at en har gjort seg skyldig i noe galt eller er en dårlig person på grunn av tankene en får. Bypsykologene har utviklet noe selvhjelpsmateriell for behandling av visse tvangstanker. Det finnes god behandling for OCD.
Panikkanfall er plutselige anfall av intens frykt, som ledsages av hjertebank, pustebesvær, skjelving, brystsmerter, svimmelhet og uvirkelighetsfølelse og andre fornemmelser. Det er vanlig å frykte at en er i ferd med å dø, bli gal eller miste helt kontrollen. Dersom panikkanfallene opptrer hyppig eller man går hele tiden og er engstelig for nye, kan man ha panikklidelse. Det finnes god behandling for panikklidelse.
Når ting blir vanskelig i parforholdet kan mye annet bli vanskelig også. Parproblematikk er særlig utfordrende, fordi det er to personer og et forhold som kan trenge justering. Noen ganger kan parterapi hjelpe et par ut av negative mønstre, slik at de går fra å være en sorg og belastning for hverandre til å bli en glede og en støtte. Andre ganger får man en avklaring på noe som har vært en verkebyll lenge. Les om parterapi hos Bypsykologene.
Presentasjonsangst er frykt for å fremføre noe foran andre, for eksempel holde en tale eller et foredrag eller gå opp til muntlig eksamen. For noen kan mindre formelle situasjoner også skape slik frykt, som det å presentere seg selv i en større gruppe eller ta ordet i et møte. Når presentasjonsangst blir et så stort problem at man begynner å unngå situasjoner der man må presentere noe, da kan det hende at man har en sosial fobi. Det finnes god behandling for presentasjonsangst og sosial fobi.
Å komme i gang med aktivitet og gjøremål kan være lettere sagt enn gjort. For noen er det vanskeligere enn andre. Det kan komme av psykiske lidelser eller atferdsforstyrrelse. Eller det kan komme av dårlige vaner. Vi har laget en selvhjelpsguide til å komme i gang med aktivitet, som kan hjelpe mot noen typer prokrastinering. Er ikke selvhjelp tilstrekkelig til å få bukt med prokrastrineringen, så kan det hjelpe å snakke med en psykolog.
Hvis man har dårlig eller lite søvn enten på grunn av innsovningsvansker, urolig nattesøvn eller tidlig morgenoppvåkning, så kan man ha søvnlidelsen Insomni. Den medikamentfrie behandlingen CBT-I gir bedre søvn hos 8 av 10 som gjennomgår den. Her gir vi en grundigere presentasjon av denne behandlingsmetoden. Forut for slik søvnbehandling bør man få en undersøkelse som kan avdekke andre søvnlidelser eller psykiske lidelser som ligger til grunn for problemene.
Klaustrofobi er frykt for innestengte, små rom, som for eksempel heiser. Noen personer har en mer omfattende frykt for å få angst på plasser der en kjenner seg fanget, som f.eks. i en folkemengde. Fagtermen for slik frykt er agorafobi. Det finnes god behandling for begge tilstandene.
Konsentrasjonsvansker kan være et symptom på en rekke psykiske lidelser. Konsentrasjonsvansker kan også skyldes medisinske tilstander eller at man står i en vanskelig livssituasjon. En psykolog kan avdekke psykiske lidelser som kan ligge til grunn for konsentrasjonsvanskene. Mange psykologer kan også tilby verktøy som hjelper mot konsentrasjonsvanskene.
Noen tap og problemer er så store at det kan føles som at grunnen blir revet bort under en. En kan kjenne seg totalt overveldet, fortvilet, rådvill og retningsløs. Reaksjonene er ikke unormale og skal ikke behandles som sykdom. Likevel vil de fleste trenge støtte av noen da. Ofte vil det være venner og familie som stiller opp. For noen kan det være godt å snakke med en utenforstående og profesjonell samtalepartner.
Å endre vaner er ofte svært krevende, og mange mislykkes. Det er vanlig å ønske å trene mer, spise sunnere, drikke mindre alkohol og bruke mobilen mindre. Bypsykologene møter disse problemstillingene så ofte at vi har laget en selvhjelpsguide, som tar på alvor hvor vanskelig det er å endre atferd og holde fast ved endringen til det blir en vane. Mange vil i tillegg ha behov for å ha noen å rapportere til og drøfte problemer med.
Når en eller flere personer systematisk og vedvarende retter negative hendelser mot en person som er underlegen i makt, er det tale om mobbing. Mobbing er smertefullt å bli utsatt for og det vil ofte lede til produktivitetstap, mistrivsel og sykmelding. Det kan også lede til psykiske lidelser som angst og depresjon. Det viktigste er at mobbingen opphører. Mobbing er brudd på arbeidsmiljøloven og arbeidsgiver må ta grep for å forebygge og stoppe mobbing. Personen som mobbes trenger støtte mens mobbingen pågår. Siden vil den trenge trygghet for at mobbingen ikke vil fortsette og kanskje samtaler for bearbeiding av det den har opplevd.
Nervøsitet er uro og stressfølelse, som regel ledsaget av kroppslige manifestasjoner som hjertebank, munntørrhet, svetting og skjelving. Ordet brukes ofte om den uroen man kan kjenne når man er usikker i en sosial situasjon, for eksempel når en presenterer noe foran en forsamling. Blir nervøsiteten svært fremtredende og hemmende kan det være tale om en angstlidelse, for eksempel sosiale fobier. Da kan man ha behov for behandling.
Ordet overgrep brukes vanligvis om seksuelle overgrep og dekker et bredt spekter av uønskede seksuelle handlinger. Seksuelle overgrep er ulovlig og må stoppes. Det kan etterlate utrygghet, psykiske lidelser og identitetsproblemer hos de som utsettes for det. Mange vil ha behov for å kunne snakke trygt med noen om det de har opplevd. Noen får traumereaksjoner som de kan trenge behandling for.
Panikkangst er plutselige anfall av intens frykt, som ledsages av hjertebank, pustebesvær, skjelving, brystsmerter, svimmelhet og uvirkelighetsfølelse og andre fornemmelser. Det er vanlig å frykte at en er i ferd med å dø, bli gal eller miste helt kontrollen. Dersom panikkanfallene opptrer hyppig eller man går hele tiden og er engstelig for nye, kan man ha panikklidelse. Det finnes god behandling for panikklidelse.
Posttraumatisk stresslidelse er sterke og langvarige reaksjoner på en hendelse der en var involvert i en livstruende hendelse og opplevde intens frykt. «Flashbacks» – minnebilder med gjenopplevelse av situasjonen i våken tilstand eller i drømme, er det mest karakteristiske symptomet. Skvettenhet, årvåkenhet, søvnløshet, konsentrasjonsvansker og irritabilitet er andre vanlige symptomer. Det er vanlig å ville unngå å tenke på hendelsen og unngå situasjoner som minner om den. Det finnes god behandling for PTSD.
Å være et ja-menneske er ikke et psykisk problem. Men noen av oss blir ja-mennesker fordi vi ikke klarer å si nei, selv ikke til ting vi ikke vil. Det kan komme av frykt for hvordan andre vil reagere eller tenke om oss. Det kan også komme av dårlig samvittighet overfor den andre, som må klare seg uten hjelp. Det går an å lære seg å si nei. Vi har laget en enkel selvhjelpsguide til å si nei. Er ikke selvhjelp tilstrekkelig til å få bukt med problemet, så kan det hjelpe å snakke med en psykolog.
Psykose er forvirringstilstander der en har en forstyrret virkelighetsoppfatning, med eller uten hallusinasjoner. Tilstanden kan være svært alvorlig. Behandling av psykose skjer vanligvis i spesialisthelsetjenesten. Det finnes god behandling for psykose.
Dersom man opplever at man ofte har plagsomt lang innsovningstid om kvelden (typisk 30 minutter eller mer), så kan det hende man har søvnlidelsen insomni. Den medikamentfrie behandlingen CBT-I gir bedre søvn hos 8 av 10 som gjennomgår den. Her gir vi en grundigere presentasjon av denne behandlingsmetoden. CBT-I er blant behandlingene Bypsykologene tilbyr.
Hvis man har dårlig eller lite søvn enten på grunn av innsovningsvansker, urolig nattesøvn eller tidlig morgenoppvåkning, så kan man ha søvnlidelsen Insomni. Den medikamentfrie behandlingen CBT-I gir bedre søvn hos 8 av 10 som gjennomgår den. Her gir vi en grundigere presentasjon av denne behandlingsmetoden. Forut for slik søvnbehandling bør man få en undersøkelse som kan avdekke andre søvnlidelser eller psykiske lidelser som ligger til grunn for problemene.
Kjærlighetssorg er ingen psykisk lidelse, selv om det gir en intens psykisk smerte. Mange ønsker noen å snakke med i en slik sorg. Det trenger ikke nødvendigvis å være en psykolog. Om man ønsker det, vil en psykolog kunne lytte og støtte og i noen tilfeller gi råd.
Klaustrofobi er frykt for innestengte, små rom, som for eksempel heiser. Noen personer har en mer omfattende frykt for å få angst på plasser der en kjenner seg fanget, som f.eks. i en folkemengde. Fagtermen for slik frykt er agorafobi. Det finnes god behandling for begge tilstandene.
I mange konfliktsituasjoner er det godt å ha noen å åpne seg for, sortere tanker sammen med, søke støtte hos og drøfte strategier med. Vanlige arenaer for konflikt er familieliv og arbeidsliv. Noen ganger har konflikter ledet til en psykisk lidelse man kan trenge behandling for.
Konsentrasjonsvansker kan være et symptom på en rekke psykiske lidelser. Konsentrasjonsvansker kan også skyldes medisinske tilstander eller at man står i en vanskelig livssituasjon. En psykolog kan avdekke psykiske lidelser som kan ligge til grunn for konsentrasjonsvanskene. Mange psykologer kan også tilby verktøy som hjelper mot konsentrasjonsvanskene.
Store endringer i livet kan være vanskelig å takle. Dødsfall, samlivsbrudd, barna som flytter ut, jobbtap, kronisk sykdom, flytting er blant dem. I slike situasjoner kan det være godt å ha noen å åpne seg for, sortere tanker sammen med, søke støtte hos og drøfte nye måter å innrette seg på.
Noen tap og problemer er så store at det kan føles som at grunnen blir revet bort under en. En kan kjenne seg totalt overveldet, fortvilet, rådvill og retningsløs. Reaksjonene er ikke unormale og skal ikke behandles som sykdom. Likevel vil de fleste trenge støtte av noen da. Ofte vil det være venner og familie som stiller opp. For noen kan det være godt å snakke med en utenforstående og profesjonell samtalepartner.
Livsproblem er en term som brukes både om det å slite med eksistensielle, filosofiske spørsmål og det å oppleve krevende livssituasjoner. I begge tilfeller kan det være godt å ha noen å snakke med, enten det er en venn eller et familiemedlem eller en profesjonell samtalepartner.
Å endre vaner er ofte svært krevende, og mange mislykkes. Det er vanlig å ønske å trene mer, spise sunnere, drikke mindre alkohol og bruke mobilen mindre. Bypsykologene møter disse problemstillingene så ofte at vi har laget en selvhjelpsguide, som tar på alvor hvor vanskelig det er å endre atferd og holde fast ved endringen til det blir en vane. Mange vil i tillegg ha behov for å ha noen å rapportere til og drøfte problemer med.
Mindreverdighetsfølelse er en term som brukes om litt forskjellige opplevelser. Noen kjenner seg underlegne i makt og status sammenlignet med andre, og sliter med å hevde seg blant andre. Andre kjenner seg grunnleggende lite verdt som menneske. Hos noen er det vedvarende tenkemåter som en alltid har med seg, mens for andre er det et symptom på en depresjon eller angstlidelse som har oppstått nylig. I alle tilfeller kan mindreverdighetsfølelse være så vondt og hemmende at man kan ha behov for hjelp med å håndtere den og årsakene til den.
Når en eller flere personer systematisk og vedvarende retter negative hendelser mot en person som er underlegen i makt, er det tale om mobbing. Mobbing er smertefullt å bli utsatt for og det vil ofte lede til produktivitetstap, mistrivsel og sykmelding. Det kan også lede til psykiske lidelser som angst og depresjon. Det viktigste er at mobbingen opphører. Mobbing er brudd på arbeidsmiljøloven og arbeidsgiver må ta grep for å forebygge og stoppe mobbing. Personen som mobbes trenger støtte mens mobbingen pågår. Siden vil den trenge trygghet for at mobbingen ikke vil fortsette og kanskje samtaler for bearbeiding av det den har opplevd.
Nedstemthet eller tristhet er humørtilstander som hører til i livet, men som de fleste ikke ønsker at skal være en stor del av hverdagen. Når det blir dominerende kan det være symptomer på en psykisk lidelse man trenger behandling for eller en livssituasjon man kan trenge å endre.
Nervøsitet er uro og stressfølelse, som regel ledsaget av kroppslige manifestasjoner som hjertebank, munntørrhet, svetting og skjelving. Ordet brukes ofte om den uroen man kan kjenne når man er usikker i en sosial situasjon, for eksempel når en presenterer noe foran en forsamling. Blir nervøsiteten svært fremtredende og hemmende kan det være tale om en angstlidelse, for eksempel sosiale fobier. Da kan man ha behov for behandling.
OCD er en engelsk forkortelse av det som på norsk kalles tvangslidelse. Tvangslidelse kjennetegnes av tilbakevendende ubehagelige og uønskede tvangstanker eller tvangshandlinger. Ofte vil det handle om risiko for smitte eller noe katastrofalt, eller at en har gjort seg skyldig i noe galt eller er en dårlig person på grunn av tankene en får. Bypsykologene har utviklet noe selvhjelpsmateriell for behandling av visse tvangstanker. Det finnes god behandling for OCD.
Ordet overgrep brukes vanligvis om seksuelle overgrep og dekker et bredt spekter av uønskede seksuelle handlinger. Seksuelle overgrep er ulovlig og må stoppes. Det kan etterlate utrygghet, psykiske lidelser og identitetsproblemer hos de som utsettes for det. Mange vil ha behov for å kunne snakke trygt med noen om det de har opplevd. Noen får traumereaksjoner som de kan trenge behandling for.
Panikkanfall er plutselige anfall av intens frykt, som ledsages av hjertebank, pustebesvær, skjelving, brystsmerter, svimmelhet og uvirkelighetsfølelse og andre fornemmelser. Det er vanlig å frykte at en er i ferd med å dø, bli gal eller miste helt kontrollen. Dersom panikkanfallene opptrer hyppig eller man går hele tiden og er engstelig for nye, kan man ha panikklidelse. Det finnes god behandling for panikklidelse.
Panikkangst er plutselige anfall av intens frykt, som ledsages av hjertebank, pustebesvær, skjelving, brystsmerter, svimmelhet og uvirkelighetsfølelse og andre fornemmelser. Det er vanlig å frykte at en er i ferd med å dø, bli gal eller miste helt kontrollen. Dersom panikkanfallene opptrer hyppig eller man går hele tiden og er engstelig for nye, kan man ha panikklidelse. Det finnes god behandling for panikklidelse.
Når ting blir vanskelig i parforholdet kan mye annet bli vanskelig også. Parproblematikk er særlig utfordrende, fordi det er to personer og et forhold som kan trenge justering. Noen ganger kan parterapi hjelpe et par ut av negative mønstre, slik at de går fra å være en sorg og belastning for hverandre til å bli en glede og en støtte. Andre ganger får man en avklaring på noe som har vært en verkebyll lenge. Les om parterapi hos Bypsykologene.
Posttraumatisk stresslidelse er sterke og langvarige reaksjoner på en hendelse der en var involvert i en livstruende hendelse og opplevde intens frykt. «Flashbacks» – minnebilder med gjenopplevelse av situasjonen i våken tilstand eller i drømme, er det mest karakteristiske symptomet. Skvettenhet, årvåkenhet, søvnløshet, konsentrasjonsvansker og irritabilitet er andre vanlige symptomer. Det er vanlig å ville unngå å tenke på hendelsen og unngå situasjoner som minner om den. Det finnes god behandling for PTSD.
Presentasjonsangst er frykt for å fremføre noe foran andre, for eksempel holde en tale eller et foredrag eller gå opp til muntlig eksamen. For noen kan mindre formelle situasjoner også skape slik frykt, som det å presentere seg selv i en større gruppe eller ta ordet i et møte. Når presentasjonsangst blir et så stort problem at man begynner å unngå situasjoner der man må presentere noe, da kan det hende at man har en sosial fobi. Det finnes god behandling for presentasjonsangst og sosial fobi.
Å være et ja-menneske er ikke et psykisk problem. Men noen av oss blir ja-mennesker fordi vi ikke klarer å si nei, selv ikke til ting vi ikke vil. Det kan komme av frykt for hvordan andre vil reagere eller tenke om oss. Det kan også komme av dårlig samvittighet overfor den andre, som må klare seg uten hjelp. Det går an å lære seg å si nei. Vi har laget en enkel selvhjelpsguide til å si nei. Er ikke selvhjelp tilstrekkelig til å få bukt med problemet, så kan det hjelpe å snakke med en psykolog.
Å komme i gang med aktivitet og gjøremål kan være lettere sagt enn gjort. For noen er det vanskeligere enn andre. Det kan komme av psykiske lidelser eller atferdsforstyrrelse. Eller det kan komme av dårlige vaner. Vi har laget en selvhjelpsguide til å komme i gang med aktivitet, som kan hjelpe mot noen typer prokrastinering. Er ikke selvhjelp tilstrekkelig til å få bukt med prokrastrineringen, så kan det hjelpe å snakke med en psykolog.
Psykose er forvirringstilstander der en har en forstyrret virkelighetsoppfatning, med eller uten hallusinasjoner. Tilstanden kan være svært alvorlig. Behandling av psykose skjer vanligvis i spesialisthelsetjenesten. Det finnes god behandling for psykose.
R-V
Rusproblemer kommer i ulike alvorlighetsgrader og knytter seg til ulike rusmidler. De vanligste ruslidelsene knytter seg til alkohol. Ruslidelser skader fysisk og psykisk helse og skaper ofte sosiale problemer for den som har ruslidelsen og personer rundt den. Det finnes god behandling for ruslidelser.
Når vi har gjort noe galt eller dumt og det er klokt å ta litt selvkritikk. Enkelte mennesker tar dette litt for langt og kritiserer seg selv for ting som ikke er rimelig å kritisere noen for, eller de er altfor harde og altfor vedvarende i kritikken holdt sammen med hva de har gjort. Noen ganger er slik selvkritikk et vedvarende problem eller et tegn på en oppstått psykisk lidelse, som for eksempel depresjon. Da kan man ha behov for behandling.
Når en sterkt misliker seg selv og unner seg selv lite godt kan det være tale om selvforakt. Ikke sjelden er selvforakt uttrykk for et vedvarende problem eller et tegn på en oppstått psykisk lidelse, som for eksempel depresjon. Da kan man ha behov for behandling.
Selvmordstanker er vanligvis et tegn på stor psykisk smerte og følelse av håpløshet. Mennesker som har det slik trenger å oppleve at noen bryr seg og forsøker å gi håp.
Ofte er selvmordstanker et tegn på psykisk lidelse. Svært mange som har depresjon har selvmordstanker. De færreste ender opp med å ta livet sitt. Likevel, siden selvmord er en katastrofal hendelse for den som mister livet og de som står rundt, må det forhindres om det er mulig. Derfor er det viktig at personer med alvorlige selvmordstanker søker hjelp. Er du nær ved å ta ditt eget liv, ring legevakten på 116117. Dersom det er helt akutt, ring 113.
Lav selvtillit betyr vanligvis at man har liten tro på egne evner til å få til ting. Det kan resultere i at man ikke gjør skikkelige forsøk på å oppnå målene sine og dermed heller ikke lykkes. Mange som henvender seg til Bypsykologene for hjelp med selvtillit, sikter til at de kjenner seg underlegne eller inkompetente i sosiale sammenhenger. Da kan det være tale om sosial angst. Er det tilstrekkelig begrensende for livsutfoldelsen kaller man det sosiale fobier. Det finnes god behandling for sosial angst/fobi.
Problemer med å håndtere sinne kan skape vansker for en selv og andre. Det kan handle om at måten en uttrykker sinnet på er skremmende eller skadelige for andre. Noen ganger er problemet at en prøver å ikke uttrykke sinnet i det hele tatt med psykisk smerte og distansering fra andre som resultat. Samtaler med psykolog kan hjelpe en til å reagere med mer tilpasset grad av sinne eller med andre følelser enn sinne. Det kan også hjelpe til å regulere måten man uttrykker sinnet på.
Sorg er normalt sett ingen psykisk lidelse, selv om det gir en intens psykisk smerte. Sorg knytter seg til tap av noe verdifullt, som en person man er veldig glad i. Det kan også være tap av et dyr, et sted eller en aktivitet. Mange ønsker noen å snakke med når de er i sorg. Det trenger ikke nødvendigvis å være en psykolog. Om man ønsker det, vil en psykolog kunne lytte og støtte og i noen tilfeller gi råd.
Spilleavhengighet er en psykisk lidelse som består av vansker med å avstå fra å spille pengespill. Overopptatthet av pengespill som går ut over andre verdier og interesser er et kjernesymptom. Som ved rusavhengighet skaper det ofte sosiale problemer for den som har ruslidelsen og personer rundt den. De økonomiske konsekvensene kan bli svært store. Noen bruker også ordet om dataspillavhengighet. Det er en annen problematikk, selv om all avhengighetsproblematikk har likhetstrekk.
Stress betyr egentlig belastning, og belastninger kan være både sunne og usunne. Utfordringer som man opplever at man mestrer, er sunt stress. Når man kjenner seg overveldet og er usikker på om man har tilstrekkelig kapasitet til å klare alle oppgaver som virker viktige, så kan man kjenne seg stresset og merke det både på humør og kropp. Uro, hjertebank, søvnløshet, konsentrasjonsvansker er vanlige stressymptomer. God stresshåndtering kan oppnås på mange måter, inkludert endring av tenkemåte og atferd og bruk av avspenningsteknikker.
Tiltaksløshet i stunder og kortere perioder er normalt. Når tiltaksløsheten preger hverdagen og gir dårligere fungering kan det være tegn på en psykisk lidelse, som depresjon. Det finnes god behandling for depresjon og andre psykiske lidelser.
Stadig tretthet kan være et symptom på flere søvnforstyrrelser og psykiske problemer. Det er blant annet et kjernesymptom ved depresjon. Det finnes god behandling for søvnløshet, depresjon og andre psykiske lidelser.
Tvangslidelse er det norske ordet for det som på engelsk ofte forkortes til OCD. Tvangslidelse kjennetegnes av tilbakevendende ubehagelige og uønskede tvangstanker eller tvangshandlinger. Ofte vil det handle om risiko for smitte eller noe katastrofalt, eller at en har gjort seg skyldig i noe galt eller er en dårlig person på grunn av tankene en får. Det finnes god behandling for OCD. Bypsykologene har utviklet noe selvhjelpsmateriell for behandling av visse tvangstanker. Det finnes god behandling for tvangslidelse.
Tvil kan være smertefullt og overskygge gleder i livet når den gjør seg gjeldende på viktige livsområder og ikke vil gå over. Det kan handle om valg av partner, bosted, utdanning og arbeid. Det kan også handle om livssynstemaer. Noen ganger er vedvarende og hemmende tvil uttrykk for en psykisk lidelse, som depresjon, angst, tvangslidelse eller personlighetsforstyrrelse. En psykolog kan hjelpe med å sortere tanker, og eventuelt gi behandling dersom tvilen er uttrykk for en psykisk lidelse.
Utbrenthet er en psykologisk tilstand hos personer som over lengre tid har opplevd stor arbeidsbelastning som overskrider personens kapasitet til å håndtere den. Energitomhet, utmattelse, mental avstand eller negativisme knyttet til jobben og redusert effektivitet i jobben er sentrale symptomer. Tilstanden knytter seg spesifikt til forhold i arbeidslivet, selv om også belastninger på andre livsområder spiller inn.
Mange som opplever utbrenthet er personer som tidligere har hatt høy arbeidskapasitet, innsatsvilje og mestringsevne og som ikke kjenner seg selv igjen når symptomene gjør det umulig å fortsette på samme måte. Forståelse og aksept fra seg selv og andre, beskyttelse mot stressfaktorene og reell hvile (uten konstant grubling) samt endringer i arbeidsforhold og egen måte å forholde seg til dem på, er viktige momenter når man skal komme seg til hektene etter utbrenthet. Det finnes god behandling for utbrenthet.
Uvaner er uønskede handlinger man utfører automatisk. De lar seg endre, men det kan kreve bevisstgjøring, planlegging og motivasjonsarbeid. Samtale med psykolog kan være nyttig i endringsarbeidet.
Voldtekt er når noen blir presset eller truet til uønskede seksuelle handlinger eller utsettes for dette i en situasjon der man ikke kan motsette seg det. Voldtekt kan etterlate utrygghet, angst, depresjon, selvbebreidelse, selvforakt, skam og tvil hos de som utsettes for det. Mange vil ha behov for å kunne snakke trygt med noen om det de har opplevd. Noen får traumereaksjoner som de kan trenge behandling for.
Seksuelt misbruk er når noen utsettes for uønskede seksuelle handlinger. Seksuelt misbruk er ulovlig og må stoppes. Det kan etterlate utrygghet, psykiske lidelser og identitetsproblemer hos de som utsettes for det. Mange vil ha behov for å kunne snakke trygt med noen om det de har opplevd. Noen får traumereaksjoner som de kan trenge behandling for.
Selvdestruktiv atferd er handlinger som man kan regne med at kan skade en selv. Det kan være utilsiktet og komme av dårlig konsekvensanalyse eller likegyldighet for konsekvensene. I noen tilfeller kan personen også ha som mål å skade seg selv. I mange tilfeller ligger det en behandlingstrengende psykisk lidelse under selvdestruktiv atferd.
Når man har lav selvfølelse, kjenner man seg lite verdt i egne øyne. Mange klarer å holde den dårlige selvfølelsen på avstand gjennom å prestere godt eller hele tiden være hjelpsom, snill og kravløs overfor andre. Dette er krevende strategier som man blir sliten av. I tillegg er det vanskelig å lykkes med det hele tiden, og den dårlige selvfølelsen kan gjøre seg gjeldende. Behandling hos psykolog kan bidra til bedre selvfølelse.
Selvskading er å skade seg selv med vilje, uten målsetning å dø. Kutting, kloring og å slå seg selv er vanlige måter. Grunnene er forskjellig fra person til person: for noen handler det om å håndtere vonde følelser. For andre handler det om å sende et signal til andre, om behov for støtte eller beskyttelse mot krav. Selvskading er et tegn på at man trenger psykisk helsehjelp.
Noen mennesker står på pinne for andre, sier aldri nei, tar alltid skylden på seg selv og ber aldri om noe. Man sier da at de er selvutslettende. Det er en slitsom måte å leve på og leder også til at man ikke får sine egne behov dekket. Bak selvutslettende atferd kan det ligge en oppstått psykisk lidelse eller en vedvarende problematikk med lav selvfølelse. Da kan man ha behov for behandling.
Psykologisk behandling av fysiske smerter har sjelden som mål å få smertene bort. Men smerteopplevelse kan påvirkes av hvordan man tenker om smertene, hvilken oppmerksomhet man gir dem og hvor mye de får innvirke på livet. Ofte går det an å finne måter å leve bedre med smerter på.
Sosial angst er frykt for at andre skal tenke negativt om en, for eksempel at en er dum, rar, stygg, kjedelig eller slem. Mange ulike situasjoner kan fremkalle sosial angst: å stå foran en forsamling, mingling og smalltalk, hilse på en gruppe nye folk, ta ordet i lunsjen, ta kontakt når man har romantisk eller seksuell interesse for noen. Når angsten blir sterk nok og man unngår ting på grunn av den kan det være man har sosialangstlidelse, som også kalles sosiale fobier. Det finnes god behandling for sosial angst.
Når tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt går utover livskvaliteten kan det være tale om en spiseforstyrrelse. Sterk begrensning av matinntaket, bruk av avføringsmidler, overspising og oppkast, samt harde treningsprogrammer er vanlig atferd ved spiseforstyrrelse. Kroppsbildet er ofte forstyrret, slik at personen aldri kan bli fornøyd i en sunn kropp. Spiseforstyrrelse kan resultere i alvorlig helseskade eller død. Det finnes god behandling for spiseforstyrrelser.
Den vanligste søvnlidelsen er insomni. Dårlig eller lite søvn enten på grunn av innsovningsvansker, urolig nattesøvn eller tidlig morgenoppvåkning er kjernesymptomer på denne lidelsen. Den medikamentfrie behandlingen CBT-I gir bedre søvn hos 8 av 10 som gjennomgår den. Her gir vi en grundigere presentasjon av denne behandlingsmetoden. Forut for slik søvnbehandling bør man få en undersøkelse som kan avdekke andre søvnlidelser eller psykiske lidelser som ligger til grunn for problemene. CBT-I er blant behandlingene Bypsykologene tilbyr.
Traume betyr skade. Psykologiske traumer er hendelser som har gitt en uheldig innvirkning på personlighet og psykisk helse. Noen traumer er av en slik dramatisk art at de kan gi posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Andre traumer er mindre voldsomme, men kan resultere i både mer og mindre alvorlige psykiske lidelser. Vold, seksuelt misbruk, mobbing, dramatiske ulykker og tap av en nærstående er eksempel på traumatiske hendelser. Sårbarhet og beskyttelsesfaktorer spiller inn, og typiske traumehendelser gir ikke alltid psykisk skade. Det finnes god behandling for problematiske traumereaksjoner.
Tvangshandlinger er handlinger man gjør for å redusere psykisk ubehag som følge av påtrengende og uønskede tvangstanker. Tvangshandlinger er et symptom på tvangslidelse (OCD). Handlingene har ofte som mål å fjerne all risiko for smitte eller å forhindre noe katastrofalt, som man frykter kan skje dersom en ikke utfører tvangshandlingene. Det finnes god behandling for OCD.
Tvangstanker er påtrengende, uønskede tanker som man strever med å få bort. De kan komme som bilder eller i språkform, og ledsages av en selvdømmende eller skremmende tanker og en dårlig følelse. Tvangstanker er et symptom på tvangslidelse (OCD). Ofte handler tankene om risiko for smitte eller noe katastrofalt man kan bli ansvarlig for, eller at en har gjort seg skyldig i noe galt eller er en dårlig person på grunn av tankene en får. Det finnes god behandling for OCD. Bypsykologene har utviklet noe selvhjelpsmateriell for behandling av visse tvangstanker. Vi behandler også annen tvangsproblematikk.
Ubesluttsomhet er noe de fleste kan oppleve innimellom. Noen ganger skaper det problemer med fungering. Da kan det være tegn på et psykisk problem, som depresjon, tvangslidelse, angst eller ADHD. En undersøkelse hos psykolog kan avdekke hva ubesluttsomheten skyldes.
Stadig tretthet kan være et symptom på flere søvnforstyrrelser og psykiske problemer som kan behandles. Det er blant annet et kjernesymptom ved depresjon.
ME er en utmattelsestilstand som har kroppslige årsaker. En del som sliter med utmattelse vil kunne ha nytte av hjelp til å finne måter å leve bedre med tilstanden, slik at den hemmer en minst mulig og gir rom for gode opplevelser.
Når man står overfor vanskelige valg, kan man ha behov for noen å snakke med, enten for å få hjelp til å tenke gjennom valget og klargjøre premissene for det, for å samle mot til å ta valget eller for å ha støtte i smerten det uavklarte skaper.
Noen har opplevd så smertefulle ting, eller de har gjort ting de skammer seg så sterkt over, at de aldri har snakket med noen om det. For mange som har det slik kan det være en stor lettelse å fortelle om det til en person som har taushetsplikt og som ikke dømmer.
Rusproblemer kommer i ulike alvorlighetsgrader og knytter seg til ulike rusmidler. De vanligste ruslidelsene knytter seg til alkohol. Ruslidelser skader fysisk og psykisk helse og skaper ofte sosiale problemer for den som har ruslidelsen og personer rundt den. Det finnes god behandling for ruslidelser.
Seksuelt misbruk er når noen utsettes for uønskede seksuelle handlinger. Seksuelt misbruk er ulovlig og må stoppes. Det kan etterlate utrygghet, psykiske lidelser og identitetsproblemer hos de som utsettes for det. Mange vil ha behov for å kunne snakke trygt med noen om det de har opplevd. Noen får traumereaksjoner som de kan trenge behandling for.
Når vi har gjort noe galt eller dumt og det er klokt å ta litt selvkritikk. Enkelte mennesker tar dette litt for langt og kritiserer seg selv for ting som ikke er rimelig å kritisere noen for, eller de er altfor harde og altfor vedvarende i kritikken holdt sammen med hva de har gjort. Noen ganger er slik selvkritikk et vedvarende problem eller et tegn på en oppstått psykisk lidelse, som for eksempel depresjon. Da kan man ha behov for behandling.
Selvdestruktiv atferd er handlinger som man kan regne med at kan skade en selv. Det kan være utilsiktet og komme av dårlig konsekvensanalyse eller likegyldighet for konsekvensene. I noen tilfeller kan personen også ha som mål å skade seg selv. I mange tilfeller ligger det en behandlingstrengende psykisk lidelse under selvdestruktiv atferd.
Når en sterkt misliker seg selv og unner seg selv lite godt kan det være tale om selvforakt. Ikke sjelden er selvforakt uttrykk for et vedvarende problem eller et tegn på en oppstått psykisk lidelse, som for eksempel depresjon. Da kan man ha behov for behandling.
Når man har lav selvfølelse, kjenner man seg lite verdt i egne øyne. Mange klarer å holde den dårlige selvfølelsen på avstand gjennom å prestere godt eller hele tiden være hjelpsom, snill og kravløs overfor andre. Dette er krevende strategier som man blir sliten av. I tillegg er det vanskelig å lykkes med det hele tiden, og den dårlige selvfølelsen kan gjøre seg gjeldende. Behandling hos psykolog kan bidra til bedre selvfølelse.
Selvmordstanker er vanligvis et tegn på stor psykisk smerte og følelse av håpløshet. Mennesker som har det slik trenger å oppleve at noen bryr seg og forsøker å gi håp.
Ofte er selvmordstanker et tegn på psykisk lidelse. Svært mange som har depresjon har selvmordstanker. De færreste ender opp med å ta livet sitt. Likevel, siden selvmord er en katastrofal hendelse for den som mister livet og de som står rundt, må det forhindres om det er mulig. Derfor er det viktig at personer med alvorlige selvmordstanker søker hjelp. Er du nær ved å ta ditt eget liv, ring legevakten på 116117. Dersom det er helt akutt, ring 113.
Selvskading er å skade seg selv med vilje, uten målsetning å dø. Kutting, kloring og å slå seg selv er vanlige måter. Grunnene er forskjellig fra person til person: for noen handler det om å håndtere vonde følelser. For andre handler det om å sende et signal til andre, om behov for støtte eller beskyttelse mot krav. Selvskading er et tegn på at man trenger psykisk helsehjelp.
Lav selvtillit betyr vanligvis at man har liten tro på egne evner til å få til ting. Det kan resultere i at man ikke gjør skikkelige forsøk på å oppnå målene sine og dermed heller ikke lykkes. Mange som henvender seg til Bypsykologene for hjelp med selvtillit, sikter til at de kjenner seg underlegne eller inkompetente i sosiale sammenhenger. Da kan det være tale om sosial angst. Er det tilstrekkelig begrensende for livsutfoldelsen kaller man det sosiale fobier. Det finnes god behandling for sosial angst/fobi.
Noen mennesker står på pinne for andre, sier aldri nei, tar alltid skylden på seg selv og ber aldri om noe. Man sier da at de er selvutslettende. Det er en slitsom måte å leve på og leder også til at man ikke får sine egne behov dekket. Bak selvutslettende atferd kan det ligge en oppstått psykisk lidelse eller en vedvarende problematikk med lav selvfølelse. Da kan man ha behov for behandling.
Problemer med å håndtere sinne kan skape vansker for en selv og andre. Det kan handle om at måten en uttrykker sinnet på er skremmende eller skadelige for andre. Noen ganger er problemet at en prøver å ikke uttrykke sinnet i det hele tatt med psykisk smerte og distansering fra andre som resultat. Samtaler med psykolog kan hjelpe en til å reagere med mer tilpasset grad av sinne eller med andre følelser enn sinne. Det kan også hjelpe til å regulere måten man uttrykker sinnet på.
Psykologisk behandling av fysiske smerter har sjelden som mål å få smertene bort. Men smerteopplevelse kan påvirkes av hvordan man tenker om smertene, hvilken oppmerksomhet man gir dem og hvor mye de får innvirke på livet. Ofte går det an å finne måter å leve bedre med smerter på.
Sorg er normalt sett ingen psykisk lidelse, selv om det gir en intens psykisk smerte. Sorg knytter seg til tap av noe verdifullt, som en person man er veldig glad i. Det kan også være tap av et dyr, et sted eller en aktivitet. Mange ønsker noen å snakke med når de er i sorg. Det trenger ikke nødvendigvis å være en psykolog. Om man ønsker det, vil en psykolog kunne lytte og støtte og i noen tilfeller gi råd.
Sosial angst er frykt for at andre skal tenke negativt om en, for eksempel at en er dum, rar, stygg, kjedelig eller slem. Mange ulike situasjoner kan fremkalle sosial angst: å stå foran en forsamling, mingling og smalltalk, hilse på en gruppe nye folk, ta ordet i lunsjen, ta kontakt når man har romantisk eller seksuell interesse for noen. Når angsten blir sterk nok og man unngår ting på grunn av den kan det være man har sosialangstlidelse, som også kalles sosiale fobier. Det finnes god behandling for sosial angst.
Spilleavhengighet er en psykisk lidelse som består av vansker med å avstå fra å spille pengespill. Overopptatthet av pengespill som går ut over andre verdier og interesser er et kjernesymptom. Som ved rusavhengighet skaper det ofte sosiale problemer for den som har ruslidelsen og personer rundt den. De økonomiske konsekvensene kan bli svært store. Noen bruker også ordet om dataspillavhengighet. Det er en annen problematikk, selv om all avhengighetsproblematikk har likhetstrekk.
Når tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt går utover livskvaliteten kan det være tale om en spiseforstyrrelse. Sterk begrensning av matinntaket, bruk av avføringsmidler, overspising og oppkast, samt harde treningsprogrammer er vanlig atferd ved spiseforstyrrelse. Kroppsbildet er ofte forstyrret, slik at personen aldri kan bli fornøyd i en sunn kropp. Spiseforstyrrelse kan resultere i alvorlig helseskade eller død. Det finnes god behandling for spiseforstyrrelser.
Stress betyr egentlig belastning, og belastninger kan være både sunne og usunne. Utfordringer som man opplever at man mestrer, er sunt stress. Når man kjenner seg overveldet og er usikker på om man har tilstrekkelig kapasitet til å klare alle oppgaver som virker viktige, så kan man kjenne seg stresset og merke det både på humør og kropp. Uro, hjertebank, søvnløshet, konsentrasjonsvansker er vanlige stressymptomer. God stresshåndtering kan oppnås på mange måter, inkludert endring av tenkemåte og atferd og bruk av avspenningsteknikker.
Den vanligste søvnlidelsen er insomni. Dårlig eller lite søvn enten på grunn av innsovningsvansker, urolig nattesøvn eller tidlig morgenoppvåkning er kjernesymptomer på denne lidelsen. Den medikamentfrie behandlingen CBT-I gir bedre søvn hos 8 av 10 som gjennomgår den. Her gir vi en grundigere presentasjon av denne behandlingsmetoden. Forut for slik søvnbehandling bør man få en undersøkelse som kan avdekke andre søvnlidelser eller psykiske lidelser som ligger til grunn for problemene. CBT-I er blant behandlingene Bypsykologene tilbyr.
Tiltaksløshet i stunder og kortere perioder er normalt. Når tiltaksløsheten preger hverdagen og gir dårligere fungering kan det være tegn på en psykisk lidelse, som depresjon. Det finnes god behandling for depresjon og andre psykiske lidelser.
Traume betyr skade. Psykologiske traumer er hendelser som har gitt en uheldig innvirkning på personlighet og psykisk helse. Noen traumer er av en slik dramatisk art at de kan gi posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Andre traumer er mindre voldsomme, men kan resultere i både mer og mindre alvorlige psykiske lidelser. Vold, seksuelt misbruk, mobbing, dramatiske ulykker og tap av en nærstående er eksempel på traumatiske hendelser. Sårbarhet og beskyttelsesfaktorer spiller inn, og typiske traumehendelser gir ikke alltid psykisk skade. Det finnes god behandling for problematiske traumereaksjoner.
Stadig tretthet kan være et symptom på flere søvnforstyrrelser og psykiske problemer. Det er blant annet et kjernesymptom ved depresjon. Det finnes god behandling for søvnløshet, depresjon og andre psykiske lidelser.
Tvangshandlinger er handlinger man gjør for å redusere psykisk ubehag som følge av påtrengende og uønskede tvangstanker. Tvangshandlinger er et symptom på tvangslidelse (OCD). Handlingene har ofte som mål å fjerne all risiko for smitte eller å forhindre noe katastrofalt, som man frykter kan skje dersom en ikke utfører tvangshandlingene. Det finnes god behandling for OCD.
Tvangslidelse er det norske ordet for det som på engelsk ofte forkortes til OCD. Tvangslidelse kjennetegnes av tilbakevendende ubehagelige og uønskede tvangstanker eller tvangshandlinger. Ofte vil det handle om risiko for smitte eller noe katastrofalt, eller at en har gjort seg skyldig i noe galt eller er en dårlig person på grunn av tankene en får. Det finnes god behandling for OCD. Bypsykologene har utviklet noe selvhjelpsmateriell for behandling av visse tvangstanker. Det finnes god behandling for tvangslidelse.
Tvangstanker er påtrengende, uønskede tanker som man strever med å få bort. De kan komme som bilder eller i språkform, og ledsages av en selvdømmende eller skremmende tanker og en dårlig følelse. Tvangstanker er et symptom på tvangslidelse (OCD). Ofte handler tankene om risiko for smitte eller noe katastrofalt man kan bli ansvarlig for, eller at en har gjort seg skyldig i noe galt eller er en dårlig person på grunn av tankene en får. Det finnes god behandling for OCD. Bypsykologene har utviklet noe selvhjelpsmateriell for behandling av visse tvangstanker. Vi behandler også annen tvangsproblematikk.
Tvil kan være smertefullt og overskygge gleder i livet når den gjør seg gjeldende på viktige livsområder og ikke vil gå over. Det kan handle om valg av partner, bosted, utdanning og arbeid. Det kan også handle om livssynstemaer. Noen ganger er vedvarende og hemmende tvil uttrykk for en psykisk lidelse, som depresjon, angst, tvangslidelse eller personlighetsforstyrrelse. En psykolog kan hjelpe med å sortere tanker, og eventuelt gi behandling dersom tvilen er uttrykk for en psykisk lidelse.
Ubesluttsomhet er noe de fleste kan oppleve innimellom. Noen ganger skaper det problemer med fungering. Da kan det være tegn på et psykisk problem, som depresjon, tvangslidelse, angst eller ADHD. En undersøkelse hos psykolog kan avdekke hva ubesluttsomheten skyldes.
Utbrenthet er en psykologisk tilstand hos personer som over lengre tid har opplevd stor arbeidsbelastning som overskrider personens kapasitet til å håndtere den. Energitomhet, utmattelse, mental avstand eller negativisme knyttet til jobben og redusert effektivitet i jobben er sentrale symptomer. Tilstanden knytter seg spesifikt til forhold i arbeidslivet, selv om også belastninger på andre livsområder spiller inn.
Mange som opplever utbrenthet er personer som tidligere har hatt høy arbeidskapasitet, innsatsvilje og mestringsevne og som ikke kjenner seg selv igjen når symptomene gjør det umulig å fortsette på samme måte. Forståelse og aksept fra seg selv og andre, beskyttelse mot stressfaktorene og reell hvile (uten konstant grubling) samt endringer i arbeidsforhold og egen måte å forholde seg til dem på, er viktige momenter når man skal komme seg til hektene etter utbrenthet. Det finnes god behandling for utbrenthet.
Stadig tretthet kan være et symptom på flere søvnforstyrrelser og psykiske problemer som kan behandles. Det er blant annet et kjernesymptom ved depresjon.
ME er en utmattelsestilstand som har kroppslige årsaker. En del som sliter med utmattelse vil kunne ha nytte av hjelp til å finne måter å leve bedre med tilstanden, slik at den hemmer en minst mulig og gir rom for gode opplevelser.
Uvaner er uønskede handlinger man utfører automatisk. De lar seg endre, men det kan kreve bevisstgjøring, planlegging og motivasjonsarbeid. Samtale med psykolog kan være nyttig i endringsarbeidet.
Når man står overfor vanskelige valg, kan man ha behov for noen å snakke med, enten for å få hjelp til å tenke gjennom valget og klargjøre premissene for det, for å samle mot til å ta valget eller for å ha støtte i smerten det uavklarte skaper.
Voldtekt er når noen blir presset eller truet til uønskede seksuelle handlinger eller utsettes for dette i en situasjon der man ikke kan motsette seg det. Voldtekt kan etterlate utrygghet, angst, depresjon, selvbebreidelse, selvforakt, skam og tvil hos de som utsettes for det. Mange vil ha behov for å kunne snakke trygt med noen om det de har opplevd. Noen får traumereaksjoner som de kan trenge behandling for.
Noen har opplevd så smertefulle ting, eller de har gjort ting de skammer seg så sterkt over, at de aldri har snakket med noen om det. For mange som har det slik kan det være en stor lettelse å fortelle om det til en person som har taushetsplikt og som ikke dømmer.