Hjemmekontor: Frihet, fusk og forskningsfunn

Under pandemien ble hjemmekontoret allemannseie, og diskusjonen ruller fortsatt: Blir vi mer effektive – eller bare mer kreative på å lure oss unna? Sivert og Magnus tar for seg forskningen på produktivitet, trivsel og tillit, krydrer med historier om medarbeidere som ble tatt med buksene nede, ansatte med tre parallelle jobber – og spør seg hva hjemmekontor egentlig gjør med både arbeidstakere og ledere.
I tillegg viser de hvordan selv Bibelen beskriver kontorets utviklingshistorie. Kanskje visste du ikke at dommedag er et resultat av hjemmekontor uten oppfølging.

Her er en artikkel som oppsummerer innholdet i episoden, laget av kunstig intelligens og gjennomgått og justert av psykolog:

Hjemmekontor: produktivitet, trivsel og tillit i arbeidslivet

I denne episoden av Psykologkameratene diskuterer Sivert Straume og Magnus Odéen hjemmekontor: hva det er, hva forskningen sier om produktivitet, og hvilke psykologiske fallgruver og gevinster som følger med å jobbe utenfor kontoret. Samtalen veksler mellom faglige poenger, konkrete råd og humoristiske sidespor om bukser, boblebad og hvor lett det er å bli litt vel kreativ når ingen ser deg.

Hva er hjemmekontor?

Hjemmekontor defineres som arbeid utført et annet sted enn den vanlige arbeidsplassen. Det trenger ikke bokstavelig talt å være hjemme. I norsk hverdag glir begrepet ofte over i «hyttekontor», gjerne med en kortere fredag og litt mer «guds frie natur» som bonus.

Hjemmekontor og produktivitet: små forskjeller, men noen kostnader

Magnus oppsummerer forskning, særlig fra pandemiperioden, som peker mot at produktivitetsforskjellene mellom kontor og hjemmekontor ofte er små. Frykten for at folk kun driver med «makramé, scrapbooking og cupcakes» blir i stor grad gjort til skamme. Samtidig løftes det frem at høy grad av hjemmekontor kan svekke relasjoner, samarbeid og innovasjon. Ofte skjer det best når folk møtes fysisk og bygger team over tid.

Sivert tar rollen som djevelens advokat og problematiserer om funn på gruppenivå kan skjule store variasjoner: Noen arbeidsplasser kan ha svært motiverte medarbeidere som leverer uansett, mens andre kan være mer sårbare for at folk «lurer seg unna». Magnus svarer med et eksempel fra et norsk eksperiment med svært romslig egenmelding, der erfarne arbeidstakere håndterte friheten bedre enn de som var helt nye i arbeidslivet.

Tillit, kontroll og fristelsen til å ha flere jobber

De kommer inn på historier fra amerikansk tech-industri der enkelte på hjemmekontor skal ha hatt flere jobber samtidig, og til og med brukt triks for å «markere tilstedeværelse» digitalt. Dette brukes som inngang til en bredere diskusjon om tillitssystemer: All tillit innebærer risiko, men overdreven kontroll kan koste mer enn den smaker.

Magnus er tydelig på at brede, drakoniske kontrolltiltak rettet mot alle ofte skaper et giftig arbeidsmiljø for de fleste som faktisk leverer. Poenget er heller å følge opp oppgaver og resultater tett nok til at avvik fanges opp, uten å behandle hele arbeidsstokken som mistenkte.

Trivsel: Frihet for noen, isolasjon for andre

Hjemmekontor beskrives som et tema der trivsel varierer sterkt. Noen opplever mer konsentrasjon, mindre reisetid og mer fleksibilitet. Andre kan få økt risiko for isolasjon, særlig hvis de bor alene eller allerede strever med mental helse. I tillegg nevnes uklare grenser mellom jobb og fritid og risiko for ergonomiske plager – spesielt når «arbeidsplassen» er en liten laptop i en liten leilighet, eller i mer kreative oppsett som boblebad på hytten.

Lederperspektivet får også plass: Ironien i at ledere ofte snakker varmt om å være åpne for endring, men kan reagere med sterk motstand når arbeidsformen faktisk endres. Magnus understreker at ledelse på avstand kan være mer krevende, blant annet fordi mye nonverbal informasjon forsvinner.

Hvem passer hjemmekontor for?

De tar opp forskning på personlighet og hjemmekontor, og Magnus forteller at introversjon ofte henger sammen med høyere trivsel ved mye hjemmearbeid. Et praktisk «testspørsmål» han bruker i rekruttering, er hvordan kandidaten opplevde pandemiens arbeidssituasjon: Noen beskriver den som fantastisk for konsentrasjon, andre som direkte grusom.

De er også innom planmessighet (conscientiousness): Å være strukturert og samvittighetsfull kan gjøre både produktivitet og trivsel lettere på hjemmekontor. Likevel fremheves ett forhold som viktigere enn personlighetstrekk: frivillighet. Om hjemmekontor er selvvalgt eller pålagt, ser ut til å bety mye for hvordan man har det.

Fem råd om hjemmekontor

Mot slutten koker Magnus Odéen ned erfaring og fagstoff til fem råd:

• Finn riktig hjemmekontor-balanse for deg: 0 % eller 100 % passer ikke nødvendigvis for alle. Noen dager (som mandager) kan kreve mer struktur på kontoret, mens andre (som fredager) kan fungere bedre hjemme.
• Lag grenser i tid og rom: Et fast arbeidssted hjemme, og et lite ritual som markerer at arbeidsdagen er slutt, kan hjelpe hjernen å skille jobb fra fritid (eventuelt uten å «klaske» PC-en).
• Sikre sosial tilhørighet: Høy grad av hjemmekontor krever bevisst sosial kontakt, helst også fysisk. Å merke at man gruer seg mer og mer til å møte folk, omtales som et faresignal.
• Invester i godt utstyr: Ergonomisk og praktisk utstyr (skjerm, stol, tastatur, mus) kan gjøre hjemmekontor mer bærekraftig og redusere plager.
• Planlegg arbeidet aktivt: Jo vanskeligere det er å strukturere seg selv, desto viktigere blir planlegging av dagen og oppgavene – fordi kontorets «ytre rammer» ikke hjelper på samme måte hjemme.

Det viktigste rådet

Når Magnus må velge én ting å løfte frem, er det dette: Legg merke til hvordan du har det, og finn en hjemmekontorform som faktisk fungerer for deg – fremfor å ukritisk følge standarden på jobben. Episoden peker dermed på hjemmekontor som en arbeidsform der produktivitet ofte holder seg, men der trivsel, grenser, sosialt fellesskap og tillit avgjør om ordningen blir en ressurs eller en belastning.

Interessert i regelverket for hjemmekontor? Ta en kikk på arbeidstilsynets veiledning.

Nøkkelord: hjemmekontor