Vær, varulver og vått undertøy

Artikkelen under oppsummerer det faglige innholdet i episoden om hvordan vær påvirker humøret. Hør hele episoden over for humor, diskusjon og det fulle bildet.

Hvordan vær påvirker humøret – og hvorfor effekten er mindre enn vi tror

Spørsmålet om hvordan vær påvirker humøret er overraskende lite avklart i forskningen. I denne episoden av Psykologkameratene tar Sivert Straume og Magnus Odéen for seg det de kaller værpsykologi – en underdisiplin av miljøpsykologi som undersøker hvordan temperatur, sollys og nedbør påvirker atferd og psykisk helse. Miljøpsykologi er et etablert fagfelt som studerer forholdet mellom mennesker og deres fysiske omgivelser. Værpsykologi snevrer dette inn til meteorologiske faktorer spesifikt.

Hva forskningen sier om vær og humør

Den intuitive oppfatningen er at sol gjør oss glade og regn gjør oss nedstemt. Populære selvutviklingsartikler hevder at solfylte dager oversvømmer hjernen med serotonin og dopamin, gjør oss optimistiske og risikovillige, mens grått vær gjør oss analytiske og forsiktige. Men systematisk forskning gir et langt mer beskjedent bilde av hvordan vær påvirker humøret.

En studie av König og kolleger fra 2024 undersøkte sammenhengen mellom omgivelsestemperatur og risikovilje i et stort befolkningsutvalg. De fant en statistisk signifikant, men svært liten positiv sammenheng – med en effektstørrelse på beta tilnærmet 0,02. Det betyr at temperaturen forklarer én til tre promille av variasjonen i risikovilje. At studien fanger opp en slik effekt skyldes trolig det store utvalget snarere enn at effekten er klinisk meningsfull. Du kan lese studien på ScienceDirect.

Enda mer overraskende: store studier finner heller ikke at sol gjør folk gladere i statistisk forstand. Sollys gir litt færre negative følelser og litt mindre tretthet – men ikke økt positiv affekt. At regn skulle gjøre folk nedstemt finner man heller ikke konsekvent. En viktig metodisk utfordring er at væreffekter lett kamufleres av konfunderende faktorer. Mai føles godt ikke bare fordi det er sol, men fordi det er fri fra jobb og mer sosial aktivitet. Det er en parallell til myten om sukker og hyperaktive barn: kontrollerte studier viser ingen effekt av sukker på barns atferd, men barn får ofte sukker i allerede stimulerende situasjoner som fester og bursdager – og da er det situasjonen, ikke sukkeret, som driver adferden.

Idiosynkratiske effekter – vi reagerer ulikt på vær

Selv om gjennomsnittlige effekter er små, kan individuelle reaksjoner på hvordan vær påvirker humøret variere betydelig. Det som kalles idiosynkratiske effekter – unike, personlige reaksjoner – kan være langt større enn det populasjonsstudier fanger opp.

Et illustrerende eksempel: en Brann-supporter som reiser til Italia og ser at det høljer ned på kampdag, kan bli genuint glad – fordi vått vær på en dårlig gressmatte teoretisk utjevner forskjellen mellom et budsjetlag og en europeisk storklubbs mannskap. Været får her en positiv psykologisk valens fordi det passer med personens ønsker og forventninger.

Det finnes også klinisk relevante eksempler på det motsatte. Noen mennesker opplever at fint vær forverrer humøret. Når solen kommer frem og folk strømmer ut i parkene, kan ensomme personer kjenne ekstra sterkt på utenforskapet. Kontrasten mellom andres tilsynelatende lykke og ens eget isolerte hverdagsliv blir tydeligere når alle andre ser ut til å nyte livet. For disse menneskene kan grått vær virke mer normaliserende. Sliter du med ensomhet eller sosial angst? Les mer om behandling hos Bypsykologene.

En annen viktig faktor er kontrasteffekten. Etter mange grå dager merkes sollyset langt sterkere. I Bergen, der regnperiodene kan strekke seg i ukevis, vil dag seksten med sol trolig påvirke humøret mer enn dag én med sol gjør for en innbygger i Los Angeles. Hva værpsykologi betyr for oss er delvis et spørsmål om hva vi er vant til.

Temperatur og aggresjon – hva meta-analysene sier

Et beslektet spørsmål er om høyere temperaturer fører til mer aggresjon og vold. Man trodde lenge at her kunne det være en sammenheng, og enkeltstudier fant positive resultater. Men en grundig meta-analyse som kontrollerte for publikasjonsbias – tendensen til at studier som finner noe spennende lettere blir publisert enn studier som ikke finner noe – viste ingen meningsfull effekt av temperatur på drapsrater.

Fullmåne og søvn – det eneste signalet med noe støtte

Fullmånens påvirkning på atferd og psykiatriske innleggelser er grundig avlyst av forskningen. Rotton og Kelly viste i sin klassiske meta-analyse fra 1985 at månefaser forklarte under én prosent av variansen i det som kalles «lunacy». Søvn er imidlertid det eneste området der det finnes et mer konsistent signal: Cajochen og kolleger fant i en kontrollert laboratoriestudie fra 2013 at deltakerne brukte fem minutter lenger på å sovne, sov tjue minutter kortere og hadde tretti prosent redusert dypsøvn rundt fullmåne. Den sannsynlige forklaringen er banal – fullmånen gjør det lysere, og lys forstyrrer søvnen. Les studien i Current Biology.

Hva betyr dette i praksis?

Spørsmålet om hvordan vær påvirker humøret har ikke et enkelt svar. Gjennomsnittlige effekter er små, de individuelle forskjellene er store, og de virkelig viktige faktorene for psykisk helse – sosiale relasjoner, meningsfull jobb, tilstrekkelig søvn og bevegelse – veier langt tyngre enn om det er sol eller regn utenfor vinduet. Det mest interessante ved værpsykologi er kanskje nettopp de individuelle forskjellene: hvem reagerer på hva, og hva sier det om personen? En værpsykolog med klinisk blikk ville trolig si at spørsmålet ikke er «hva gjør vær med folk flest», men «hva gjør dette været med akkurat deg?» Trenger du hjelp med humør eller psykisk helse? Les mer om samtale med psykolog hos Bypsykologene.

Ofte stilte spørsmål om hvordan vær påvirker humøret

Blir man gladere av sol?

Ikke konsekvent, ifølge forskningen. Sol gir litt færre negative følelser og litt mindre tretthet, men studier finner ikke at sol øker positiv affekt i statistisk forstand. Individuelle variasjoner er store.

Gjør regn folk nedstemt?

Store populasjonsstudier finner ikke en konsekvent sammenheng mellom regn og dårlig humør. Kontekst og forventninger spiller trolig en større rolle enn nedbøren i seg selv.

Hva er værpsykologi?

Værpsykologi er en underdisiplin av miljøpsykologi som studerer hvordan meteorologiske forhold som temperatur, sollys og nedbør påvirker menneskers humør, atferd og psykiske helse.

Påvirker fullmåne atferd og psykisk helse?

Nei, ikke ifølge solid forskning. Store meta-analyser finner ingen meningsfull sammenheng mellom fullmåne og psykiatriske innleggelser eller kriminalitet. Det eneste med noe empirisk støtte er en liten forstyrrelse av søvnen.

Hva påvirker humøret mer enn været?

Sosiale relasjoner, meningsfull jobb, tilstrekkelig søvn og fysisk aktivitet har langt større og mer robuste effekter på psykisk velvære enn været gjør.

Kan fint vær gjøre folk mer ulykkelige?

Ja, for noen. Ensomme personer kan oppleve at fint vær forsterker følelsen av utenforskap når alle andre ser ut til å ha det godt. Dette er et eksempel på idiosynkratiske væreffekter – individuelle reaksjoner som går mot gjennomsnittet.

Referanser

• König, A. N., et al. (2024). What is the relationship between risk attitudes and ambient temperature? Journal of Epidemiology and Community Health. ScienceDirect
• Rotton, J., & Kelly, I. W. (1985). Much ado about the full moon: A meta-analysis of lunar-lunacy research. Psychological Bulletin, 97(2), 286–306. PubMed
• Cajochen, C., et al. (2013). Evidence that the lunar cycle influences human sleep. Current Biology, 23(15), 1485–1488. ScienceDirect

Denne artikkelen er skrevet med støtte fra KI og faglig gjennomgått av psykolog.

«`