Julestress, gavepress og krøllete dress

Alle er vi stresset i julen, men hva kan vi gjøre for å ha det bedre? Det er ikke bare i hodet ditt. I desember øker aktivitetsnivået vårt kraftig — flere konserter, flere handleturer, flere ting som skal klaffe — og selv hyggelige aktiviteter kan gi oss både kortisol og hjerteslag. Barn får også «masseaktivitet»-stress, selv om de har det gøy. Derfor blir vi slitne selv av det som egentlig skal være kos. Psykologkameratene stiller med omtanke, noen velmente råd og forskning som viser at julestresset faktisk er et ekte samfunnsproblem.

Vi snakker om herlige finner og deres Kalsarikännit, i spalten «Nytt fra Bibelen» går vi igjennom barns tolkning av juleevangeliet, inkludert hvem som var far til Jesus Kristiansen, og Josef som er stressa for en gravid kone med en mildt sagt kreativ forklaring. Så håper vi å bidra til litt mer julero i år. 

Som lovet, her er Siverts iskakeoppskrift, for deg som vil ta innersvingen på kakebaksttyrranniet:

Kjøp billigste sort hvit is. Hvelv den på et fat. Strø over skjopulver. Server.

Her er en artikkel som oppsummerer innholdet i episoden, laget av kunstig intelligens og gjennomgått og justert av psykolog:

Julestress: når kosen blir et prosjekt

For mange av de som før var barn, og som nå har blitt voksne, har julen glidd fra å være en høytid for fred, omtanke og gaver til meg, til å bli et stort prosjekt der man skal holde oversikt over gavelister, ønskelister, kalenderpakker og familieplaner. Julestress handler både om alt som skal gjøres, forventningene vi legger på oss selv – og et nervesystem som går på høygir lenge før julaften.

Julestress i praksis: mer aktivitet, mindre hvile

I førjulstiden skrur vi kraftig opp aktivitetsnivået: flere konserter på én uke enn resten av året til sammen, ekstra handlerunder, juleavslutninger, pynting og sosiale arrangementer. Tiden vi ellers ville brukt på å sitte i ro og slappe av, fylles med «koselige ting». Resultatet er at kroppen får lite pauser, selv om mye av det vi gjør er hyggelig.

For foreldre kommer et ekstra lag med logistikk: luciafeiring, nissefester, kalenderopplegg, juleavslutninger og «skal bare»-oppgaver som legger seg oppå en hverdag som allerede er ganske full. Opplevelsen blir ofte at det er mange muligheter for å skuffe, og få muligheter til å gjøre «alt riktig».

Julestress og kroppen: når kosen også aktiverer stresssystemet

Julestress handler ikke bare om følelser, men også om biologi. Stresshormonet kortisol øker når det skjer mye rundt oss – både ved negativt stress og når vi har det veldig gøy over tid. Barn i konstant aktivitet, bursdager eller barnehagestart viser ofte tydelig økning i stresshormoner, selv om de smiler og har det fint.

Glede og forventning aktiverer det sympatiske nervesystemet på samme måte som bekymring og press. Kroppen skiller ikke så nøye mellom «kjekt» og «krevende» når belastningen blir stor og langvarig. Det forklarer hvorfor både barn og voksne kan komme ut av desember slitne, selv om kalenderen har vært full av positive ting.

Foreldre, pakkekalender og julestress

Pakkekalenderen er et godt eksempel på hvordan julestresset kan starte i beste mening. Man vil skape magi, begynner én gang – og plutselig har man etablert en tradisjon som det nesten er umulig å slutte med. For noen betyr det 24 små (og etter hvert ikke så små) gaver, år etter år, gjerne også til partneren.

En del mødre opplever et ekstra lag av forventninger: syv slag til jul, hjemmelagde kaker til avslutninger og et velfylt gavebord. En del av presset kommer utenfra, men mye er også indre krav som gjøres om til «alle andre forventer». En lager seg  en historie om at «de andre foreldrene synes jeg er en dårlig mor hvis jeg kommer med kjøpekake», uten at dette noen gang testes i virkeligheten.

Slekt, svigermor og tette rom

Julestress handler også om relasjoner. I høytiden er man tettere på både nær familie, svigerfamilie og øvrig slekt. Selv i gode relasjoner kan det være krevende å være sosial «på heltid» når man egentlig trenger pauser for seg selv. Og i familier med underliggende konflikter kan forventningen om å «holde fred i jula» gjøre stemningen ekstra anspent.

Typiske stresspunkter er ulikt syn på barneoppdragelse (for eksempel sukker og gaver), fordeling av tid mellom familier og gamle sår som blir mer synlige når man tilbringer mange dager sammen. Mange kommer i terapi før jul med spørsmål som: «Hvordan kan jeg begrense kontakten med en familie som har gjort meg vondt – uten å ødelegge julen?»

Kognitiv førstehjelp mot julestress

En måte å håndtere julestress er å undersøke egne tanker og antagelser. Hvor nøye er det egentlig om du ikke baker kake til juleavslutningen? Husker noen om du kom med sju slag, én hjemmebakt eller en boks pepperkaker fra butikken? De fleste er opptatt av sin egen innsats, egen skam og egne kaker – ikke dine.

Julestress blir noen ganger et tema i terapi, der man blant annet kan jobbe med å:

• skille mellom egne krav og faktiske forventninger fra andre
• teste hypoteser («Hva tenkte du egentlig om at jeg kom med kjøpe-kaker?»)
• øve på å tåle å være litt mindre «perfekt» uten at det ødelegger julen for noen
• minne seg selv på at egen «uviktighet» kan være befriende – jula henger sjelden på én duk, én kake eller én perfekt gave

Enkle snarveier: mindre julestress, mer rom for å puste

Noe av julestresset kan reduseres helt konkret. Noen eksempler fra samtalen:

• Akseptere kjøpekaker til avslutninger – ingen har full oversikt over hvem som har bakt hva.
• Lage «juksekaker», som iskake av billig vaniljeis, sjokoladepulver og pynt på et fat – ser imponerende ut, men krever minimalt arbeid.
• La noen tradisjoner falle bort i stedet for å legge til nye hvert år.
• Tenke nøye gjennom før man starter med pakkekalender – eller våge å forenkle en etablert kalender.

Forskning på julestress og hjertet

Det finnes forskning som tyder på at julen faktisk er en risikoperiode for kroppen. Store befolkningsstudier har vist økt dødelighet av hjertesykdom og andre naturlige årsaker rundt jul og nyttår, selv når man justerer for årstid.

En svensk studie av rundt 280 000 hjerteinfarkt fra 1998–2013 fant at risikoen var høyest på julaften, med om lag 37 % økt risiko sammenlignet med andre dager. En norsk studie fra HUNT-materialet viser samme mønster. Årsakene er trolig sammensatte: tung og fet mat, alkohol, reising, snømåking og ikke minst julestress.

Det betyr ikke at julaften er farlig for de fleste – den absolutte risikoen er fortsatt lav – men for personer med høy hjerterisiko kan det være lurt å ta helsa på alvor: dempe stresset, begrense alkohol, og ikke gjøre hele desember til et maraton av krav.

Juleevangeliet – også en historie om stress

Selv juleevangeliet kan leses som en fortelling om julestress, slik podkasten Psykologkameratene legger det frem. Josef står i en umulig situasjon med en høygravid kjæreste, kompliserte familieforhold og en reise til Betlehem uten ordnet overnatting. Resultatet blir fødsel i en stall – et scenario vi i dag romantiserer, men som i samtiden mest sannsynlig var kaotisk og krevende.

Gjeterne ute på marken får himmelen fylt av engler – en opplevelse som i moderne språk kunne minne mer om et panikkanfall enn en rolig kveldsstund. Kong Herodes reagerer på nyheten om en ny «konge» med ekstremt stress og destruktive handlinger. Sett med psykologfaglige briller er det lett å se hvordan frykt, usikkerhet og manglende evne til å justere egne tanker kan drive mennesker langt i feil retning.

De eneste som kunne slappe av var de tre vise menn, som hadde tatt en tidlig ferie og dro mot Middelhavet, og som hadde ordnet julegavene i god tid på forhånd.

Julestress: hva kan du faktisk gjøre annerledes?

Budskapet i episoden er ikke å avskaffe julen, men å justere ambisjonsnivået og ta julestress på alvor. Noen mulige justeringer er:

• Velge bort enkelte aktiviteter, selv om de er «koselige på papiret».
• Se kritisk på tradisjoner som skaper mer stress enn glede – pakkekalender, mengde gaver, antall kaker.
• Snakke åpent med familie om behov for pauser, grenser og enklere løsninger.
• Teste egne katastrofetanker i praksis: hva skjer egentlig hvis du kommer med kjøpekake, færre slag eller enklere mat?
• Planlegge noen helt uproduktive kvelder der målet er å ikke «holde julen i gang».

Julestress oppstår ofte i spennet mellom gode intensjoner og urealistiske forventninger. Når vi skrur ned kravene og skrur opp nysgjerrigheten på hva som faktisk er viktig for oss og våre nærmeste, øker sjansen for at julen blir mer enn et slitsomt prestasjonsprosjekt – både for hodet og for hjertet.