Skrevet av | 6 kommentarer

Skadelig psykologtilbud fra Helse vest

Innlegg i Bergens Tidende fra Bypsykologene 28. september 2016. Her er originalversjonen:

Å skulle ringe rundt og be om hjelp gjør vondt verre for personer som sliter med angst eller depresjon. Likevel er det nettopp det Helse Vest legger opp til at de skal gjøre.

Du orker ingenting, alt skremmer deg, du skjønner at du trenger hjelp. Fastlegen hører på deg. Så skriver hun ut to ark. En henvisning – billetten til behandling hos en psykolog med refusjon fra det offentlige, også kalt avtalespesialist. Og en liste med 67 navn. “Prøv å ringe noen av disse”. Du gir opp.

Fastlegen har også gitt opp. Hun vet at hvis hun stiler henvisningen til én av psykologene på listen – slik hun egentlig skal – så kommer den bare i retur fordi psykologen ikke har ledig kapasitet. Hun kunne nok unngått avslagsbrevet ved å skrive at henvisningen kan videresendes Helse Vests pasientkoordinator, men hun vet at du da vil få melding om at ventetiden er 6-12 måneder. Og du trenger hjelp nå.

Dette pågår idag, slik fastlege Kirsten Rokstad påpeker i BT 21. september. I hennes systemkritikk slipper imidlertid den hovedansvarlige litt for billig unna. Det er fire år siden Helse Vest i sin egen rapport erkjente at “fastlegar framleis ber pasientar sjølve ta direkte kontakt med spesialistane” og at fastleger klager over at de “ikkje har oversikt over kven som har kortast ventetid og kven som kan ta imot pasientar” og over “eit system som i stor grad legg opp til at det er tilfeldig kven som kjem til”.

Helse Vests strategi er at pasientkoordinatorerer skal ha oversikt over blant annet ventetider og koordinere slik at alle får hjelp. 21. juni i år omfattet oversikten anslått ventetid hos èn (!) av 67 avtalespesialister. I stedet for å ta styring lar Helse Vest psykologene fylle opp timeboken etter ring-rundt-selvprinisppet. Dette åpner for sosial urettferdighet. Noen har ressurser nok til å ta ringerunden eller har støttespillere som hjelper dem med det. Andre stiller svakere. Den som har skal få…

Helse Vest har nylig begynt å kreve av nye avtalespesialister at de skal ta en del av sine pasienter fra et distriktspsykiatrisk senter (DPS). Dette kravet må utvides! Samtlige avtalespesialister må få tildelt alle sine pasienter fra et DPS eller en tilsvarende koordineringsinstans! Ellers vil den tilfeldige, urettferdige og psykisk skadelige ordningen bestå. Hvorfor skal et offentlig tilbud ha køer på opp til 12 måneder for de fleste og en raskere bakvei for de ressurssterke?

6 kommentarer

  1. Ja, ulogisk og meningsløst system. Det er jo mye penger spart ved å kunne behandle pasientene raskere, sånn samfunnsøkonomisk sett – så det burde være et godt nok argument for de som trekker i trådene. Men jeg savner engasjement fra avtalepsykologene – de sitter på hver sin komfortable tue og sutler med fulle lister og er relativt stille i det offentlige rom når det snakkes om temaet.De må ut av boblen og bidra i mye større grad til et mer rettferdig system de også.

    1. Takk for tilbakemelding, Laila 🙂 Ja, dette er et område avtalespesialister burde mene noe om i offentligheten. Jeg vet ikke hva som gjør det, men det er generelt vanskelig å reise debatt om det tilgjengeligheten til det offentlige psykiske helsevernet på Vestlandet. Fikk også liten respons på ganske sterk kritikk av systemet og enkeltdelene av det på to tidligere kronikker i BT ( https://bypsykologene.no/2014/12/med-pasienten-som-buffer/ og https://bypsykologene.no/2014/06/den-virkelige-ventelisten/ )

  2. Undertegnede er avtalespesialist i Oslo, med Helse Sør-Øst Rikshelseforetak som avtalepart, og har kunnskap jeg vil dele med dere.

    Det er naturligvis en vanskelig situasjon for pasientene å være de som lider under at tilbudet er for lite til pasienter med psykiske plager.

    Undertegnede har statistikk fra Statistisk Sentralbyrå. Den viser at antallet sengeplasser i psykiatrien i forhold til folketallet er redusert til en femtedel av hva den var i 1960.
    Ja, du leser riktig: Antallet sengeplasser i psykiatrien fra 1960 til i dag er redusert med 80 % til EN FEMTEDEL AV OPPRINNELIG ANTALL.
    FIRE AV FEM SENGEPLASSER ER BORTE!

    Men den psykiske sykeligheten er ikke redusert fra 1960 til i dag.
    Dette betyr at disse 80 % av psykisk syke pasienter som før fikk tilbud om opphold i døgninstitusjon, må håndteres av akuttavdelinger, DPS og av private spesialister.

    Rundt dette lager politikerne liksom-tiltak som tilslører det egentlige problemet.

    Undertegnede vil advare mot å kreve at avtalespesialistene skal måtte ta flere av pasientene til de Distriktspsykiatriske Sentrene (DPS).

    Nå er arbeidsdelingen at DPS tar seg av akutte tiltak, mens avtalespesialistene tar seg av langtidsoppfølgingene.
    DPS’ene kan på samme måte som andre henvise til avtalespesialistene – undertegnede mottar pasienter også direkte fra DPS.

    I Oslo har Rikshelseforetaket gjennomført det som blir kalt «clusterordning».
    Det betyr at ALLE PSYKOLOGER OG PSYKIATERE MED AVTALE ER KNYTTET TIL ET CLUSTER. Clusteret er knyttet til det enkelte DPS med DPS’ets geografiske tilknytning.
    Psykologene og psykiaterne har IKKE LOV TIL Å TA I MOT PASIENTER SOM IKKE HØRER TIL CLUSTERET!
    Med andre ord: Dersom jeg som avtalespesialist har kapasitet til å ta i mot en pasient som blir henvist eller som tar direkte kontakt, men vedkommende ikke hører til bor i en av de tre bydelene mitt cluster sokner til, må jeg avvise pasienten.

    Jeg kan love dere at dette er mye verre enn når pasientene har mulighet til å komme til hos alle avtalespesialister!

    Dersom avtalespesialistene skal overta deler av DPS’ene sine akutt-oppgaver, betyr dette at avtalespesialistene vil få endra mindre kapasitet til å tilby lengre tids behandling.

    I verste fall risikerer man at det ikke blir igjen en eneste psykiater eller psykolog med avtale med det offentlige som har anledning til å ta i mot pasienter til annet enn kriseintervensjoner, og til utredning med diagnostisering for så å sende tilbake til fastlege.

    Så med smertelig erfaring av konsekvensene når avtalespesialistene blir knyttet til DPS’ene.

    Jeg advarer på det sterkeste mot å arbeide for å underlegge avtalespesialistene DPS’ene, det vil garantert gjøre det verre for pasientene, ikke bedre.

    Det som vil hjelpe, er om man gjenoppretter tilbudene til psykiatriske pasienter. Dersom man når halvparten av tilbudet som eksisterte i 1960, vil dette hjelpe umåtelig.

    1. Takk for opplysende innlegg, Anita. Jeg tror også at hovedårsaken til at folk ikke får den hjelpen de trenger i det offentlige er en massiv underkapasitet. Samtidig mener jeg at ordningen med at pasienter selv skal ringe rundt er med å tilsløre akkurat det, for alle får jo et «tilbud»: å ringe til de finner noen som har kapasitet. I Helse Bergen ville det neppe blitt et problem at en avtalespesialist ville brenne inne med ledige behandlingsplasser, da kapasiteten ved DPSene er sprengt og inntaksteamene begjærlig ville grepet muligheten til å få overført nok en pasient til avtalespesialistene så snart en av dem meldte om ledig kapasitet.

  3. Fortsettelse av forrige innlegg:

    Det gir en demper på den offentlige debatten at avisene nå er bak betalingsmurer. Det betyr at dersom undertegnede som bor i Oslo skriver kronikk om saken i Aftenposten blir ikke denne tilgjengelig for leserne av Bergens Tidende,
    på samme måte som kronikker i Bergens Tidende ikke er tilgjengelige for undertegnede som abonnerer på Aftenposten og ikke Bergens Tidene.

    Men mitt hovedråd er:
    Ta rede på hva som er de egentlige årsakene til at pasienter med psykiske problemer ikke får den hjelpen de trenger, og kanaliser kreftene på dette overfor politikerne.
    Bare de siste årene er psykiatriske sykehjem på Østlandet lagt ned av innsparingshensyn. Pasientene som er så syke at de ikke har egen boevne ble kastet ut.
    Det eksisterende psykiske helsevesenet blir satt til å hjelpe disse pasientene, uten at ressursene økes.

    Med dette gir jeg de som er interesserte tallmaterialet som dokumenterer dette.
    Noen av linkene til SSB er ikke lengre tilgjengelige.

    Jeg ser at når det er kopiert inn her, er det mindre oversiktlig fordi formateringen ikke blir beholdt.

    NOTAT OM ENDRINGER I ANTALL SENGEPLASSER I PSYKIATRIEN I NORGE FRA 1960 TIL 2005.

    OPPSUMMERING:

    I 1960 var det 4.4 døgnplasser i psykiatrien pr. 1000 innbygger,
    i 2005 var dette redusert til 1,17 døgnplasser i psykiatrien pr. 1000 innbygger.
    Det betyr at pr. 2005 er antallet døgnplasser i psykiatrien i forhold til folketall mindre enn 1/3 av hva det var i 1960.

    I 1960 var det totalt 15.648 sengeplasser i psykiatrien, med et folketall på 3.567.707.
    Dette vil si 4,4 plasser pr. 1000 innbygger.
    I 1995 var det totalt 6.370 sengeplasser i psykiatrien, med et folketall på 4.348.410.
    Dette vil si 1,5 plasser pr, 1000 innbygger.
    I 2005 var det totalt 5.370 sengeplasser i psykiatrien, med et folketall på 4.606.363.
    Dette vil si 1,17 plasser pr. 1000 innbygger.

    TALLMATERIALE OG KILDEOPPLYSNINGER:
    I tallmaterialet er plassene i barne- og ungdomspsykiatrien ikke med i de tidlige tallene, og privatpleieplassene er ikke med i tallene for 2005.
    Når sengeplassene sammenliknes med folketall, har man ikke tatt hensyn til alderssammensetningen i befolkningen.
    Disse manglene i materialet vil imidlertid gi så pass små utslag at hovedbildet ikke blir endret.

    Folkemengde pr. år, Statistisk Sentralbyrå:
    http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-045.html
    1960: 3 567 707
    1990: 4 233 116
    1995: 4 348 410
    2005: 4 606 363

    Stortingsmelding nr. 25 (1996– 97)
    http://odin.dep.no/hod/norsk/dok/regpubl/stmeld/030005-040008/hov004-bn.html
    Tabell 3.2 Antall døgnplasser i ulike psykiatriske institusjonstyper 1960-1990
    1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990
    Psykiatriske sykehus 7.235 8.157 8.405 8.121 6.490 4.073 2.301
    Psykiatriske klinikker * * * 390 302 261 225
    Ps avd ved som sykehus * * * 772 784 709 1.057
    Psykiatriske sykehjem 3.130 3.179 3.376 4.374 4.428 4.660 4.200
    Sum ekskl privatpleie 10.365 11.336 11.781 13.657 12.004 9.703 7.783
    Psykiatrisk privatpleie 5.283 4.850 3.954 2.715 1.864 1.091 ca 600
    Sum inkl privatpleie 15.648 16.186 15.735 16.372 13.868 10.794 ca 8.400
    * Tall mangler
    Kilde: Statistisk sentralbyrå
    Tabell 3.3 Antall døgnplasser i psykiatriske institusjoner 1991-1995
    1991 1992 1993 1994 1995
    Psykiatriske sykehusplasser 3.172 3.063 3.046 2.953 2.910
    Psykiatriske sykehjem mv 3.666 3.422 2.972 2.526 2.471
    Psykiatriske sentre 387 584 819 1.055 989
    Sum 7.225 7.069 6.837 6.534 6.370
    Endring i antall -156 -232 -303 -164
    Endring i % -2,2 -3,3 -4,4 -2,5

    Antall døgnplasser i psykiatrien ble HALVERT i tiden 1970 -1990.
    Fra Aftenposten interaktiv, gammel artikkel

    «Tallet på døgnplasser i voksenpsykiatriske sykehus og institusjoner er kraftig redusert de siste ti-femten årene. Fra 1990 til 2003 har mer enn hver tredje døgnplass i slike sykehus og institusjoner blitt nedlagt.»
    Fra Statistisk Sentralbyrås publikasjon Samfunnsspeilet nr.4. 2004-Helse

    TALLMATERIALE FOR 2005:

    Det følgende er kopiert fra tabell i nedenstående pdf-fil.
    Tabellen kan sees i sin opprinnelige form i pdf-filen, men har forandret form i kopieringen over til Word.

    Det viktige er: Antall døgnplasser i psykisk helsevern totalt 5 370

    http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00010/SAMDATA_Psykisk_hels_10703a.pdf

    9.3 Fordeling av døgnplasser
    Tabell 9.3 Døgnplasser i psykisk helsevern etter målgruppe og driftsform. Regionale helseforetak. 2005.
    Helse Øst
    RHF
    Helse Sør
    RHF
    Helse Vest
    RHF
    Helse Midt-
    Norge RHF
    Helse Nord
    RHF
    Totalt
    Barn og unge
    Alle døgnplasser 155 45 62 39 30 331
    – herav familieplasser 7 4 5 5 2 23
    Voksne
    Sykehusavdelinger 1 139 424 495 351 242 2 774
    DPS-avdelinger 641 380 560 258 170 2 009
    Sykehjem mv. 189 24 39 4 256
    Voksne totalt 1 969 804 1 079 648 416 5 039
    Psykisk helsevern totalt 2 124 849 1 141 687 446 5 370
    Datakilde: SSB

    Oslo 10.12.2006

    Anita Baklund

    Mvh
    Anita Baklund, avtalespesialist i psykiatri, Oslo

    1. Takk for interessante statistikker. Vel å bra å flytte personer fra sykeseng til poliklinikk når det er faglig forsvarlig. Men da blir det desto viktigere å ha et godt nok utbygd poliklinisk tilbud. Og selvsagt må det være sengeplasser nok til de som trenger det.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *