Ting som irriterer! Kan de fikses med kosmetisk psykologi?

Pet peeves – gjør deg kjent med uttrykket og forstå hvorfor du reagerer så sterkt på enkelte uvaner hos andre. Denne uken dypdykker vi i irriterende ting! Fra klikkende kulepenner, unødvendige møter, til kollegaer som bråker og lukter vondt. Sivert har fått forretningsideen «kosmetisk psykologi» hvor kvinner over det ganske land kan sende sine menn til Sivert for å bli kvitt uvanene sine. Så kommer de hjem som lyttende, forståelsesfulle, velluktende partnere som tar ned dolokket.  Kan du bli en zen-aktig Buddah som tåler irritasjon der andre svikter?

Vi går igjennom mye rar forskning på det amerikanerne kaller «pet peeves» og i den nye spalten «overpsykologene» tar vi for oss banning som prestasjonsfremmende middel. I nytt fra bibelen går vi igjennom alle Gud sine mange og rare «pet peeves».  Så nyt en liten stund med oss og lær mer om våre små irritasjoner.

Her er en artikkel som oppsummerer innholdet i episoden, laget av kunstig intelligens og gjennomgått og justert av psykolog:

Pet peeves på jobb: når andres irriterende uvaner blir en sosial allergi

Pet peeves er et engelsk uttrykk for små og store irritasjoner i hverdagen, særlig knyttet til andres uvaner, som individer henger seg opp i litt mer enn det som er fornuftig. Fenomenet gjør seg gjeldende både på jobb og i parforhold. Psykologene Sivert Straume og Magnus Odéen tar for seg dette hverdagsfenomenet, som mange kjenner seg igjen i. Uttrykket pet peeves – som direkte kan oversettes til «kjæledyr-irritasjoner» – antyder at dette er noe man kan klage over og samtidig dyrke litt, som «kos med misnøye». Samtidig kan de bli reelt belastende.

En viktig mekanisme er at det som først er en mild irritasjon, kan vokse seg større over tid. Gjentatt eksponering kan gjøre oss mer sensitive: Vi legger mer merke til det, reagerer sterkere – og plutselig føles det som om det irriterende ved den andre har blitt hele personen.

Pet peeves og «kosmetisk psykologi»

Samtalen starter med en spøkefull forretningsidé: «kosmetisk psykologi» – en slags psykologisk parallell til kosmetisk kirurgi, der målet ikke er medisinsk nødvendig behandling, men å «fikse» uvaner og gjøre folk mer «elskbare». De leker med tanken om at partnere kunne sendt hverandre til psykolog for å få en versjon hjem som dusjer mer, husker bryllupsdagen og viser mer interesse for følelser. Samtidig blir det tydelig at ideen er et humoristisk grep for å snakke om noe mer hverdagsnært: hva vi faktisk irriterer oss over.

En sosial allergimodell for irritasjon

Magnus og Sivert trekker frem en psykologisk forklaringsmodell der irritasjoner utvikler seg som en «sosial allergi»: Det begynner med noe lite, som gjentar seg, og etter hvert blir man både mer oppmerksom og mer reaktiv. Sivert illustrerer med et eksempel fra egen hverdag: Når man først har irritert seg over lurvete manus eller orddelingsfeil, kan man begynne å se feilene «overalt», og irritasjonen eskalerer.

Hva irriterer folk av pet peeves på jobb?

Magnus viser til en forskningsartikkel som forsøker å lage en «taksonomi» (katalog) over pet peeves på jobb. De beskriver flere kategorier, blant annet:

Kommunikasjon: høyrøstet snakking, manglende svar, «lack of communication», eller e-poster der folk alltid legger andre (eller sjefen) på kopi.

Etikk: å ta æren for andres arbeid, uetisk konkurranse og det som ofte oppleves som urettferdighet.

Repetitiv eller urolig atferd: fikling og smålyder. Dette kobles til et tidligere tema for podkasten: misofoni, der irritasjon kan være en alvorlig belastning.

Tid: for sen ankomst, møter som sklir ut, mangel på agenda og frustrasjon hos dem som ønsker struktur og effektivitet.

Uhøflighet og krenkelser: inkludert «isms» (fordomsfulle holdninger), hvor også «olfactory violations» inngår – enten det handler om manglende dusjing eller for mye parfyme.

Uprofesjonell atferd på arbeidsplassen: som “Reply all” uten grunn og skitne kopper som blir stående og negleklipping på kontoret – som Sivert innrømmer at han gjør, men helst bak en lukket dør.

Pet peeves i parforhold: smatting på topp

De trekker også inn en studie der studenter ble spurt om hva som irriterer dem mest ved partneren. Listen som presenteres er konkret og hverdagslig: smatting, mumling, å ikke høre etter, klaging, urenhet, samt å komme for sent. Poenget deres er at irritasjoner ofte handler om tilsynelatende små, konkrete ting – men at de kan få stor betydning i relasjoner.

Mer irritasjon, lavere velvære

Et viktig poeng i episoden er sammenhengen mellom mange pet peeves og lavere subjektivt velvære. De beskriver at mer irritasjon henger sammen med lavere relasjonstilfredshet, mer negativ affekt og lavere mindfulness forstått som å være til stede og ha psykologisk avstand til egne reaksjoner. Perspektivet flyttes dermed fra «den andre er irriterende» til «jeg kan ha et irritasjonsproblem».

De knytter dette til et gammelt, filosofisk poeng: Det finnes «tingen i seg selv», og så finnes reaksjonen vår på den. Når lykken blir avhengig av at andre endrer seg, gir man i praksis andre makt over eget velvære – selv om de også understreker at noen standarder i relasjoner er rimelige å ha.

Nytt fra Bibelen og ukens sang

Episoden tar en humoristisk avstikker innom Bibelen: Først med ordspråk om hva Gud «hater» (som hovmod, løgn og å skape splid), og deretter moseloven, som fremstilles som mer sær og detaljstyrt – med regler om ikke å blande ull og lin, ikke så ulike typer korn, og ulike renhetsregler. Dette brukes som et komisk speil på menneskelig trang til orden og irritasjon over «feil» blandinger og brudd på normer.

Til slutt kommer en enkel sang på «ertesang»-melodien om partner som smatter og kollegaers lyder, før Magnus kobler det tilbake til hovedbudskapet: Irriterer du deg mye, blir du ofte bare mer irritert. Et mulig «triks» er å øve på å leve med frustrasjonen, la den eksistere – og oppleve at den etter hvert kan slippe taket.