Sykmelding for psykisk helse: Slik takler man «psykemelding»

Sykmelding ved psykiske lidelser står for en økende andel av arbeidsfraværet. Psykologene Sivert Straume og Magnus Odéen diskuterer hvorfor psykiske plager i økende grad ligger bak sykefravær, og hva dette betyr for individet, arbeidslivet og samfunnet.

Hvorfor øker antall sykmeldinger for psykiske lidelser?

Magnus peker på at sykefravær er en utfordring for bærekraften i velferdsstaten og organisasjoner, særlig for små virksomheter. Samtidig understrekes det at økningen i psykiske diagnoser delvis kan forklares av større åpenhet. Tidligere ble psykiske plager ofte uttrykt og diagnostisert som somatiske lidelser, som ryggsmerter eller søvnproblemer.

Komorbiditet og valg av diagnose hos fastlegen

Samtalen belyser høy komorbiditet (samtidige lidelser) mellom psykiske og fysiske plager. Det kan være tilfeldig hvilken diagnose fastlegen ender opp med å bruke på sykmeldingen. I dag er det mer akseptert å bruke psykiske diagnoser (P-diagnoser), noe som kan forklare hvorfor disse oftere står på sykmeldinger uten at det totale sykefraværet nødvendigvis har økt tilsvarende.

Sykemelding er et asyl – ikke en behandling i seg selv

Sykemelding er blitt beskrevet et «asyl»: noe man trenger når man ikke har noe valg, ikke et tiltak som i seg selv gjør folk friskere. Forskningen gir lite støtte til at langtidssykemelding bedrer helse, og det finnes indikasjoner på at den kan ha negative effekter over tid. Kortvarig sykefravær kan være nødvendig for restitusjon, men bør ikke forstås som selve behandlingen. Sykmelding for å kunne ta del i behandling kan være klokt.

Vanlige årsaker: Angst, depresjon og situasjonsbetinget ubalanse

De vanligste psykiske lidelsene knyttet til sykmelding er depresjon og angstlidelser. Angst kan arte seg på mange måter, fra sosial angst og panikklidelse til tvangslidelse og generalisert angst. I tillegg omtales diagnosen «P02 psykisk ubalanse, situasjonsbetinget», som ofte brukes av leger når livskriser gjør arbeidshverdagen vanskelig å håndtere.

Arbeidsgivers rolle ved psykisk sykefravær

Et sentralt poeng i episoden er betydningen av arbeidsgivers holdning. Aksept, tydelig verdsettelse og tålmodighet trekkes frem som avgjørende faktorer. Mange som er sykemeldt for psykiske plager skammer seg og føler at de svikter. Arbeidsgivers signaler kan enten forsterke eller dempe denne følelsen. Å legge en oppfølgingsplan tidlig og være kreativ i tilretteleggingen kan gjøre veien tilbake til jobb betydelig kortere.

Kombinasjonen av behandling og tilrettelegging

Sivert refererer til forskning som viser at de mest effektive tiltakene for å redusere sykefravær ved psykiske lidelser er kombinasjonen av profesjonell behandling og konkret tilrettelegging på arbeidsplassen. Verken behandling alene eller kun arbeidsplassvurderinger er tilstrekkelig; arbeid og helse må ses i nær sammenheng.

Tips til psykisk sykmeldte som sliter med å finne behandling: Oversikt over gratis selvhjelp

Den ansattes ansvar og muligheter ved psykisk sykmelding

Den sykmeldte oppfordres til å bevare en viss tilknytning til arbeidsplassen der det er mulig, for eksempel ved å delta sosialt eller vurdere gradert sykmelding. Å vente på å bli «100 % frisk» før man vender tilbake, er ofte urealistisk. Ofte kommer mestringsfølelsen og den faktiske bedringen først etter at man forsiktig har begynt i arbeid igjen. Selve sykmeldingsperioden kan man betrakte som en arbeidsperiode der jobben er å gjøre de tingene som gjør personen frisk og glad.

Langsiktighet og bærekraftig retur til jobb

Avslutningsvis understrekes behovet for lange perspektiver. Produktivitet svinger for alle, og både arbeidsgiver og arbeidstaker må tåle perioder med redusert funksjonsevne. Målet er ikke nødvendigvis raskest mulig tilbakekomst, men en bærekraftig retur til et arbeidsliv som er både helsefremmende og realistisk.