Hypnose: psykologisk magi eller simpelt svidleri?

Hypnose er en tilstand eller situasjon der suggesjoner påvirker hvordan en person opplever, føler eller handler. Mange forbinder hypnose med kontroll, magi eller sceneunderholdning, men forskning tyder på at det i stor grad handler om oppmerksomhet, forventning og sosial påvirkning. Hypnose kan ha effekt, særlig ved smerte, men virker ikke like godt for alle eller for alle typer problemer.

I denne episoden forklarer vi hva hypnose er, hvordan det fungerer, hvilke myter som fortsatt lever, og hva forskningen faktisk gir grunnlag for å si.

Tikk takk, tikk takk — «du er i min makt»: Er hypnose trolldom, billig triks eller et ekte verktøy i psykologens verktøykasse? Her tar vi deg med gjennom gamle myter, teatralske tv-show og det mer nøkterne kliniske perspektivet.

Fra Mesmer og «animalsk magnetisme» til James Braid og det som ble en mer vitenskapelig forståelse, følger vi historien videre til show-hypnose (hei, Paul McKenna!), og de ville historiene om folk som blir høner, glemmer tall eller tror alle rundt seg er nakne. Spoiler: det er mer komplekst enn som så.

Vi tar for oss hypnose kjendiser som Svengali, Paul McKenna og slangen Kah, og sveiper selvfølgelig innom Bibelen.

Her er en artikkel som oppsummerer innholdet i episoden, laget av kunstig intelligens og gjennomgått og justert av psykolog:

Hypnose: mellom show, forventning og klinisk bruk

I denne episoden diskuterer psykologene Sivert Straume og Magnus Odéen hva hypnose egentlig er, og om fenomenet best forstås som magi, billig trilletriks eller et psykologisk virkemiddel. Samtalen beveger seg mellom humoristiske eksempler fra scenehypnose, egne erfaringer fra hypnosekurs og en mer faglig drøfting av suggestibilitet, transe og klinisk anvendelse.

Hva er hypnose og hvordan fungerer det?

Hypnose er en tilstand eller situasjon der suggesjoner påvirker hvordan en person opplever, føler eller handler, ofte gjennom fokusert oppmerksomhet, forventning og en viss grad av innlevelse.

I faglitteraturen beskrives hypnose ofte som en søvnlignende eller transepreget tilstand med snevret oppmerksomhet og økt mottakelighet for suggesjoner. Samtidig er det omstridt hvor tydelig denne tilstanden skiller seg fra andre former for konsentrasjon, avslapning eller målrettet mental innlevelse.

En mer nøktern og praktisk forståelse er derfor at hypnose handler om hvordan forslag, forventninger og rammen rundt situasjonen kan forme opplevelse og atferd. Det gjør ikke hypnose magisk, men heller ikke nødvendigvis uinteressant.

Hypnose som show og forestilling

En stor del av episoden handler om den populære forestillingen om hypnose: at noen kan få folk til å kakle som høner, glemme tallet syv, se ting som ikke er der, eller gjøre noe senere uten helt å forstå hvorfor. Slike eksempler brukes både humoristisk og analytisk.

Poenget er ikke bare at scenehypnose kan være underholdende, men at den illustrerer hvor mye menneskelig atferd kan påvirkes av forventning, sosialt samspill, rolleforståelse og villighet til å gå inn i situasjonen. Dette er også en av grunnene til at hypnose ofte ser mer dramatisk ut på scene enn i klinisk bruk.

Egne erfaringer med hypnosekurs

Både Sivert Straume og Magnus Odéen forteller at de har vært på hypnosekurs som psykologistudenter. Erfaringene deres var ulike. Noen øvelser så ut til å ha effekt, mens andre opplevdes mer som avslapning eller som ordinære påvirkningsfenomener uten noe mystisk preg.

Dette brukes som inngang til en sentral diskusjon: Er hypnose først og fremst en særskilt bevissthetstilstand, eller er mye av det vi ser bedre forklart av forventning, situasjon, sosial påvirkning og ønsket om å gjøre det som oppleves naturlig eller forventet?

Suggestibilitet og absorpsjon

Et viktig tema i episoden er suggestibilitet, altså hvor mottakelig en person er for suggesjoner. Mennesker ser ut til å variere i hvor lett de responderer på denne typen påvirkning. Noen går lettere inn i slike tilstander enn andre, mens andre i liten grad gjør det.

De trekker også frem absorpsjon, altså evnen til å bli sterkt oppslukt av tanker, forestillinger, minner, musikk eller film. Dette kan være relevant for hvor lett en person lar seg engasjere av hypnose, uten at det alene forklarer alt.

Fra Mesmer til Paul McKenna

Episoden gir også et historisk tilbakeblikk. Hypnose kobles til Franz Mesmer og forestillingen om «animalsk magnetisme», før James Braid trekkes frem som en viktig figur i overgangen til en mer psykologisk forståelse. Også selve ordet «mesmerized» peker tilbake til denne historien.

Videre trekkes kulturelle referanser inn gjennom figurer som Svengali og slangen Kaa i Jungelboken, samt scenehypnose og TV-personligheter som Paul McKenna. Disse eksemplene illustrerer hvordan hypnose lenge har befunnet seg i grenselandet mellom fascinasjon, folklore, show og psykologi.

Hypnose, religion og massepåvirkning

Et særpreg ved episoden er koblingen mellom hypnose og religiøse eller karismatiske settinger, der mennesker kan få sterke kroppslige og følelsesmessige reaksjoner. Slike erfaringer brukes som eksempel på hvordan forventning, autoritet, sosial smitte og intens stemning kan forme opplevelser som for deltakerne kan fremstå som dypt spesielle eller overnaturlige.

Poenget er ikke å avvise at opplevelsene er sterke eller ekte for den som har dem, men å undersøke hvordan de også kan forstås psykologisk.

Klinisk hypnose og smertelindring

Selv om episoden er kritisk til de mest overdrevne forestillingene om hypnose, løfter den også frem at hypnose kan ha reell klinisk verdi. Særlig nevnes hypnose ved smertelindring, der forskningen er bedre enn mange tror. Studier tyder på at hypnose kan redusere opplevd smerte hos noen pasienter, særlig i forbindelse med medisinske prosedyrer og enkelte former for kroniske smerteplager (se oversiktsartikkel om hypnose og smerte).

I klinisk praksis brukes hypnose vanligvis som supplement til andre metoder, ikke som en universell løsning. Det kan derfor være mer relevant å forstå hypnose som ett mulig verktøy blant flere, på linje med andre psykologiske tilnærminger brukt i for eksempel behandling av angst eller andre plager der oppmerksomhet, fortolkning og regulering spiller en rolle.

En nøktern konklusjon om hypnose

Oppsummeringen i episoden er at hypnose verken fremstår som trolldom eller som ren humbug. Det virker mer rimelig å forstå hypnose som et sammensatt psykologisk fenomen der forventning, fokus, sosial påvirkning, autoritet og individuelle forskjeller spiller inn.

Mange populære forestillinger om hypnose er klart overdrevne. Samtidig er fenomenet tilstrekkelig robust til å være faglig interessant, og i noen sammenhenger også klinisk nyttig.

Hvor effektivt er hypnose?

Hvor godt hypnose virker, avhenger både av hva det brukes til og hvem det brukes på. Dokumentasjonen er sterkest for smerte, særlig smerte knyttet til medisinske prosedyrer og enkelte kroniske tilstander. For psykiske plager er effekten mer variabel, og hypnose brukes oftest som supplement snarere enn hovedbehandling.

Tre forhold ser særlig ut til å påvirke hvor godt hypnose virker:

• forventning til at det vil virke
• evne til konsentrasjon og innlevelse
• hvordan hypnosen gjennomføres og hvilken situasjon den brukes i

Hypnose er derfor best forstått som et avgrenset verktøy med potensial i noen sammenhenger, ikke som en universell metode som passer alle.

Vanlige spørsmål om hypnose

Hva er hypnose?

Hypnose er en tilstand eller situasjon der suggesjoner påvirker hvordan en person opplever, føler eller handler. Dette skjer ofte gjennom fokusert oppmerksomhet, forventning og innlevelse.

Fungerer hypnose?

Hypnose kan ha effekt, særlig ved smerte, men effekten varierer mellom personer og problemområder. Det er derfor mer presist å si at hypnose kan være nyttig i noen sammenhenger enn at det alltid virker.

Kan man bli kontrollert av hypnose?

Nei. Hypnose gir ikke full kontroll over andre mennesker. Selv om mennesker kan påvirkes, betyr ikke det at de blir fullstendig styrt mot sin vilje.

Er hypnose farlig?

Hypnose regnes som trygt når det brukes på en ansvarlig måte. Enkelte kan oppleve ubehag, forvirring eller sterke reaksjoner, men alvorlige bivirkninger er sjeldne.

Hva brukes hypnose til?

Hypnose brukes blant annet til smertelindring, stressreduksjon og som supplement i psykologisk behandling. Klinisk hypnose brukes ofte sammen med andre metoder, og ikke som erstatning for dem.

Hvorfor reagerer noen mer på hypnose enn andre?

Mennesker varierer i suggestibilitet, forventning, konsentrasjon og evne til innlevelse. Dette påvirker hvor godt hypnose virker fra person til person.

Hva skjer i hjernen under hypnose?

Studier tyder på at hypnose kan påvirke områder i hjernen knyttet til oppmerksomhet, forventning og smerteopplevelse, men mekanismene er fortsatt ikke fullt ut forstått.

Vil du lese mer om psykologisk behandling? Se for Bypsykologenes sider om for eksempel angstbehandling. Eller utforsk flere episoder fra Psykologkameratene.