Guttastemning: smuss, kluss og bærumsruss

Hva betyr egentlig «guttastemning»? Guttastemning brukes ofte om en rølpete eller grenseoverskridende stemning i en guttegjeng, men begrepet brukes også mer løst om kamerathumor og sosial dynamikk mellom menn. I denne episoden av Psykologkameratene diskuterer psykologene Sivert Straume og Magnus Odéen hvordan uttrykket brukes i medier, nettfora og arbeidsliv.

Er «guttastemning» et begrep som gjør mer skade enn nytte? Psykologkameratene feirer kvinnedagen med et forsøk på å ta livet av ordet «guttastemning». Magnus og Sivert blander personlige eksempler, Kvinneguiden-funn, Farmen-diskusjoner og litt research for å finne ut hva som skjuler seg bak uttrykket.

Vi snakker om den doble bruken av ordet: Hvordan det brukes for å bagatellisere dårlig oppførsel, eller for å stemple menn man irriterer seg over. Enkelte menn vil heller bli kalt gammel gris enn å bli beskyldt for guttastemning.

Er det greit med guttastemning på jobben? Hva skjer når noen føler seg utenfor? Og har jentene sin egen versjon av guttastemning?

I «Nytt fra bibelen» hører vi om kong Belsasar, som ender med at han blir «veid og funnet for lett» og straffes for guttastemning med både mansplaining og plutselig død.

Så bli med oss på en reise i bærumsruss-land og en alternativ feiring av kvinnedagen.

Her er en artikkel som oppsummerer innholdet i episoden, laget av kunstig intelligens og gjennomgått og justert av psykolog:

Hva betyr guttastemning – og hvorfor kan begrepet bli et problem?

I denne episoden diskuterer psykologene Sivert Straume og Magnus Odéen begrepet guttastemning. Utgangspunktet er tiden rundt kvinnedagen og spørsmålet om hva dette uttrykket egentlig betyr – og om det i det hele tatt er et nyttig begrep. Gjennom humor, eksempler fra medier og refleksjoner fra arbeidslivet utforsker de hvordan guttastemning kan beskrive alt fra uskyldig kamerathumor til mer problematiske former for ekskluderende eller seksualisert kultur.

Hva er egentlig guttastemning?

Ifølge Norsk Akademis Ordbok beskrives guttastemning som en rølpete, høylytt og vulgær stemning i en gruppe gutter. Sivert peker på at begrepet er relativt nytt i offentlig språkbruk, og at det ofte brukes i ulike betydninger.

I nettfora og medier finner man flere definisjoner. Noen beskriver guttastemning som en kompisgjeng i godt lag med grov humor og høy takhøyde. Andre bruker begrepet mer kritisk, om en kultur preget av seksuell prat, objektivisering av kvinner eller en atmosfære hvor grenser presses fordi ingen korrigerer hverandre.

Dermed rommer begrepet både noe relativt uskyldig og noe som kan være klart problematisk.

Guttastemning i arbeidslivet

Magnus trekker frem at guttastemning kan bli særlig problematisk i arbeidslivet. I motsetning til en privat fest kan man ikke uten videre velge bort arbeidsplassen. Dersom miljøet preges av grov humor eller ekskluderende prat, kan det oppleves vanskelig for ansatte å si ifra eller trekke seg unna.

Dette gjelder særlig dersom noen er i mindretall, for eksempel kvinner i et mannsdominert miljø. Samtidig påpeker de at lignende mekanismer kan oppstå motsatt vei i miljøer hvor menn er i klart mindretall.

Poenget er at humor og sosial tone kan bli ekskluderende dersom den hele tiden tar utgangspunkt i én gruppe.

Problemet med selve begrepet

Begge psykologene mener også at ordet guttastemning i seg selv kan være uheldig. Det brukes både til å bortforklare dårlig oppførsel og til å stemple andre mennesker.

Å si «det var bare guttastemning» kan fungere som en unnskyldning for handlinger man egentlig bør ta ansvar for. Samtidig kan det å stemple noen som del av en slik kultur føre til unødig skam eller sosial stempling.

Magnus peker på at begrepet blander sammen to ganske forskjellige ting: uskyldig kamerathumor og atferd som faktisk går over grenser. Dermed blir det vanskelig å bruke ordet presist.

Et enklere råd

Det viktigste rådet fra episoden er enkelt: vær oppmerksom på hvem som er i rommet. Dersom noen opplever en stemning som ubehagelig eller ekskluderende, bør man være villig til å justere seg.

Humor og uformell tone kan fungere godt sosialt, men bare når alle opplever at de er inkludert. Å «lese rommet» og ta hensyn til minoriteter i gruppen er derfor sentralt for et godt arbeidsmiljø.

Kanskje er det best å parkere ordet guttastemning helt – og heller snakke om vanlig folkeskikk.

Flere episoder om ting som irriterer? Hør episoden vår om misofoni.

Vanlige spørsmål om guttastemning

Hva betyr guttastemning?

Begrepet brukes ofte om en rølpete eller grenseoverskridende stemning i en guttegjeng, men kan også brukes mer løst om kamerathumor mellom menn.

Er guttastemning alltid negativt?

Nei. Mange bruker ordet om uskyldig humor mellom venner. Problemet oppstår når begrepet brukes til å bortforklare oppførsel som oppleves som ekskluderende eller ubehagelig.

Hvorfor diskuteres begrepet i arbeidslivet?

I arbeidsmiljøer kan en slik kultur gjøre det vanskelig for personer som står utenfor gruppen å føle seg inkludert.