Impostersyndrom: Blir jeg avslørt nå?

I denne episoden av Psykologkameratene tar vi for oss impostersyndrom – eller mer presist impostor-fenomenet: opplevelsen av at du egentlig er en svindler og ikke fortjener statusen og anerkjennelsen du har fått.

Vi går gjennom hvordan impostor-fenomenet ble beskrevet (Clance & Imes, 1978), hvordan det skiller seg fra en realistisk vurdering av egne begrensninger, og hvorfor det er så vanlig i arbeidslivet. Sivert kommer med noen historiske personer med imposterfølelser, og noen som kanskje burde hatt det. For det er jo faktisk slik at de som kjenner mest på impostorfølelsene ofte er blant de som i realiteten er dyktigst og i minst grad fortjener imposterstempelet, slik som 90% av psykologene i en liten uhøytidelig webundersøkelse vi har utført. Sivert og Magnus tester seg for impostersyndromet, men finner som ventet ut at småarrogante bergensere ikke har akkurat den utfordringen.

Til slutt gir vi litt råd til dem som sliter med imposterfølelser, og gir noen gode bibelske impostereksempler. Så tilbring litt tid med oss for å styrke selvtilliten og troen på at du faktisk duger!

Les om eller hør flere episoder av Psykologkameratene.

Her er en artikkel som oppsummerer innholdet i episoden, laget av kunstig intelligens og gjennomgått og justert av psykolog:

Impostersyndrom: Når flinke folk føler seg som bedragere

Impostersyndrom er en vedvarende opplevelse av å være mindre kompetent enn andre tror, selv når du har tydelige prestasjoner å vise til.

Mange dyktige personer forklarer suksess med flaks, misforståelser eller ekstrem innsats, og lever med en uro for å bli «avslørt». I faglitteraturen omtales dette ofte som impostor-fenomenet (engelsk: impostor syndrome), og på norsk brukes også ordet bedragersyndrom.

Skrivemåten varierer i praksis: impostersyndrom er korrekt norsk sammensetning, men mange søker også etter «imposter syndrom» og «imposter-syndrom». Denne teksten bruker korrekt form, men dekker de vanligste variantene slik at du finner frem uansett hva du søker etter.

Hva er impostersyndrom?

Impostersyndrom handler ikke om at du faktisk bedrar andre. Det handler om en tolkningsstil der du systematisk undervurderer egen kompetanse og overvurderer risikoen for å bli avslørt. Typiske kjennetegn er at du:

• forklarer mestring med flaks eller tilfeldigheter
• overforbereder deg eller jobber uforholdsmessig mye for å «sikre» at du ikke feiler
• kjenner på stress eller skam når du får ros, fordi du tenker den er ufortjent
• tolker små tegn på usikkerhet som bevis på at du «egentlig» ikke kan det du driver med

Impostor-fenomenet: hvorfor mange foretrekker den termen

Mange fagpersoner foretrekker impostor-fenomenet fremfor «syndrom», fordi «syndrom» kan høres ut som en diagnose eller en sykdom. For de fleste er dette heller et psykologisk mønster som varierer i styrke og varighet, og som ofte trigges av bestemte situasjoner: ny rolle, forfremmelse, mer ansvar, offentlig eksponering eller miljøer med mye sammenligning og høye standarder.

Impostersyndrom vs. realistisk vurdering av egne begrensninger

Det er noe annet å tenke: «Dette kan jeg ikke ennå, jeg trenger mer trening» enn å tenke: «Jeg er egentlig udugelig, og før eller siden blir jeg avslørt». Ved impostersyndrom handler forskjellen ofte om hvordan du behandler motbevis.

Ros, gode evalueringer og stabile resultater «biter» dårlig. I stedet flyttes målstolpen: «De vet ikke hele sannheten», «de er bare snille», «jeg hadde bare en god dag». Over tid kan dette gi slitenhet, prestasjonsangst og en følelse av å aldri være i mål.

Hvem får det – og hvem burde hatt det?

Episoden peker på et paradoks: De som sliter mest med impostersyndrom, er ofte blant de mest samvittighetsfulle og kompetente. De tar ansvar, ser nyanser og oppdager egne feil – og nettopp derfor tviler de mer. Samtidig finnes det mennesker som overvurderer egen kompetanse og likevel fremstår uvanlig trygge. Resultatet kan bli en skjevhet der de mest grundige tviler mest.

«Bedragersyndrom»: nyttig ord, men litt misvisende

Ordet bedragersyndrom kan være en nyttig norsk inngang, men det kan også gi feil assosiasjoner. Å ha impostersyndrom betyr vanligvis ikke at du manipulerer eller utnytter andre. Skillet mot en ekte bedrager kan oppsummeres slik:

• Impostoren tenker: «De tror jeg er flinkere enn jeg er – og det er forferdelig.»
• Bedrageren tenker: «De tror jeg er flinkere enn jeg er – og det er nyttig.»

Med andre ord: impostersyndrom handler typisk om samvittighet, høye standarder og selvkritikk – ikke kynisme eller manipulasjon.

Hva kan hjelpe?

Det finnes ingen magisk løsning, men flere grep er ofte nyttige:

• Normalisering: Mange kjenner på dette i perioder, særlig ved nye roller og økt ansvar.
• Realistiske standarder: Du trenger ikke være feilfri for å være kompetent.
• Ta inn data: Øv på å registrere konkrete tegn på mestring (tilbakemeldinger, resultater, evalueringer).
• Skille følelse og fakta: Følelsen av å være en bløff er ikke et bevis på at du er det.

Noen ganger holder det å tenke: Hvis andre er fornøyde, og resultatene dine er stabile, så er «godt nok» faktisk godt nok.

Dersom impostersyndrom gir vedvarende stress, søvnproblemer eller hindrer deg i å fungere i jobben, kan det være nyttig å snakke med noen. Her er en oversikt over muligheter i Bergen.

En teologisk vri – og et seriøst poeng

Episoden avsluttes med en satirisk og teologisk leken tolkning av Bibelen, der selv Gud antydes å kunne kjenne på imposter-lignende tvil. Poenget er likevel seriøst: Perfeksjon er ikke nødvendig for å ha verdi. Du duger – også når du tviler på det.

Ofte stilte spørsmål om impostersyndrom

Hva er impostersyndrom?

Impostersyndrom er en vedvarende opplevelse av å være mindre kompetent enn andre tror, til tross for dokumenterte prestasjoner. Personen forklarer suksess med flaks eller misforståelser og lever med frykt for å bli avslørt som udugelig.

Er imposter syndrom og impostersyndrom det samme?

Ja. Imposter syndrom er en vanlig søkevariant med mellomrom, mens impostersyndrom er korrekt norsk skrivemåte. Begrepene brukes om det samme psykologiske fenomenet.

Hva er forskjellen på impostersyndrom og bedragersyndrom?

Bedragersyndrom brukes ofte som norsk oversettelse, men kan være misvisende. Impostersyndrom betyr vanligvis ikke at man faktisk bedrar andre, men at man føler seg som en bedrager, til tross for reell kompetanse.

Er impostersyndrom en psykisk lidelse?

Nei. Impostersyndrom er ikke en diagnose. Mange fagpersoner foretrekker derfor betegnelsen impostor-fenomenet, fordi det beskriver et psykologisk mønster som kan variere i styrke og varighet.

Hvem rammes oftest av impostersyndrom?

Impostersyndrom forekommer ofte hos samvittighetsfulle og kompetente personer, særlig i arbeidsmiljøer med høye krav, mye sammenligning og stor synlighet. Paradoksalt nok rammes de som faktisk er dyktige oftere enn de som er det motsatte.