På sofaen: Blir du rasende av ubehagelige lyder? Kanskje du har misofoni?

Denne uken snakker vi om en ganske ukjent emosjonell problematikk: Misofoni. De som har denne lidelsen blir rasende når de hører lyder de ikke liker, særlig «munnlyder» som smatting og slafsing. Lidelsen er fryktelig plagsom for dem som har den, og kan også være belastende for et arbeidsmiljø der man ofte spiser lunsj sammen. Sivert gir råd og tips om hvordan man kan lære seg å leve bedre med misofoni, og samtidig sikre et godt arbeidsmiljø. Vi leter etter Misofoni i Bibelen og finner ut at Job har dårlig bordskikk og at helvete ikke overraskende inkluderer mange som skjærer tenner.

PS: Her er en liten tekst til deg som kanskje sliter litt eller mye med misofoni: https://bypsykologene.no/misofoni/misofoni-arsaker-handtering/

Her er en artikkel som oppsummerer innholdet i episoden, laget av kunstig intelligens og gjennomgått og justert av psykolog:

Misofoni: Når hverdagslyder vekker raseri

Misofoni betyr «hat mot lyd». Det beskriver en sterk og umiddelbar emosjonell reaksjon på bestemte lyder – ofte munnlyder som smatting, tygging eller pusting. I podkasten Psykologkameratene snakker psykologene Sivert Straume og Magnus Odeen om fenomenet, hvorfor det vekker så sterke følelser, og hvordan man kan leve bedre med det.

Hva vet vi om misofoni

Misofoni er ikke en egen diagnose, men en reell tilstand som rammer et mindretall av befolkningen. Straume anslår, med henvisning til tilgjengelig forskning, at mellom 3 og 13 prosent har symptomer som gir betydelig ubehag. Tilstanden ble først beskrevet i faglitteraturen i 2001, og begrepet fikk foreslåtte diagnostiske kriterier i 2013.

Personer med misofoni reagerer sterkt på helt vanlige lyder – ikke fordi lyden er høy, men fordi den utløser raseri, irritasjon eller vemmelse. Reaksjonen kommer umiddelbart, omtrent som en refleks. Straume beskriver det som «å bli sparket i leggen» – en fysisk, ufrivillig respons uten tid til å tolke.

Vanlige utløsere er:

• Smatting, tygging, pusting, kremting
• Klikking med penn eller tastatur
• Gjentatte rytmiske lyder fra mennesker i nærheten

Lydene oppfattes som sosialt «urimelige» – altså at noen tar seg til rette eller mangler hensyn. Det gjør at sinne lett rettes mot personen som lager lyden, noe som igjen skaper sosiale utfordringer.

Praktiske råd

• Aksepter reaksjonen
  Du kan ikke «ta deg sammen» for å hindre den første følelsesbølgen. Den er automatisk. Det viktigste er å ikke bebreide deg selv for å reagere.
• Skille mellom følelse og vurdering
  Etter den umiddelbare irritasjonen kan du øve på å skille: «Jeg blir sint» er ikke det samme som «den andre gjør noe galt». Dette reduserer sekundærreaksjoner som skam og selvkritikk.
• Kommuniser med omgivelsene
  Forklar til nære personer at du reagerer sterkt på visse lyder, uten å legge skyld på dem. Et nøkternt «jeg reagerer på lyder, det er ikke deg» kan avlaste relasjonen.
• Planlegg praktisk
  Vedvarende plager kan håndteres ved å sitte litt for seg selv i lunsj, bruke ørepropper eller lydmaskering, eller avtale fleksible arbeidsrutiner.
• Unngå overfokus
  Jo mer du overvåker situasjonen, desto mer styrer misofonien hverdagen. Ikke la tankene kretse rundt når neste lyd kommer.

Vanlige feil og fallgruver

• Å tro det handler om moral. Misofoni er ikke dårlig oppdragelse eller perfeksjonisme – det er en fysiologisk overreaksjon.
• Å be andre endre normal atferd. Det kan skape konflikter, særlig på jobb.
• Å unngå alt som trigger. Unngåelse reduserer livskvalitet og kan forsterke problemet.
• Å tolke sinne som «farlig».  Sinne går som oftest raskt over.

Når bør du oppsøke hjelp?

• Når misofonien styrer arbeid eller sosialt liv – for eksempel at du unngår møter eller måltider.
• Når du får sterke raseriutbrudd eller bruker mye energi på å skjule reaksjonene.
• Når du får søvnvansker, stress eller isolasjon som følge av lydoverfølsomhet.

Da bør du vurdere å kontakte psykolog eller fastlege.

Oppsummering

Misofoni er en ufrivillig og kraftig emosjonell respons på bestemte lyder, oftest munnlyder. Reaksjonen er ikke uttrykk for dårlig selvkontroll, men en form for sensorisk overreaksjon med sterke følelseskomponenter. Selv om misofoni ikke er en offisiell diagnose, viser forskning at den påvirker både arbeidsevne og sosial fungering.

Behandlingen handler sjelden om å fjerne reaksjonen helt, men om å redusere tilleggsplagene – skam, unngåelse og konflikter. Å akseptere følelsen, forklare den rolig for andre, og finne praktiske løsninger, gjør det lettere å leve godt med tilstanden.

Kilder

• Podkasten Psykologkameratene: «Misofoni» (Sivert Straume & Magnus Odeen, 2025)
• Schröder et al. (2013). Misophonia: Diagnostic criteria for a newly described condition. PLoS ONE.