Aktuelt: Isbader eller frysepyse: Født sånn eller blitt sånn?

Har du noen gang følt deg som en skikkelig pyse når du skal uti en iskald fjord eller elv, mens andre bare smiler og hopper uti som om det er Granca i august?

Psykologkameratene er fortsatt i feriemodus og dypdykker (hø hø) i den store gåten om hvorfor noen (som psykologkameratene) tåler kaldt vann dårligere enn andre.  Det blir en reise gjennom genetikk, rødhårede damer, smerteforskning i mørke kjellere, og et live eksperiment hvor Sivert kaster seg i en iskald elv og trener mindfullness. Så nyt en sommerstund med oss enten du vil ha hjelp til å tåle kaldt vann bedre, eller ha noen andre å skylde på for at du ligger trygt i solsengen.

Vi beklager dårlig lydkvalitet i denne episoden, lydmannen lover bot og bedring.

Her er en artikkel som oppsummerer innholdet i episoden, laget av kunstig intelligens og gjennomgått og justert av psykolog:

Pyser, kaldt vann, biologi og psykologi

Pyser eller ofre for genene – hva skal vi kalle dem som ikke vil bade om sommeren? I denne episoden av Psykologkameratene tar Sivert Straume og Magnus Odéen for seg et evig sommerfenomen: kaldt vann. Spørsmålet er enkelt formulert, men psykologisk komplekst – er vannvegrere bare pyser, eller finnes det gode forklaringer på hvorfor noen hyler ved 20 grader mens andre smiler i snøsmeltet bekkevann?

Pyser og smertefølsomhet

Utgangspunktet er personlig: Sivert opplever alt under 28 grader som smertefullt, og beskriver bading som noe som helst bør overstås raskt. Magnus trekker inn smerteforskning og forklarer at opplevelsen av kaldt vann i stor grad handler om smertefølsomhet – ikke viljestyrke.

Forskning viser store individuelle forskjeller i hvordan samme temperatur oppleves. Disse forskjellene henger sammen med genetikk, hormoner og hvordan kroppen håndterer stressresponser. Noen har lav smertesensitivitet og tåler både kulde og ubehag bedre, mens andre når smertegrensen raskere.

Gener, rødt hår og urettferdighet

En særlig humoristisk, men faglig interessant avstikker handler om genet MC1R, som er knyttet til rødt hår. Studier viser at personer med denne genvarianten i snitt er mer smertesensitive og kan trenge mer bedøvelse hos tannlegen. Med andre ord: det er ikke bare å ta seg sammen.

Dette gjør også latterliggjøring av «pyser i kaldt vann» til en tvilsom øvelse. Har du høy toleranse, har du vunnet et genetisk lotteri – ikke gjennomført et karakterbyggende prosjekt.

Mindfulness i iskald bekk

Episodens mest konkrete eksperiment skjer når Sivert bader i en fjellbekk, anslått til rundt 12–15 grader. I stedet for å fokusere på hvor forferdelig det er, forsøker han en mer mindful tilnærming: Hvordan er det forferdelig?

Ifølge Magnus kan dette endre smerteopplevelsen betydelig. Oppmerksomhet styrer i stor grad hvordan hjernen tolker smertesignaler. Flyttes fokus fra frykt og katastrofetanker til nøytral observasjon, kan ubehaget oppleves som mindre overveldende – selv om det fortsatt er vondt.

Pyse er ikke en personlighetstype

Konklusjonen er tydelig: Å være pysete i kaldt vann er ikke et stabilt personlighetstrekk. Det handler ikke om mot, men om biologi, erfaring og oppmerksomhet. Man kan være modig på mange arenaer og likevel mislike iskald bading.

Episoden avsluttes med en vennlig påminnelse om å være raus – både med dem som kvier seg på bryggekanten og dem som er dårlige i sjakk. Ingen har valgt genene sine.