Dårlig presisjon om vinterdepresjon

(Kronikk i Bergens Tidende av psykolog og daglig leder Sivert Straume. Her er den fulle teksten:)

Her er et lyspunkt i mørketiden: Vinterdepresjon er ikke den farsotten mediene og helseaktører gir inntrykk av.

Gjør mørketiden at du kjenner deg mer slapp og humørløs? Er du mindre sosial og sover mer? Går appetitten og vekten opp? Da kan du ha vinterdepresjon, ifølge medieoppslagene som hvert år dukker opp på denne tiden.

Mange rammes i større eller mindre grad, får vi vite. Og så får vi «psykologens råd», som gjør at vi likevel kan slippe unna med helsen i behold. I år var det jeg som fikk være psykologen i NRKs sak om dette. At jeg nedtonet problemet, kunne ikke forhindre at saken etterlater leseren med bekymring og uhjelpsomme råd.

Oppblåste tall

At journalister og andre stadig spør psykologer om vinterdepresjon, ble utgangspunktet for en egen episode av podkasten «Psykologkameratene». Der tok vi for oss forskningen bak fenomenet, og endte med å peke på oss selv. For mediene er bare budbringeren. Det er helsepersonell og forskere som har skapt og fortsatt skaper dette problemet. Anerkjente helseaktører som NHI.no og Helse Bergen anslår at opptil ti prosent av befolkningen lider av vinterdepresjon. Det er bemerkelsesverdig all den tid anslagene for depresjon generelt ligger rundt det samme nivået. Er all depresjon vinterdepresjon da, kanskje?

Selvsagt er det ikke det. Vinterdepresjonstallene er blåst ut av alle proporsjoner fordi målemetoden som brukes, er særdeles dårlig. Spørreskjemaet Seasonal Pattern Assessment Questionnaire (SPAQ) har dominert forskningen lenge. Det stiller omtrent de samme spørsmålene som jeg gjorde øverst i artikkelen, bare på en enda mer ledende måte. Får du elleve poeng eller mer, har du sannsynligvis vinterdepresjon, ifølge undersøkelsene. Terskelverdien på elleve ble fastsatt ut ifra opphavspersonens egen, lille pasientstudie – ikke etter diagnostiske kriterier for depresjon.

Ekte depresjon vs «vinterdepresjon»

Depresjon er en tilstand som kjennetegnes av tristhet og tap av energi og interesse, samt et knippe andre symptomer. Selv om SPAQ berører noen av symptomene som inngår i depresjon, er det lite egnet til å avgjøre om noen er deprimert eller ikke. Mange av dem som kommer ut med vinterdepresjon i SPAQ-resultatene, er slett ikke deprimerte. Ekte depresjon er langt mer alvorlig enn SPAQs «Seasonal affective disorder», som er en mer teknisk term for vinterdepresjon. Sammenblandingen av termer er problematisk, fordi den gjør at befolkningen hvert år får en forventning om en massiv økning i psykisk lidelse i mørketiden.

Unødvendig bekymring

En norskledet, systematisk oversikt, som ekskluderte studier med ledende spørsmål, fant ingen overbevisende tegn til at depressive symptomer øker i befolkningen om vinteren. Når helseaktører og mediene gir inntrykk av det motsatte, skaper det unødig bekymring. Når en diagnose gjentas ofte nok i mediene, begynner folk å tolke normal variasjon som sykdom. Og det kan de bli syke av.

Selv om det ikke slår ut i store undersøkelser, kan det finnes enkeltpersoner som får økte depresjonssymptomer om vinteren. Når det skjer, er lidelsen like virkelig som ved andre former for depresjon, og den fortjener alvorlig behandling, ikke bagatellisering. På grunn av mangelfull forskning vet vi nokså lite om hvor mange som plages i betydelig grad. Men det er helt klart: Bare en brøkdel av det antallet Helse Bergen og NHI hevder kan ha vinterdepresjon, oppfyller reelt sett de formelle diagnosekriteriene.

Uansett antall: Heller ikke denne gruppen har godt av presseoppslagene om vinterdepresjon. De får tvilsomme råd, som når infrarødt lys foreslås i den nevnte NRK-saken. De risikerer også å gå glipp av behandling dersom det som er en alvorlig klinisk depresjon, forstås som «bare vinterdepresjon» av dem selv, pårørende eller fagpersoner. Så her er psykologens tips når det gjelder vinterdepresjon: Mediene bør finne andre klikksaker, helseaktører bør oppdatere nettsidene sine, forskere bør skrote dårlig metodikk – og deprimerte bør få støtte og behandling. Alle andre kan rolig nyte mørketidens gleder og muligheter.

Trenger du hjelp med depresjon?

Depresjon selvhjelp

Hjelp hos psykolog i Bergen