Misofoni – hva det er, hvorfor det oppstår og hvordan du kan håndtere det

Misofoni er en tilstand der bestemte lyder vekker sterke følelsesmessige reaksjoner, som irritasjon, avsky eller sinne. Munn- og pustelyder, samt repeterende lyder som penneklikk og tastaturtasting, er de vanligste triggerne.

Misofoni – en ufrivillig overreaksjon

Misofoni skiller seg fra vanlig irritasjon over lyd ved at reaksjonen oppstår umiddelbart og med høy intensitet. Den utløses ofte som en ufrivillig fysiologisk refleks, preget av økt puls, muskelspenning og en automatisk fight-or-flight-respons.

Hos mange påvirkes reaksjonen av både hvem som lager lyden og hvordan situasjonen oppleves – særlig når lyden tolkes som en sosial handling, for eksempel når noen smatter, puster tungt eller lager lyd som oppleves som hensynsløs. For noen forsterkes reaksjonen når lyden kommer fra nære og kjære.

Det er vanlig å kjenne ubehag når noen snufser eller smatter, men å få et umiddelbart og intenst raseriutbrudd skaper problemer. Selv når personen klarer å holde reaksjonen tilbake, blir den ofte sittende igjen som ergrelse og vansker med å fokusere på noe annet enn den plagsomme lyden. Mange opplever også engstelse for at andre skal merke reaksjonen, eller bebreider seg selv for at den er urimelig sterk.

Misofoni regnes i dag som en ufrivillig, reflekslignende nevro-emosjonell reaksjon på bestemte lyder. Det betyr at hjernen reagerer automatisk, utenfor viljens kontroll, og at følelsene som følger – sinne, irritasjon eller avsky – er konsekvenser av en nevral refleks, ikke av bevisst tolkning. Reaksjonen er sterk, men ikke et tegn på psykisk sykdom.

Problemer i familie og arbeidsliv

Følelser som irritasjon og sinne retter seg mot andre og skaper avstand. Det kan føre til konflikt om man reagerer på disse følelsene. Tross alt fortjener ikke andre mennesker en skyllebøtte for å spise knekkebrød i lunsjen, for eksempel. Samtidig fremstår det ofte som umulig å ignorere lydene for den som har misofoni. Dette fører ofte til konsentrasjonsvansker og unngåelse av situasjoner der lydene kan forekomme. Det kan i sin tur gå ut over evnen til å gjøre hverdagslige ting og til å engasjere seg i normale sosiale aktiviteter. Slik rammer misofoni både arbeidsliv, familieliv og sosialt liv.

For den som har misofoni kan hverdagslige situasjoner bli uforholdsmessig krevende. Det kan være vanskelig å spise sammen med andre fordi små tygge- eller pustelyder umiddelbart skaper irritasjon eller vemmelse og trang til å flykte. Mange forsøker å skjule reaksjonen eller trekke seg ubemerket unna, men opplever at det etterhvert skaper avstand, misforståelser og skyldfølelse.

Misofoni er ingen diagnose

Selv om misofoni kan gi betydelig psykisk smerte og nedsatt fungering, er det foreløpig ingen egen diagnose i diagnosesystemene ICD eller DSM. Tilstanden deler imidlertid trekk med psykiske lidelser som tvangslidelse (OCD) og fobiske lidelser, og med auditive forstyrrelser som hyperakusis og tinnitus. Samtidig skiller den seg kvalitativt fra disse:

• I OCD og fobier er angst den dominerende følelsen, mens misofoni hovedsakelig kjennetegnes av sinne og avsky.
• Hyperakusis innebærer en generell overfølsomhet for lydstyrke, uavhengig av lydkilde.
• Tinnitus er en vedvarende opplevelse av lyder som ikke finnes i det ytre miljøet.

Uten offisielle diagnosekriterier, kan det være vanskelig å fastslå hvor mange som lider av misofoni. I en nylig undersøkelse er det likevel anslått at 4,6 % av den amerikanske befolkningen har misofoni av klinisk grad.  Norske befolkningsundersøkelser foreligger ikke per november 2025.

De vanligste triggerne

Som nevnt er de vanligste utløserlydene (engelsk: triggers) munn- og neselyder samt repeterende, menneskeskapte lyder.
I en studie av 42 personer med misofoni fant forskerne følgende forekomst av triggere:

Vanligste utløserlyder (fra Schröder et al., 2013, Tabell 1):

• Spiselyder – tygging, leppesmaking, slurping og lignende (81 %)

• Puste- og neselyder – snufsing, pusting, hvesing (64 %)

• Tastaturlyder – skriving på tastatur (59 %)

• Penneklikk – gjentatt klikkelyd fra kulepenn (57 %)

• Fottrinn – gjentatte trinnlyder fra personer i nærheten (48 %)

• Klokketikking – regelmessig tikking fra ur (43 %)

• Lyder fra fugler eller dyr – piping, bjeffing eller lignende (43 %)

Hvorfor oppstår misofoni?

I undersøkelser med hjerneavbildning ser det ut til at områder som håndterer følelser og kroppslige varselsignaler reagerer uvanlig sterkt på visse lyder. Det er økt aktivitet og sterkere forbindelser i hørselsområder og nettverk som er involvert i følelsesmessig alarmberedskap og oppmerksomhet. Noen antar derfor at misofoni skyldes en slags overkobling mellom lydbehandling og emosjonelle nettverk i hjernen.

Forskere vet ennå ikke hvorfor disse mønstrene oppstår, men noen antar at de kan henge sammen med overfølsomhet i hjernens alarmsystem, eller at gjentatte sterke reaksjoner over tid forsterker denne følsomheten.

Her er det høna eller egget. Man vet ikke hva som kommer først. I den første forklaringen spekulerer man i at den forhøyede følsomheten i hjernens alarmsystem er medfødt, eller dannet gjennom tidlige erfaringer. I den andre tenker man at tilfeldige, sterke reaksjoner på enkelte lyder kan ha satt i gang en selvforsterkende prosess, der hjernen gradvis har lært å koble disse lydene til ubehag.

Over tid kan problemet forsterkes og omfatte stadig flere lyder eller situasjoner. Mange beskriver at plagene begynte som irritasjon for enkelte lyder, men at både antall triggere og styrken på reaksjonene har økt med tiden. I en større studie rapporterte mer enn tre fjerdedeler at symptomene hadde blitt verre, og flere opplevde at nye lyder gradvis ble knyttet til det samme ubehaget.

For noen vil også synet av det som vanligvis lager lyden – for eksempel noen som tygger – utløse samme ubehag.

Å leve bedre med misofoni

Selv om misofoni består av umiddelbare reaksjoner som man ikke kan noe for, så finnes det gode og mindre gode måter å håndtere dem på. Hvordan man tenker om reaksjonen har mye å si: Å tolke lydene som noe andre gjør mot en, kan øke irritasjonen og gjøre reaksjonen sterkere. Å dømme seg selv for overreaksjonen, er en like dårlig løsning. Noen strategier for håndtering virker ofte mot sin hensikt: Sterkt fokus på å løse problemet, forsøk på undertrykking, bekymring, grubling og unngåelse. I stedet for at de negative følelsene glir forbi, får de næring og vokser.

Hva skal en gjøre i stedet? Å anerkjenne reaksjonen sin som noe hverken en selv eller andre har skylden for, kan være et første steg. Selvmedfølelse er et stikkord. Klarer man også å skille mellom reaksjonen, som er uunngåelig, og følgeproblemene, som ikke nødvendigvis må komme, så kan det hjelpe å avdramatisere det som skjer. Hvor ille er det egentlig å bli rasende tilsynelatende uten grunn? Upraktisk, ja – men katastrofalt?

Noen ganger kan det hjelpe å være åpen om problemet med dem man omgås. Da kan man få forståelse og aksept for at man mister fokus i en samtale eller får et irritert ansiktsuttrykk. Eller man kan forholde seg praktisk til det, for eksempel ved at man unnskylder seg og setter seg litt lenger unna, i stedet for å forsvinne ut av rommet. De andre blir ikke fornærmet eller usikre av det, fordi de vet at det handler om en underlig, ufrivillig reaksjon og ikke om at de har gjort noe feil.

Behandling av misofoni

Det finnes behandling som kan hjelpe ved misofoni, selv om forskningen fortsatt er begrenset. Mange opplever bedring gjennom arbeid med hvordan de forstår og håndterer reaksjonene sine, for eksempel i kognitiv terapi. Andre kan ha nytte av en mer metakognitiv tilnærming. Audiologisk veiledning og behandling tilbys også.

Behandling handler ikke nødvendigvis om å fjerne selve reaksjonen helt, men om å bli mindre plaget av den og få tilbake frihet i hverdagen.

Du kan lese en mer detaljert gjennomgang av ulike behandlingsmetoder for misofoni her.

Vil du lære mer?

• Sjekk ut Psykologkameratenes podkastepisode om misofoni. Sivert Straume (forfatter av denne artikkelen) er en av podkastvertene.
• Den engelske Wikipedia-artikkelen om Misophonia gir grundig gjennomgang av temaet.