Hvordan støtte noen som sliter psykisk

Spør hva som er hjelpsomt

Det er lett å handle ut fra det man selv ville ønsket. Men mennesker har ulike behov. Noen vil snakke. Andre trenger praktisk avlastning. Noen vil helst bare slippe å være alene.

Du kan spørre direkte:

«Hva trenger du nå? Å snakke, gjøre noe praktisk, være sammen, eller noe annet?»

«Vil du at jeg spør mer, eller holder det at jeg bare er her med deg?»

Opplevd støtte – hvordan støtten faktisk kjennes for mottakeren – er en av de viktigste faktorene for bedring. Derfor er dette ofte det viktigste første steget.

Hva sier man til en som har det vanskelig?

Det er vanlig å bli usikker på hva man skal si når noen har det vondt etter for eksempel et dødsfall, en skilsmisse eller oppsigelse. Mange er redde for å gjøre vondt verre. Den vanligste feilen er likevel ikke å si noe feil, men å trekke seg unna.

God lytting handler om:

• å gi tid og ro
• å prøve å forstå før du svarer
• å stille åpne spørsmål
• å svare på følelsene, ikke bare på problemene

Eksempler på utsagn som ofte oppleves hjelpsomme:

• «Det høres tungt ut. Jeg skjønner at du er sliten.»
• «Du virker både frustrert og trist – stemmer det?»
• «Det gir mening at du reagerer så sterkt nå.»

Unngå:

• «Du må bare ta deg sammen.»
• «Det kunne vært verre.»
• «Det går nok over.»
• lange historier om deg selv

Du hjelper mest når du tåler følelsene og lar den andre eie både tempoet og temaet.

Praktisk støtte til en venn som sliter psykisk

Når noen er deprimert eller overveldet, kan hverdagsoppgaver bli vanskelige. Matlaging, rydding, post og avtaler hoper seg opp. Da kan konkret, praktisk støtte være til stor hjelp – uten at du tar over hele ansvaret.

Noen forslag:

• Mat og handling: «Jeg skal på butikken – vil du at jeg handler for deg også?»
  «Jeg lager middag i dag, jeg kan lage litt ekstra.»
• Rydding og struktur: «Skal vi ta kjøkkenet i ti minutter sammen?»
  «Skal vi sortere posten og ta det viktigste?»
• Logistikk: «Vi kan sitte sammen og bestille time hos fastlegen eller psykolog.»
  «Vil du at jeg følger deg dit?»

Å si «si ifra hvis du trenger noe» uttrykker omsorg. Likevel er det ofte vanskelig å benytte seg av når man har det tungt. Konkrete, oversiktlige forslag senker terskelen for å ta imot hjelp.

Samvær og aktiviteter – også uten samtale

Det er lett å tro at man alltid må ha dype samtaler for å være til hjelp. For mange som sliter er det motsatt: samtaler kan være utmattende, mens rolig samvær gir avlasting.

Forslag til lavterskel samvær:

• gå en kort tur uten mål om å «løse noe»
• se en serie eller kamp sammen
• være i samme rom og gjøre hver deres ting
• gjøre en liten, oversiktlig aktivitet sammen

Du kan avdramatisere ved å si:

• «Vi trenger ikke snakke om noe spesielt – jeg kan bare være her.»
• «Vi møtes, og så ser vi an om du orker å prate.»

Slike former for samvær kan redusere ensomhet og hjelpe stressystemet å roe segd.

Selvhjelp for personer som sliter psykisk

Mange som sliter psykisk, har god nytte av selvhjelp – enten som et første steg, som støtte underveis i behandling eller som en måte å gjenopprette rytme og kontroll i hverdagen. Forskning viser at selvhjelp kan redusere symptomer og bedre livskvalitet ved milde til moderate plager. Det handler ofte om grunnleggende ting som faste rutiner, litt mer aktivitet, sosial kontakt, struktur i hverdagen og øvelser som hjelper med å håndtere stress og vanskelige tanker. Mange selvhjelpsprogrammer bygger på de samme prinsippene man møter i kognitiv terapi hos psykolog.

På Bypsykologenes selvhjelpsside har vi samlet nøye utvalgte ressurser og øvelser – fra enkle verktøy for å komme i gang med aktivitet til komplette videoprogrammer for ulike typer psykiske plager. Dere kan bruke siden som et supplement til den støtten du selv gir, eller som et sted dere sammen kan finne øvelser og verktøy når personen du er bekymret for trenger noe konkret å holde seg til. Det er ingen krav eller kostnad knyttet til dette og er fritt for alle å bruke.

For mange som har det tungt, kan det være vanskelig å motivere seg til å bruke selvhjelpsverktøy på egen hånd. Troen på egen mestring, konsentrasjonen og utholdenheten kan være redusert. Her kan du som venn eller pårørende gjøre en forskjell ved å støtte, følge opp og hjelpe personen i gang med et opplegg som passer for dem.

Råd om å søke hjelp for noen som sliter psykisk

Noen situasjoner krever profesjonell støtte. Det kan være vanskelig å ta de første stegene alene, og du kan bidra uten å presse.

I Norge går veien til hjelp ofte via:

• Fastlegen – vurdering, sykmelding og henvisning
• Kommunale lavterskeltilbud – som Rask Psykisk Helsehjelp
• Helsestasjon for barn og ungdom
• Private psykologer
• Akutte tjenester – legevakt, 113 eller lokale kriseteam

Du kan støtte ved å:

• være til stede når personen ringer
• hjelpe med å finne informasjon
• bli med til første time hvis den som sliter ønsker det

Slik støtte kan redusere terskelen for å søke hjelp.

Håndtering av risiko

Det er normalt at mennesker som har det svært vanskelig uttrykker håpløshet eller tanker om at livet er tungt. Dette betyr ikke nødvendigvis akutt fare. Et ønske om å slippe å leve kan være et uttrykk for smerte, ikke for en konkret plan.

Du bør likevel bli mer bekymret dersom du merker ett eller flere av følgende:

• gjentatte eller vedvarende selvmordstanker, eller konkrete planer
• svikt i grunnleggende egenomsorg (mat, drikke, hygiene, barn)
• tydelig forvirring, vrangforestillinger eller psykosesymptomer
• alvorlig rus kombinert med risiko for skade

I slike situasjoner kan du:

• ta samtalen på alvor og spørre mer konkret
• oppmuntre personen til å kontakte legevakt eller fastlege
• tilby å være med – fysisk eller på telefon
• ved akutt fare: ring 113

Det å spørre direkte om selvmordstanker øker ikke risikoen. Mange opplever det som en lettelse at noen tør å spørre.

Hvordan unngå utbrenthet som pårørende

Å støtte noen over tid kan være krevende. Forskning på pårørendebelastning viser økt risiko for stress og nedstemthet når man tar for mye ansvar.

Noen prinsipper:

• Hold fast på rollen din – du er ikke behandler.
• Vær ærlig med deg selv om hvor mye du kan bidra med.
• Ha egne arenaer der du får påfyll.
• Snakk med noen om hvordan du har det hvis du trenger det.

Eksempel på grensesetting:

«Jeg bryr meg om deg og vil fortsette å støtte deg, men akkurat nå trenger jeg en pause. Kan vi snakke videre i morgen?»

Grenser gjør støtten mer bærekraftig – for begge.

Å støtte noen som sliter psykisk – Oppsummering

Når du lurer på hvordan du best kan støtte noen som sliter psykisk, kan du bruke denne sjekklisten:

• Spør hva som faktisk er hjelpsomt.
• Lytt mer enn du forklarer.
• Tilby konkret praktisk støtte.
• Vær sammen uten press.
• Tips om relevante selvhjelpsverktøy.
• Hjelp inn i hjelpeapparatet ved behov.
• Sett grenser – for din og den andres del.
• Søk profesjonell hjelp raskt ved tydelige faresignaler.
• Ta vare på deg selv.

Det aller meste av psykisk støtte i samfunnet gis av venner, familie og kolleger. Det gjør en stor forskjell. Takk for at du bryr deg.